«Utfordringen i dag er at vi både over- og underdiagnostiserer prostatakreft. Vi sliter med å treffe blink.»Det sier Andreas Stensvold, kreftlege og avdelingsleder ved kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold.

Han slår fast at det hvert år dør godt over tusen menn av prostatakreft i Norge, og at det tyder på at en del som burde fått behandling, ikke får det. Samtidig vet vi at mange menn blir overbehandlet og påført unødvendige bivirkninger i tilfeller hvor sykdommen ikke ville utviklet seg. Det skjer fordi legen ikke med stor nok presisjon kan fastslå hvem som skal, og hvem som ikke skal ha behandling.

Stensvold er imidlertid ikke entydig negativ til dagens diagnoseverktøy.

– Vi har en blodprøve – PSA – som er omdiskutert, men som etter min mening har bidratt til å unngå masse lidelse. Den har bidratt til at vi oppdager prostatakreft mye, mye tidligere. Her hjemme er det omkring 5000 som får sykdommen hvert år, og såpass mange som 500 som har spredning på diagnosetidspunktet. Og de er jo i en veldig, veldig alvorlig situasjon. Samtidig er det ikke grunnlag for å bruke PSA i massescreening. Til det er testen for dårlig, og hvis vi gjorde det ville det resultere i massiv overbehandling, sier han.

Stensvold minner om at poenget med all diagnostisering er å fange opp de som kommer til å dø av sin sykdom, eller som kommer til å få mange plager av sykdommen.

Nye diagnoseverktøy

Det pågår mange studier som tar sikte på å finne en arvtaker, eller et supplement til PSA-testen. En av dem er Sthml3–studien (Stockholm-3) som har utviklet en blodprøve som måler seks ulike proteiner, blant andre PSA, og som gir informasjon basert på en rekke genetiske markører og kliniske data. Studien utreder dessuten hvordan man kan bruke MR i forbindelse med biopsi for slik å få ut mer presise vevsprøver fra prostata.  Studien, som også norske pasienter deltar i, kan vise til gode resultater, og Stensvold har tro på at en kombinasjon av Sthlm3-testen med genteknologi og nye markører vil gi gode resultater. Særlig kan stadig mer avansert MR-teknologi gi bedre presisjon og mindre lidelse. I dag er det slik at dersom en rektal undersøkelse og/eller en PSA-undersøkelse indikerer fare på ferde, så må det hentes ut vevsprøver fra prostata for ytterligere undersøkelse. En slik biopsi er ubehagelig og dessuten ikke uten risiko.

– Når vi tar biopsier i dag så går vi gjennom «kloakksystemet». Via endetarmen tar vi 12 biopsier av prostata. Legen stikker blindt i håp om å treffe, men har ingen holdepunkter for om han har truffet midt i en svulst eller midt mellom to svulster. I et kloakksystem er det også lett å se for seg at man kan dytte bakterier inn der man stikker. Det kan fort bli alvorlig. Risikoen for infeksjon ved biopsier er på enkelte sykehus oppe i 6-7 prosent, og vi har dessverre også tilfeller av dødsfall etter biopsier der multiresistente bakterier har vist seg umulig å knekke, sier Stensvold.

Han tror at resultatet av stadig bedre MR-tolkning kan være at man etter hvert ikke trenger å ta biopsier, eller i hvert fall at man kan unngå de aller fleste. Slik vil man også unngå betydelig lidelse. Stensvold tror på flere viktige gjennombrudd i nær framtid.

– Stockholm 3 er lovende, og flere andre forskningsmiljøer ser på andre biomarkører, det vil si spesifikke molekyler som fungerer som kjennetegn ved svulsten, for eksempel i urin. I løpet av 5-6 år har vi nok et mye, mye bedre verktøy. Da kan vi oppnå å treffe den gruppa vi faktisk ønsker å behandle, sier kreftlegen.

– Og da vil vi, sakte men sikkert, se at tallene snur?

– Ja, absolutt, det er det som er målet.

Behov for mer forskning

– Hvorfor er vi ikke i mål med å utvikle et tilfredsstillende diagnoseverktøy for prostatakreft?

– Det handler nok om at vi ikke har vært flinke nok til å forske på prostatakreft. Når vi ser på utdeling av midler så har jo ikke prostatakreftforskning fått så mye de siste årene. I Norge har vi vært relativt svake på forskning, med unntak av noen ytterst få miljøer. Vi har mange svært dyktige forskere, men jeg tror ikke vi har vært flinke nok til å koordinere oss og samarbeide, mener Stensvold.

Den livsviktige fingeren

Et samlet norsk prostatakreftmiljø er enig om at PSA er en upresis metode og håper på et bedre verktøy. Inntil det skjer er det viktig å finne riktig nisje for bruk av PSA, mener kreftlegen.

– Vi prøver å få til en stor studie i Norge hvor vi vil se på alle PSA-prøver som er tatt og koble dem med data fra Kreftregisteret, Reseptregisteret og andre data for å se hva som kjennetegner PSA og i hvilke sammenhenger det er en god metode. Noen mener at PSA er en prøve vi ikke bør benytte, men det er et syn jeg ikke støtter. Samtidig er det viktig å minne om at PSA er en test man skal ta kun etter en grundig diskusjon med pasientene, sier han, og minner om at vi ikke må glemme den viktigste undersøkelsen av dem alle.

– Fingeren først, deretter PSA, pleier jeg å si, sier han og løfter en hånd i været.

Stensvold peker på at det er en utfordring ut fra tilgjengelig data å vite hvorvidt fastlegen har gjennomført en rektal undersøkelse av prostata, og mener at norske leger oftere må ty til en rektal undersøkelse. Samtidig mener han at også mannen selv må ta ansvar, og kort og godt manne seg opp.

«Vi menn må lære å dra ned buksa. Kvinner går til gynekologen, og det er ti ganger verre. La doktoren kjenne deg i endetarmen – da kan han også bli oppmerksom på eventuelle andre plager.»Stensvold minner om at fingeren fortsatt er avgjørende for å stadfeste den mest aggressive formen for kreft.

– I de mest aggressive tilfellene er det ofte ingen stigning på PSA i det hele tatt, de må man kjenne med fingeren. Det sier også litt om kompleksiteten rundt PSA.

– Blå sløyfe er kjempeviktig!

Det finnes ikke ett enkelt budskap til menn når temaet er prostatakreft. Det gjelder å lytte til kroppen og lære seg faresignalene – ikke løpet av sted til legen og få seg testet. Ikke desto mindre tror Stensvold at den blå sløyfa har livets rett.

– Fokus på menns helse og prostata er veldig, veldig bra. Etter fjorårets aksjon assosierte godt over 50 prosent Blå sløyfe med prostata, forteller han.

Han mener kampanjen, med nøktern informasjon framfor enkle budskap, kan gi sårt tiltrengt kunnskap om prostatakreft, og minner om alvoret som Blå sløyfe-aksjonen forvalter.

– Det har vært et munnhell lenge at prostatakreft er en sykdom menn dør med, og ikke en sykdom de dør av. Det språket må vi slutte med. Vi må klare å nyansere bildet, og det tror jeg Blå sløyfe kan bidra med.

Les også: Å skille de snille fra de slemme

 

Støtt Blå SløyfeNorges største kreftform rammer kun menn. I år får 5000 menn i Norge prostatakreft. I 2030 kan 7000 rammes. Vi trenger mer forskning – og du kan hjelpe!
Var denne siden nyttig?