Hva er symptomene på prostatakreft?

Prostatakreft i tidlig stadium gir ingen symptomer. Først når svulsten påvirker    urinavløpet, vil pasienten få lokale symptomer som ved godartet forstørret prostata. Når svulsten bare er lokalisert i prostata kan det gi symptomer som:

  • treg vannlating
  • tynn og svak urinstråle
  • vanskeligheter med å tømme blæren fullstendig

Les mer på prostatakreft.no/symptomer


Hvordan kan man sjekke seg for prostatakreft? Og hvor ofte bør man gjøre det?

For å finne ut om en mann har prostatakreft og i hvilket stadium sykdommen er, må det tas blodprøver, «fingerprøven», prøver av prostata¬kjertelen (biopsi) og billedundersøkelser av prostatakjertelen og andre organer.

Alder og arv har en sikker betydning for ut­vikling av prostatakreft. Hormoner, miljø, kost, livsstil og yrke ser også ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.

Menn fra familier der tre eller flere nære slektninger har hatt sykdommen, eller to har fått prostatakreft før fylte 60, har økt ri­siko for prostatakreft. Årlig PSA-prøve bør i disse tilfellene gjøres fra 50-årsalderen eller helst 10–15 år før yngste slektning med påvist prostatakreft fikk diagnosen.

Dersom en mann har noen i familien med kjent feil på BRCA2-genet, eller opphopning av bryst- og/eller eggstokkreft hos yngre slektninger, kan han ha økt risiko for       prostatakreft. I slike tilfeller bør årlig PSA-måling vurderes fra 40-årsalderen. Det anbefales da oppfølging av genetisk veileder ved en genetisk avdeling med eventuelt gentesting av BRCA2.

Les mer om prostatakreft på kreftforeningen.no


Hva kan jeg gjøre for å unngå å få prostatakreft?

Det er umulig å si at om du tar en del forholdsregler, så unngår du prostatakreft. Det finnes noen råd som er gode i forhold til forebygging av kreft, men det finnes ingen garanti for å unngå kreft! Det er fem ting du kan gjøre:

  1. Spis sunt og variert: Et kosthold rikt på frukt og grønnsaker er bra for kroppen og forebygger ikke bare kreft, men også hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Unngå fet mat, men spis mye fisk og mat som inneholder omega-3 fettsyrer. Høyt kjøttinntak er også en risikofaktor for prostatakreft.
  2. Begrens alkoholforbruket: Dette betyr generelt ikke mer enn to alkoholenheter (to glass vin, to øl eller to drinker) per dag.
  3. Unngå å bli overvektig: Selv om det ikke er påvist noen direkte sammenheng mellom overvekt og prostatakreft, har overvektige mennesker i vår del av verden en større risiko for kroniske sykdommer. Overvekt øker også risikoen for kreft generelt.
  4. Hold deg i fysisk aktivitet: Få opp pulsen og svett litt. Menn som er fysisk aktive, får sjeldnere konstatert prostatakreft med spredning enn de som ikke er det.
  5. Dropp røyken: All bruk av tobakk er helseskadelig. Det er påvist sammenheng mellom røyk og forekomst av en lang rekke forskjellige kreftformer. Det finnes ikke sikre beviser for at tobakk øker risiko for å utvikle prostatakreft, men det er gode holdepunkter for at dødeligheten av prostatakreft er høyere, og tilbakefallsfaren etter behandling er høyere hos røykere. Det finnes ingen beviser for at snusbruk øker kreftfaren.

Hvordan blir prostatakreft diagnostisert?

Prostatabiopsien er viktig for å få bekreftet om det er kreft eller ikke i prostata. I tillegg blir det tatt blodprøver og billedundersøkelser, bl. a. for å se om sykdommen bare er i prostata eller om den har spredd seg til andre deler av kroppen. Slike undersøkelser er:

MR (magnetisk resonans) benyttes for å undersøke prostatakjertelen og eventuell spredning til skjelettet og lymfeknuter. MR er en bildeframstilling av prostata og omliggende vev laget ved hjelp av en datamaskin og et høyenergisk magnetfelt. MR benyttes nå flere steder også som biopsiveiledning.

Skjelettscintigrafi er bilder tatt ved bruk av radioaktive isotoper (kontrast) som gis i blodårene før undersøkelsen for å påvise eventuell spredning til skjelettet. Det avhenger av risikogruppe og PSA-verdi hvorvidt denne undersøkelsen er nødvendig.

PET/CT brukes ved utredning av prostatakreft ved noen sykehus i Norge, men ikke som standardundersøkelse.


Hva er PSA?

PSA er en blodprøve som måler konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen i blodet og kan tas av fastleger når pasienten ønsker det. Dersom du ønsker å ta en PSA-prøve, skal legen informere om testen og konsekvensene dersom den er forhøyet. Blodprøven øker både ved prostatakreft og ved godartede sykdommer i prostata. Av den grunn vil PSA alene ikke nødvendigvis være ensbetydende med prostatakreft. Noen ganger kan man også ha en helt normal PSA-test og likevel diagnostiseres som en aggressiv prostatakreft.

Les mer om prostatakreftscreening på kreftforeningen.no


Betyr høy PSA verdi at jeg har prostatakreft?

Nei, ikke nødvendigvis. PSA er et enzym som produseres i overflatecellene på prostatakjertelen. Enzymet skilles ut i væsken fra prostata og gjør at sæden ikke klumper seg. Normalt finner man svært lave nivåer av PSA i blodet. Ved ulike tilstander som rammer prostata, vil man se en økning av mengden PSA i blodet. Dette kan forklares ved at de ulike tilstandene fører til at PSA lekker ut fra prostata.

I tillegg til prostatakreft kan forhøyet PSA kan også bety at det er betennelse i prostata, at det er godartet vekst av kjertelvev


Hva er en prostatabiopsi (vevsprøve)?

Å få tatt en prostatabiopsi betyr at en skal ta ut prøver av prostatakjertelen. Vevsprøvene blir tatt ved hjelp av ultralyd og en tynn nål som føres via endetarmen og inn i prostatakjertelen. Det tas ut flere prøver som senere undersøkes i mikroskop for å se om de inneholder kreftceller. Noen urologer bruker nå MR undersøkelser (Magnetkamera) av prostata for å hjelpe dem med å undersøke mistenksomme deler av prostata.

Undersøkelsen gjøres i lokalbedøvelse og medfører som regel lite smerter, men kan oppleves noe ubehagelig. Det gis antibiotika før undersøkelsen for å forebygge infeksjon i etterkant.


Hva er Gleasonscore?

Den amerikanske patologen Donald F. Gleason, standardisert i 1966 et graderings system som gjenspeiler hvor hissig prostatakreften er. Kreftcellenes aggressivitet, som i mange år er blitt betegnet som Gleasonscore (6, 7a og b og 8–10 med 6 som minst aggressiv og 10 som mest aggressiv)  betegnes nå også som Gleason graderings system. I en overgangsfase vil antakelig begge betegnelser være i bruk.

  • Gleason 6 eller mindre = Gleason graderingssystem 1
  • Gleason 3+4=7a = Gleason graderingssystem 2
  • Gleason 4+3=7b = Gleason graderingssystem 3
  • Gleason 8 = Gleason graderingssystem 4
  • Gleason 9–10 = Gleason graderingssystem 5

Hvilke behandlingstilbud har jeg?

Det er flere behandlingsmuligheter ved prostatakreft. Kirurgi, strålebehandling, cellegift og hormonbehandling. Enten kan disse gis enkeltvis eller i kombinasjon. Alt avhenger av krefttype, omfang og pasientens øvrige helsetilstand. Pasienter som har flere diagnoser (komorbiditet) kan være for syke til å tåle behandlingen.


Hvordan kan jeg forberede meg til valg av behandling?

Les deg opp på minhelse.helsenorge.no


Hva er prostatectomi?

Det betyr et kirurgisk inngrep hvor hele eller deler av prostatakjertelen blir fjernet. Hvis hele prostatakjertelen blir fjernet (noe som er vanlig ved prostatakreft) kalles det ofte radikal prostatektomi.


Hvordan virker cellegiftbehandling mot prostatakreft?

Cellegiften dreper kreftcellene. Cellegift brukes oftest ved avansert prostatakreft og den kan kombineres med hormonbehandling.


Hvordan virker hormonbehandling?

Både kreftceller i prostata og eventuell spredning stimuleres av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Hindres virkningen av kroppens testosteron, vil sykdomsutviklingen kunne stoppes eller bremses kraftig. Dette kan gjøres ved å gi medikamenter som stopper testosteronproduksjonen . Det vanligste medikamentet som brukes er Zoladex®.


Kan jeg få immunterapi?

Det foregår mye forskning på dette. Prostatakreft er en av de kreftdiagnosene hvor det har vært vanskelig å finne gode, målrettede medisiner. Det nyeste er et medikament som kan gis ved nydiagnostisert, høyrisiko, metastaserende (at den har spredd seg) hormonfølsom prostatakreft.


Hva betyr aktiv overvåkning?

Aktiv overvåking er et behandlingsalternativ for de som ikke har en aggressiv krefttype. Pasienten går til regelmessige kontroller hos lege hver tredje eller sjette måned. Aktiv overvåking helbreder ikke kreften, men en unngår plagsomme bivirkninger. Pasienten kan starte aktiv behandling senere hvis kreften endrer karakter eller sprer seg.


Hvem kan henvise meg til second opinion?

Ny henvisning til en legespesialist må i utgangspunktet gis av fastlegen din. Retten gjelder bare en gang for samme tilstand.Dersom fastlegen vurderer at det ikke foreligger grunner som tilsier at pasienten har noe å vinne på en ny vurdering, kan du ikke kreve ny vurdering etter at bestemmelse er tatt.

Lovteksten kan du lese på lovdata.no


Hva er de vanlige bivirkninger/senskader etter prostatakreftbehandling?

Å fjerne prostata er en stor operasjon. Organene og nervene nær prostata kan bli skadet, og dette kan gi problemer med vannlating. De fleste blir gradvis bedre, men noen få blir inkontinente (får urinlekkasje). Urinlekkasjen kommer ofte når man hoster, nyser eller trener. Noen kan få lekkasje av avføring i en periode etter operasjonen. Prostatakirurgi kan også skade evnen til å få ereksjon.

Strålebehandling kan gi bivirkninger som slapphet, avføringstrang og svie ved vannlating. Vanligvis går disse plagene bort etter endt behandling. Andre problemer kan komme måneder eller år etter strålebehandlingen, som for eksempel ereksjonsvansker.

Hormonhemmende behandling kan gi en rekke bivirkninger. Du kan få ereksjonsvansker, hetetokter, utvikle bryster som kan være ømme, hårtap   og vektøkning. Noen får beinskjørhet.

Les mer om senskader på kreftforeningen.no


Hvor sprer prostatakreften seg?

Alle typer prostatakreft kan i prinsipp spre seg til lymfeknuter og eventuelt videre til skjelett eller andre organer som f.els lever. Tidsforløpet for en slik utvikling er helt avhengig av svulsttypen. Ved Gleasonscore mindre enn eller lik 6 kan utviklingen ta 10–20 år eller lenger.


 

Tilbake til toppen >

Var denne siden nyttig?