Om prostatakreft

Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen eller prostata, som sitter like under urinblæren hos menn. Sykdommen rammer først og fremst eldre menn og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Det er sjeldent at menn under 50 år får denne krefttypen.

I 2016 fikk 5 118 menn prostatakreft i Norge. Denne kreftformen er den som rammer flest menn og flest totalt i Norge, uavhengig av kjønn. Prostatakreft stod for omtrent én av seks nye krefttilfeller i 2016.

Rundt én av åtte menn vil få påvist prostatakreft i løpet av sin levetid. Det var over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2016 som på 1950-tallet, og antallet tilfeller øker i alle aldersgrupper. Antall tilfeller av prostatakreft er beregnet å øke med godt over 40 prosent frem mot 2030 – til totalt over 7 000 rammede hvert år.

Den er omtrent like stor som en valnøtt og veier det samme som en liten tomat. Er prostataen bare en plage? Lær mer om den livsviktige kjertelen!

Hvem får prostatakreft?

Det er ingen fasitsvar på hvorfor noen menn utvikler prostatakreft og andre ikke. Men det viser seg at alder, arv, hormoner, miljø og livsstil kan ha betydning for utvikling av sykdommen.

Menn fra familier der flere nære slektninger har hatt sykdommen, eller to har fått prostatakreft før fylte 60, kan ha en økt risiko for prostatakreft. Har en mann noen i familien med feil på BRCA2-genet eller flere tilfeller av bryst- og/eller eggstokkreft hos yngre slektninger, kan han ha økt risiko for prostatakreft.

Er man i noen av disse gruppene, bør man ta kontakt med fastlegen og be om vurdering for oppfølging av genetisk veileder. 

Hvilke symptomer skal jeg se etter?

Mange oppdager ikke prostatakreft i den tidlige fasen. Flere av symptomene kan isolert sett være ufarlige og være de samme som for andre sykdommer. Og det er ikke alle menn som får alle symptomene samtidig. Typiske symptomer kan være:

  • Tynn og svak urinstråle
  • Hyppig vannlating
  • Vanskelig å tømme urinblæren
  • Blod i urinen
  • Smerter i rygg og skjelett

Hvordan blir livet etter behandling?

All behandling gir bivirkninger i forskjellig grad. Noen får urinlekkasjer, ereksjonsproblemer eller hetetokter. Nedsatt seksuell lyst er også en vanlig konsekvens av sykdommen og behandlingen.

Mange ringer Kreftlinjen om potensproblemer etter behandling. "Denne er ikke min", tenkte Tor Heimdal (57).

Mange opplever at livet endrer seg, både mentalt og fysisk, i forbindelse med kreft og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Er prostatakreft arvelig?

Jo flere i familien som har hatt prostatakreft, og jo yngre disse har vært ved diagnose, jo større risiko for prostatakreft har en mann. Det er satt konkrete kriterier for når det bør tilbys spesiell genetisk vurdering og eventuell oppfølging med kontroller (PSA).

Menn fra familier der tre slektninger har hatt sykdommen eller to har fått prostatakreft før fylte 60, bør vurderes for om de kan ha en økt risiko for prostatakreft. Årlig PSA-prøve bør i disse tilfellene gjøres fra 50-årsalderen eller før, avhengig av alderen til familiemedlemmene som har hatt prostatakreft.

Les mer om prostatakreft og arvelighet.

Pårørende?

Vi reagerer forskjellig når kreft rammer noen vi er nære. På kreftforeningen.no kan du lese mer om å takle hverdagen som pårørende til en med kreft.

Vi trenger mer forskning på prostatakreft!

Forskning redder liv! I dag overlever flere enn noen gang prostatakreft. Likevel mister vi fremdeles tre menn hver eneste dag som følge av sykdommen. 

Med mer forskning vil vi redde flere. Du kan hjelpe - gi en gave til den livsviktige forskningen i dag! 

Sikker betaling med Nets