Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen eller prostata, som sitter like under urinblæren hos menn. Sykdommen rammer først og fremst eldre menn og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Det er sjeldent at menn under 50 år får denne krefttypen.

I 2017 fikk 4983 menn prostatakreft i Norge. Denne kreftformen er den som rammer flest menn og flest totalt i Norge, uavhengig av kjønn.

Rundt én av åtte menn vil få påvist prostatakreft i løpet av sin levetid. Det var over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2016 som på 1950-tallet, og antallet tilfeller øker i alle aldersgrupper. Antall tilfeller av prostatakreft er beregnet å øke med godt over 40 prosent frem mot 2030 – til totalt over 7 000 rammede hvert år.


Prostata – til nytte eller besvær? Den er omtrent like stor som en valnøtt og veier det samme som en liten tomat. Lær mer om den livsviktige kjertelen!


Hvem får prostatakreft?

Det er ingen fasitsvar på hvorfor noen menn utvikler prostatakreft og andre ikke. Men det viser seg at alder, arv, hormoner, miljø og livsstil kan ha betydning for utvikling av sykdommen.

Menn fra familier der flere nære slektninger har hatt sykdommen, eller to har fått prostatakreft før fylte 60, kan ha en økt risiko for prostatakreft. Har en mann noen i familien med feil på BRCA2-genet eller flere tilfeller av bryst- og/eller eggstokkreft hos yngre slektninger, kan han ha økt risiko for prostatakreft.

Er man i noen av disse gruppene, bør man ta kontakt med fastlegen og be om vurdering for oppfølging av genetisk veileder.

Hvilke symptomer skal jeg se etter?

Mange oppdager ikke prostatakreft i den tidlige fasen. Prostatakreft i tidlig stadium gir få, eller ingen, symptomer. Først når svulsten påvirker urinavløpet, vil pasienten få lokale symptomer som ved en godartet, forstørret prostata.

Symptomer

  • Tynn og svak urinstråle
  • Hyppig vannlating
  • Vanskelig å tømme urinblæren
  • Blod i urinen eller sædvæsken
  • Smerter i rygg og skjelett
  • Allmennsymptomer som tretthet og vekttap

Hvordan blir livet etter behandling?

All behandling gir bivirkninger i forskjellig grad. Noen får urinlekkasjer, ereksjonsproblemer eller hetetokter. Nedsatt seksuell lyst er også en vanlig konsekvens av sykdommen og behandlingen.

Mange opplever at livet endrer seg, både mentalt og fysisk, i forbindelse med kreft og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vare i lang tid etter behandling er avsluttet.


Behandlingsvalg og konsekvenser: Behandling av prostatakreft kan medføre betydelige bivirkninger og senskader. Lær mer om behandling og følgene av den!


Er prostatakreft arvelig?

Jo flere i familien som har hatt prostatakreft, og jo yngre disse har vært ved diagnose, jo større risiko for prostatakreft har en mann. Det er satt konkrete kriterier for når det bør tilbys spesiell genetisk vurdering og eventuell oppfølging med kontroller (PSA).

Menn fra familier der tre slektninger har hatt sykdommen eller to har fått prostatakreft før fylte 60, bør vurderes for om de kan ha en økt risiko for prostatakreft. Årlig PSA-prøve bør i disse tilfellene gjøres fra 50-årsalderen eller før, avhengig av alderen til familiemedlemmene som har hatt prostatakreft.

Ofte stilte spørsmål om prostatakreft


Råd fra fagfolk: Kreftforeningen har spesialsykepleiere, jurister og sosionomer som kan svare deg. Du når oss på telefon, e-post og chat. Snakk med oss om kreft


Pårørende? Vi reagerer forskjellig når kreft rammer noen vi er nære. På kreftforeningen.no kan du lese mer om å takle hverdagen som pårørende.


 

Støtt Blå SløyfeNorges største kreftform rammer kun menn. I år får 5000 menn i Norge prostatakreft. I 2030 kan 7000 rammes. Vi trenger mer forskning – og du kan hjelpe!
Var denne siden nyttig?