Lidvin gikk jevnlig til lege, og blant prøvene han tok var også en PSA-test for prostatakreft. For fem år siden var verdiene plutselig fordoblet siden forrige legebesøk. Det ble tatt vevsprøver og påvist kreft.

– Jeg ble jo litt sjokkert. Cancer er en jo litt redd for, da, forteller Lidvin.

– Det er et uttalt mål at pasienter med lav risiko skal få tilbud om aktiv overvåkning, forteller urolog Karol Axcrona ved Akershus Universitetssykehus.

Aktiv overvåkning

Aktiv overvåkning har status som behandlingsform og innebærer jevnlig oppfølging, men ingen radikal behandling som operasjon eller stråling. Målet er å unngå eller utsette behandling for å unngå eller utsette unødvendige bivirkninger som følge av behandlingen.

Behandling av prostatakreft kan medføre betydelige bivirkninger og senskader. Les mer om behandlingsvalgene pasientene står overfor.

Tilfeller der menn blir behandlet for såkalt «snill» prostatakreft, og løper risikoen for et liv med inkontinens og ereksjonssvikt etterpå, beskrives gjerne som overbehandling. Stadig mer presis diagnostikk som kan skille «snille» fra mer «aggressive» kreftsvulster, vil innebære at flere blir anbefalt aktiv overvåking.

Tall fra Kreftregisteret bekrefter dette. Av 2 921 menn diagnostisert i perioden 2012 til 2014, var 321 registrert under aktiv overvåkning.

Lidvin fikk en klar anbefaling, og for ham var valget ganske enkelt.

«Seneffektene etter behandling kan jo være ganske kjedelige, og jeg kom raskt fram til at det var greiest å følge rådet til ekspertene. Kona var enig.» Lidvin er ikke alene om bekymringene sine. En fersk gallup-undersøkelse peker på det samme. Når vi spør 500 tilfeldige menn over 50 om hva de tror er årsaken til at menn frykter prostatakreft, oppgir 57 prosent frykten for å dø som en bekymring. Men spørsmålet treffer også godt under beltestedet: Nesten like mange, hele 50 prosent, er vel så bekymret for potensen.

Lever som før

De første årene under overvåkning gikk Lidvin til kontroll hver tredje måned. Nå har prøveresultatene vist seg å være så lave at halvårlig kontroll er tilstrekkelig.

– Det verste er jo å vente på prøvesvarene etter hver kontroll. Da er jeg jo litt urolig, men foreløpig har det stått at «utviklingen er tilfredsstillende» hver gang, sier han.

For Lidvin har ikke hverdagen endret seg. Han lever som før, drar på korøvelse i Tønsberg sangforening hver tirsdag og mekker jevnlig på sin Mercedes Benz 170V, 1936 modell.

– Den skulle vært ferdig til konfirmasjonen til dattera mi, men nå er hun blitt godt voksen. Vi får se, jeg har det ikke travelt, ler Lidvin.


Råd fra fagfolk: Kreftforeningen har spesialsykepleiere, jurister og sosionomer som kan svare deg. Du når oss på telefon, e-post og chat. Snakk med oss om kreft


Pårørende? Vi reagerer forskjellig når kreft rammer noen vi er nære. På kreftforeningen.no kan du lese mer om å takle hverdagen som pårørende.


 

Støtt Blå Sløyfe Norges største kreftform rammer kun menn. I år får 5000 menn i Norge prostatakreft. I 2030 kan 7000 rammes. Vi trenger mer forskning – og du kan hjelpe!