«Dette er som klimasaken»

Det er den tiden på året hvor vi tar våre tette bihuler, såre halser og snørrete unger til fastlegen. «Er det mulig å få noe antibiotika?» vil flere av oss spørre, uten å tenke over alvoret som skjuler seg bak dette hverdagslige spørsmålet.

En septemberdag i 1928. Den 47 år gamle forskeren Alexander Flemming har akkurat kommet hjem fra ferie og er spent på hvordan bakteriekulturene han har forberedt på laboratoriet ved St. Mary’s Hospital har utviklet seg. I en av skålene har det begynt å danne seg mugg. Ren uflaks – soppsporene har antakelig funnet veien fra nabolaboratoriet der soppforskeren Charles J. La Touche muligens har latt døren stå åpen.

Nå registrerer forskeren at muggen – senere identifisert som Penicilium notatum – er i ferd med å bryte ned stafylokokkbakteriene i skåla framfor ham. Hell i uhell: Flemming snublet over nøkkelen til vår tids kanskje største medisinske oppdagelse – det vi i dag kaller antibiotika.

– Bakteriene er smartere enn oss

Antibiotika hjelper ikke bare den såre halsen din når vinteren kommer, men redder millioner av menneskeliv på verdensbasis hvert år. Én av fem kreftpasienter er avhengig av antibiotika som virker, og enkelte kreftformer kan ikke behandles uten.

Tenk om det ikke fantes antibiotika.

Det er dessverre ikke en virkelighetsfjern tanke. Tanken har brydd overlege og professor Dag Berild de siste tjue årene.

– Det har liksom blitt min greie, min livsoppgave, sier han.

Arbeidet består i å bidra til at vi ikke mister vår tids viktigste medisinske verktøy. Forskere og forståsegpåere har varslet katastrofen i en årrekke. Om de verste scenariene brukes begreper som «apokalyptiske tilstander», og skal vi tro beregningene er språkbruken berettiget: I dag dør årlig 700 000 på verdensbasis av resistente mikrober.

I 2050 kan tallet være 10 millioner.

En hvert tredje sekund.

Det er på tide å trekke pusten og sette seg inn i problemet.

– Hva er antibiotikaresistens, og hvordan har problemet oppstått?

– Antibiotikaresistens innebærer at bakteriene ikke lenger slås i hjel av antibiotika. Bakteriene er nemlig smartere enn oss. De er født til å beskytte seg.

– Med en generasjonstid på bare 15-20 minutter har man i løpet av noen uker tusenvis av generasjoner. Når du har kort generasjonstid og blir truet, er det en naturlov at du vil beskytte deg. Hvis bakterier blir truet av et antibiotikum, har de flere måter å forsvare seg på. De endrer arvestoffet sitt og begynner å danne substanser som kan bryte ned antibiotika eller som kan pumpe antibiotika ut av cellen. De kan blokkere bindingen av antibiotika, og de kan spre genene som gir resistens til andre bakterier, forklarer Berild.

For mye av det gode

I sin nobelpristale i 1945 varslet Alexander Flemming selv om risikoen for overforbruk. Han mente at en lege som misbruker antibiotika kan bli moralsk ansvarlig for at et menneske senere dør av resistente bakterier. Allerede i slutten av femtiårene var Verdens helseorganisasjon (WHO) bekymret for overforbruk.

Samtidig hadde industrien gylne tider og pushet vidundermiddelet villig. Snart fant antibiotikaen veien til landbruket.

– Man begynte å bruke lave doser som vekstfremmer på dyr. Men er det noe som er resistensdrivende, er det lave doser over lang tid i uhygieniske omgivelser som fjøs, sier Berild.

Omtrent halvparten av all antibiotikabruk skjer i landbruket. Den andre hovedgrunnen til overforbruk må enkelte leger stå til ansvar for.

– En kollega fikk nylig antibiotika for en vond hals, men legen tittet bare i halsen hennes og tok ingen test?

– Vi leger er jo snille folk og det er nok en del som behandler for «sikkerhets skyld», men det er helt forkastelig. Vi har laget nasjonale retningslinjer. Det er strengt forbudt å gi penicillin til en hals uten å ta en streptokokktest. Det er som å kaste kron og mynt å vurdere om det er streptokokker eller ikke. En hurtigtest viser det i løpet av et par minutter. Hvis legen ikke bruker hurtigtesten er han enten doven eller udugelig, mener Berild.

Han mener legen må holdes mer i tømmene. I dag er det ikke noe krav til at legen skal sette en diagnose på resepten som skrives ut.

– Ifølge internasjonale studier er det, i sykehusene, kun i halvparten av tilfellene at legen skriver hvorfor han gir antibiotika. De slumser med det. Jeg mener at vi med god samvittighet kan tvinge norske leger til å skrive hvorfor de behandler med antibiotika. Man skal ha like stor respekt for å forskrive antibiotika som kreftmedisin.
– Dag Berild

Hvert år dør

700 000

på verdensbasis av resistente mikrober.