Kreftpasienter trenger antibiotika for å overleve kreftbehandling. Vi må ta vare på virksom antibiotika til de som trenger det, både til kreftpasienter og andre alvorlig syke.

Hva kan du gjøre?Vi må begrense bruken av antibiotika slik at vi også i fremtiden kan behandle de som blir alvorlig syke. Det krever innsats fra flere nasjonale og internasjonale institusjoner. Og du og jeg.Antimikrobiell resistens (AMR) oppstår når mikroorganismer som forårsaker infeksjoner overlever behandling som normalt vil drepe dem. For eksempel oppstår antibiotikaresistens når bakterier overlever infeksjonsbehandling med antibiotika.

Kombinasjonen av økende forekomst av antibiotikaresistens og stopp i utvikling av nye antibiotika, kan bli en av verdens største trusler mot folkehelsen. I 2050 kan tallet på dødsfall relatert til antibiotikaresistens stige til 10 millioner. Ett menneske vil dø hvert tredje sekund. Det er viktig at alle tar ansvar for å redusere bruk av antibiotika for å unngå smitte av infeksjoner.

Les gjerne mer om antibiotikaresistens på Helsedirektoratets nettside og hos Folkehelseinstituttet.

Hvordan smitter og spres slike bakterier?

Antibiotikaresistens sprer seg ved at resistente bakterier smitter mellom mennesker, miljøer og andre bakterier. De etablerer seg ofte i den normale bakteriefloraen, for eksempel i tarmen. Personer som smittes, men som ikke blir syke, kalles bærere. Bærere blir sjelden syke selv, men kan smitte andre som er svakere. Folkehelseinstituttet har vist at omtrent én av ti nordmenn er smittet med bakterier som ikke drepes av antibiotika. Resistente bakterier kan skape vanskelige infeksjoner, og vi er spesielt utsatt for slike infeksjoner når immunsystemet er redusert på grunn av annen sykdom som kreft eller behandling som svekker immunsystemet.

Både antallet som er friske bærere av resistente bakterier og antallet pasienter som har infeksjoner med slike bakterier har økt. Det kan du lese mer om her.

På grunn av økt turisme, behandlingsreiser og fritt sykehusvalg sprer bakteriene seg i dag i større grad enn tidligere. Enkelte nordiske studier har ifølge Folkehelseinstituttet vist at så mange som 30 prosent av reisende har blitt smittet med resistente bakterier på vanlige turistreiser uten at de har vært i kontakt med helsetjenesten. Smitten kan bli med hjem etter en ferietur ved at resistente bakterier følger med i kofferten. Smitten kan skje ved direkte kontakt med andre mennesker, men kan også skje via inntak av mat og vann, kontakt med dyr og gjennom smitte fra ulike kilder i miljøet. Pasienter som overflyttes til norsk sykehus etter sykehusopphold i utlandet blir derfor først lagt på isolat for analyse av slike bakterier.

Antibiotika på ramme alvorEn stamcelletransplantasjon, to nye lunger og flere tøffe cellegiftkurer i løpet av fem år. Uten antibiotika som virket hadde ikke Helge Øvreness (25) tålt kreftbehandlingen. Les hans historie her.I disse ferielandene er det mest resistente bakterier.

Pasienter som har en antibiotikaresistent infeksjon, eller som er bærer av resistente bakterier, må på isolat eller enerom når de er på sykehus for å unngå å smitte andre pasienter. Totalmengden av pasienter som etter dagens smitteverntiltak må isoleres vil øke vesentlig, og vi vil få en situasjon der det begynner å bli vanskelig å opprettholde gode smitteverntiltak.

Pasienter som har en antibiotikaresistent infeksjon, eller som er bærer av resistente bakterier, må på isolat eller enerom når de er på sykehus for å unngå å smitte andre pasienter. Totalmengden av pasienter som etter dagens smitteverntiltak må isoleres vil øke vesentlig, og vi vil få en situasjon der det begynner å bli vanskelig å opprettholde gode smitteverntiltak.

Konsekvenser for kreftpasienter

At antibiotika ikke virker på resistente bakterier, har svært stor betydning for kreftbehandling, og vil bli enda viktigere framover.

I forbindelse med kreftbehandling trenger omtrent én av fem pasienter antibiotika. I Norge oppgir Oslo Universitetssykehus at 20 prosent av deres pasienter får antibiotika i forbindelse med kreftbehandling. Noen kreftsykdommer kan faktisk ikke behandles uten antibiotika, som dagens behandling av pasienter med akutt leukemi og benmargskreft (myelomatose).

Den største trusselen mot kreftbehandlingLes vår generalsekretær, Anne Lise Ryels blogg om antibiotikaresistens

I dag overlever sju av ti kreftpasienter i Norge. Hvordan blir det i fremtiden?

Antibiotikaresistente bakterier vil sette kreftbehandlingen flere tiår tilbake i tid, samtidig som antall krefttilfeller vil øke i årene som kommer. Det vil gi høyere dødelighet, vanskeligere og dyrere behandling og flere bivirkninger og seneffekter. Flere behandlingsmuligheter vil også forsvinne helt.

Antibiotikaresistens vil også få store konsekvenser ved at samværet med helsepersonell og pårørende i stor grad vil bli preget av «gule frakker», enerom og isolat.

Leger uten våpenIngen medikamenter har reddet flere menneskeliv enn antibiotika, men et stort overforbruk av antibiotika har ført til en global pandemi av antibiotikaresistens. På tross av dette, utvikles det ikke lenger nye antibiotika. Les mer her.

Hvordan påvirker antibiotikaresistens de ulike behandlingsmetodene?

Bakterielle infeksjoner er en av de vanligste komplikasjonene for kreftpasienter. Svekket immunsystem og infeksjoner kan være livstruende ved alvorlig sykdom. I forbindelse med kirurgiske inngrep trenger mange antibiotika for å behandle sårinfeksjoner. Stråleterapi og cellegift dreper ikke bare kreftcellene, men også celler som er en del av vårt forsvar mot infeksjoner. Det fører til at pasienter som får strålebehandling eller cellegift ofte får infeksjoner og trenger antibiotika. Transplantasjoner og immunterapi er også umulig å gjennomføre uten å gi antibiotika.

Enkelte behandlingsmuligheter vil forsvinne helt, blant annet:

  • Behandling for akutt leukemi er ikke mulig å gjennomføre dersom det ikke finnes virksom antibiotika. Dette gjelder for rundt 200 til 250 voksne pasienter hvert år i Norge.
  • I Norge fikk rundt 50 barn mellom 0 og 15 år akutt leukemi i 2015 – disse vil ikke kunne få dagens behandling uten antibiotika.
  • Kreftsykdom som behandles med høydose autolog stamcellestøtte (HMAS), slik som benmargskreft, utføres på 150 til 200 pasienter hvert år i Norge. I tillegg kommer allogen stamcelletransplantasjon med omtrent 120 til 130 voksne og barn.
  • Kreftdiagnostisering blir krevende: Allerede uttrykkes det stor bekymring for at prostatabiopsi kan være farlig dersom en pasient er bærer av antibiotikaresistente bakterier i tarmen.

WHO advarer: verden kan gå tom for effektiv antibiotika

WHO har nå identifisert tolv ulike farlige bakterier som i økende grad blir resistente mot eksisterende antibiotika. Noen av disse gir vanlige infeksjoner som lungebetennelse og urinveisinfeksjoner. Det er svært viktig med nye medisiner og behandlinger. Det  utvikles for få nye medikamenter og nye behandlingsformer i dag. Ved siden av utvikling og produksjon av nye medikamenter, viser WHO til betydningen av samarbeid for å forebygge og kontrollere infeksjoner og å sikre riktig bruk av eksisterende antibiotika. Riktig bruk må sikres i human-, dyre- og landbrukssektor.

– Dette har blitt min livsoppgaveProfessor Dag Berild har advart mot antibiotikaresistens i årevis. Han mener det er et av verdens tre største helseproblemer.

Hvorfor er det ikke kommet nye legemidler?

Det tar lang tid og er svært dyrt å finne frem til nye legemidler – bare den kliniske utprøvingen kan ta opptil ti år. For legemiddelindustrien er det i dag ikke lønnsomt å lage helt nye antibiotika, både fordi antibiotikakurene er korte og fordi nye antibiotika konkurrerer med produkter som i dag er ganske billige. Det vil også være et ønske om at færrest mulig skal ta i bruk nye antibiotika, for å hindre at det utvikles resistente bakterier også mot de nye typene. Eksisterende antibiotika skal brukes først og nye typer kun brukes som en reserve.

Hvorfor det ikke utvikles ny antibiotika ble også diskutert under Arendalsuka i fjor. Der viste legemiddelindustrien til at det må etableres en økonomisk ordning som gjør at de vil forske fram ny antibiotika.

Fram til vi har nye antibiotika og teknologiske løsninger på smitte og infeksjonsspredning må vi fortsette å bruke det som er tilgjengelig. Vi må imidlertid begrense bruken, samt bruke riktig antibiotika som kun dreper sykdomsbakterien. Det er viktig med en samlet internasjonal innsats fra myndigheter, organisasjoner og industri for å finansiere utviklingen av nye medikamenter, teknologi og andre metoder for å stanse utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier.

Var denne siden nyttig?