Ulike behandlingsmetoder har ulike konsekvenser, og du må sammen med legen din velge hvilken behandling du skal ha. Både kreftcellenes aggressivitet, om kreften har spredd seg, alder og allmenntilstand påvirker hvilken behandlingstype som passer for deg.

Kirurgi

Det kalles «radikal prostatektomi» og betyr at hele prostatakjertelen fjernes. Normalt fjernes også sædblærene, og noen ganger også lymfeknutene. Dette er en helbredende behandling hvor målet er å gjøre deg helt frisk igjen. I tillegg til vanlig åpen kirurgi, benytter noen sykehus såkalt kikkhullskirurgi hvor roboter tas i bruk. Kirurgi utføres når kreften er i selve prostatakjertelen.

Strålebehandling

I likhet med kirurgi utføres strålebehandling med helbredende hensikt – for å gjøre deg frisk. Ofte utføres en operasjon i forkant av strålebehandlingen for å fjerne lymfeknutene og sjekke om det er kreftceller i disse også. I tilfelle velges en annen behandling enn stråling. Utvendig strålebehandling er den vanligste metoden og gis fem dager i uken i en periode over syv til åtte uker. Ved innvendig strålebehandling plasseres strålekilden i prostatakjertelen.

Strålebehandling kan også gis som lindrende behandling, gjerne i kombinasjon med annen behandling.

Hormonbehandling

Kreftcellene som oppstår i prostatavev trenger hormonet testosteron for å utvikle seg. Derfor gis det noen ganger sprøyter eller tabletter for å redusere testosteronnivået i blodet. Denne behandlingen gir god smertelindring og hindrer kreftutviklingen, som dermed gir lengre levetid.

Aktiv overvåking

Å ikke gjøre annet enn å følge nøye med er også en behandling. Aktiv overvåking er et alternativ når svulsten i prostatakjertelen vokser langsomt. Dette innebærer kontroller med PSA-prøver og vevsprøver. Pasienten skal da følges opp av en urolog og kun behandles hvis svulsten viser tegn til å utvikle seg.

Cellegift

Nye studier har vist at cellegift kan stanse kreftutviklingen for en periode. Det har ført til at det nå brukes flere typer cellegift. Noen ganger får pasienten cellegift intravenøst på sykehuset, og andre ganger kan den tas som tabletter hjemme.

Cellegift i kombinasjon med strålebehandling er også en mulighet. Cellegift gis ved spredning og der hormonbehandlingen ikke har effekt. Cellegift regnes som livsforlengende behandling og er ikke helbredende.

Mulige konsekvenser av prostatakreft og behandling

Både kirurgi, strålebehandling og hormonell behandling gir bivirkninger i forskjellig grad.

Noen av de som får operert ut prostatakjertelen får vannlatingsproblemer, men de fleste vil gradvis bevare kontrollen over vannlatingen. Bekkenbunnstrening kan øke evnen til å kontrollere urinlekkasje. Det ser ut til at slik trening også kan hjelpe dersom man har ereksjonsproblemer. Har du langvarig lekkasje utover ett år, kan operasjon av kunstig lukkemuskel vurderes.

Vel halvparten av de som behandles med hormonpreparater plages med hetetokter. For mange er dette verst i begynnelsen av behandlingen. Snakk med legen din for å få medisiner mot plagene.

Impotens og manglende seksuell lyst er ofte en konsekvens av sykdom og behandling. Snakk med helsepersonell dersom dette gjelder deg. De fleste større sykehus har også sexologer. Spør etter samtale med sexolog.

Yteevne og energinivå kan også bli redusert. Dette kan igjen gå ut over arbeidsevne og seksualliv.

Mange kreftrammede overlever sykdommen, men blir ikke friske. Les mer om senskader på kreftforeningen.no.

Beslutningsstøtteverktøy

En nasjonal digital tjeneste for pasienter med prostatakreft ble lansert i 2016 og ligger klar til bruk på helsenorge.no/samvalg. Den skal legge til rette for samvalg mellom pasient og lege. Slik blir det enklere for pasienter med prostatakreft å finne best behandling ut fra egen livssituasjon. Her får man også anledning til å reflektere over egne ønsker. Verktøyet kan brukes før, under og etter konsultasjon.


Råd fra fagfolk: Kreftforeningen har spesialsykepleiere, jurister og sosionomer som kan svare deg. Du når oss på telefon, e-post og chat. Snakk med oss om kreft


Pårørende? Vi reagerer forskjellig når kreft rammer noen vi er nære. På kreftforeningen.no kan du lese mer om å takle hverdagen som pårørende.


 

Støtt Blå Sløyfe Norges største kreftform rammer kun menn. I år får 5000 menn i Norge prostatakreft. I 2030 kan 7000 rammes. Vi trenger mer forskning – og du kan hjelpe!
Var denne siden nyttig?