Om prostatakreft

Halvparten av prostatakrefttilfellene i Norge oppdages tilfeldig. Bli kjent med faresignalene, symptomene og behandlingen av sykdommen som rammer nær 5000 menn hvert år.

Prostatakjertel. Illustasjon.

Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen eller prostata, som sitter like under urinblæren hos menn. Sykdommen rammer først og fremst eldre menn og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Det er sjeldent at menn under 50 år får denne krefttypen.

I 2018 fikk 4848 menn prostatakreft i Norge. Denne kreftformen er den som rammer flest menn og flest totalt i Norge, uavhengig av kjønn.

Rundt én av åtte menn vil få påvist prostatakreft i løpet av sin levetid. Det var over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2016 som på 1950-tallet, og antallet tilfeller øker i alle aldersgrupper. Antall tilfeller av prostatakreft er beregnet å øke med godt over om lag 40 prosent frem mot 2030 – til totalt over 7 000 rammede hvert år.

 

Hvem får prostatakreft?

Det er ingen fasitsvar på hvorfor noen menn utvikler prostatakreft og andre ikke. Men det viser seg at alder, arv, hormoner, miljø og livsstil kan ha betydning for utvikling av sykdommen.

Menn fra familier der flere nære slektninger har hatt sykdommen, eller to har fått prostatakreft før fylte 60, kan ha en økt risiko for prostatakreft. Har en mann noen i familien med feil på BRCA2-genet eller flere tilfeller av bryst- og/eller eggstokkreft hos yngre slektninger, kan han ha økt risiko for prostatakreft.

Er man i noen av disse gruppene, bør man ta kontakt med fastlegen og be om vurdering for oppfølging av genetisk veileder.

Hvilke symptomer skal jeg se etter?

Mange oppdager ikke prostatakreft i den tidlige fasen. Prostatakreft i tidlig stadium gir ingen symptomer. Først når svulsten påvirker urinavløpet, vil pasienten få lokale symptomer som ved godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi).

Når svulsten bare er lokalisert i prostata kan det gi symptomer som:

  • Treg vannlating
  • Tynn og svak urinstråle
  • Vanskelig å tømme urinblæren fullstendig

Behandling av prostatakreft

  • Aktiv overvåkning (active surveillance)
  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Hormonbehandling
  • Cellegift

Behandling av prostatakreft vil ofte ha bivirkninger og konsekvenser som kan påvirke helse og livssituasjon. Det er viktig at du og legen din har god kommunikasjon før behandlingen starter. Still spørsmål når noe er uklart og når du lurer på noe.

Avgjørende faktorer for valg av behandlingstype er i hovedsak:

  • Kreftcellenes aggressivitet, veksthastighet
  • Om svulsten er begrenset til selve prostatakjertelen eller har spredt seg
  • Alder og allmenntilstand
  • Andre tilleggssykdommer

Disse faktorene vil også påvirke om behandlingen som velges vil ha helbredelig (kurativ) eller lindrende hensikt.

Det forskes stadig for å kunne individualisere behandlingen til hver enkelt pasient. Dette for å unngå behandlinger med bivirkninger som går ut over livskvaliteten og likevel ikke gir økt overlevelse. Enkelte menn vil ha et bedre liv med ingen behandling, men tett oppfølging.

Les mer om behandling av prostatakreft hos Kreftforeningen.

Hvordan blir livet etter behandling?

All behandling gir bivirkninger i forskjellig grad. Noen får urinlekkasjer, ereksjonsproblemer eller hetetokter. Nedsatt seksuell lyst er også en vanlig konsekvens av sykdommen og behandlingen.

Mange opplever at livet endrer seg, både mentalt og fysisk, i forbindelse med kreft og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vare i lang tid etter behandling er avsluttet.


Behandlingsvalg og konsekvenser: Behandling av prostatakreft kan medføre bivirkninger og senskader. Lær mer om behandling og følgene av den.


Er prostatakreft arvelig?

Jo flere i familien som har hatt prostatakreft, og jo yngre disse har vært ved diagnose, jo større risiko for prostatakreft har en mann. Det er satt konkrete kriterier for når det bør tilbys spesiell genetisk vurdering og eventuell oppfølging med kontroller.

Menn fra familier der tre slektninger har hatt sykdommen eller to har fått prostatakreft før fylte 60, bør vurderes for om de kan ha en økt risiko for prostatakreft. Årlig PSA-prøve bør i disse tilfellene gjøres fra 50-årsalderen eller før, avhengig av alderen til familiemedlemmene som har hatt prostatakreft.

Alle tall er hentet fra Kreftregisteret.

Støtt kampen mot prostatakreft

Norges største kreftform rammer kun menn. I år får omlag 5 000 menn i Norge prostatakreft. I 2030 kan 7 000 rammes. Vi trenger mer forskning, og du kan hjelpe.

Kjøp sløyfen
Tre menn går framover, en titter bakover.3 MINUTTERS TEST

Bør du bekymre deg?

Ta quizen
Om prostatakreftOM PROSTATA

Til nytte eller besvær?

Les mer
Ofte stilte spørsmål om prostatakreftOFTE STILTE SPØRSMÅL

Finn svar på det du lurer på

Les mer