I dagens Norge er det mer enn 300 000 personer som har hatt kreft, eller som lever med kreftsykdom. Kunnskapen om de sosiale og personlige sidene ved det å overleve en kreftsykdom er likevel begrenset. Vekker alle former for kreft, bivirkninger av behandlingen eller senvirkninger like mye empati? Hvilket språk er tilgjengelig for dem som rammes? Hvem setter dagsorden for hvordan sykdom generelt, og kreft spesielt, tas opp offentlig? Hvilke stemmer blir hørt? Og hvordan kan kreftoverlevere i større grad forstås og møtes på̊ egne premisser?