Tobakkskontrollen

Å finne en 40-åring som røyker, viser seg å være vanskelig. Heldigvis.

I Kreftforeningens magasin, Felles krefter, ga vi høsten 2018 et ansikt til åtte viktige fremskritt i vår 80-årige historie – resultater som gir håp for framtiden. Her: 

40-åringen: Forebygging

– Å fytti grisen! Så ringer du meg? Er jeg den eneste venninnen du har som røyker?

– Ehh … ja, eller…

– Hehe, jeg har sluttet, jeg!

– Er det sant? Har du sluttet?

– Nei, altså, jeg slutter jo hver kveld. Sier at i morgen er det ikke mer røyk. Men hva mener du, at jeg skal fremstå offentlig, som en røyker? Ikke med bilde også, vel?

Det endte med en telefon til min venninne, Grethe. Trebarnsboren fra Bergen, bosatt på Høybråten i Oslo.

Hun har betenkeligheter med å stille opp. Er ikke stolt av å være en røyker. Langt mindre av å bli trukket frem som en av dem som ikke klarer å slutte.

En uke senere sitter vi likevel på kjøkkenet hennes, i eneboligen ved Høybråten togstasjon. Kaffe på kannen og lange, røde roser i en vase på bordet. En gave til bursdagen for tre dager siden. 42-årsdagen.

Trebarnsmoren røyker en sigarett ute på terrassen.
– Jeg har vel røykt siden jeg var 16, kanskje 17. Og så har jeg sluttet fire–fem ganger da!

      
Så snart hun fikk vite at hun var gravid, stumpet hun røyken tvert. Alle tre gangene. Og var røykfri i over to år hver gang, helt til hun var ferdig med å amme.

– Alle gode ting er tre, sa min mann, som var sikker på at jeg skulle klare å holde meg røykfri etter siste graviditet. Men så var jeg på en fest og fikk et glass rødvin og to, og dermed var det gjort. Hun ler godt. Synes selv hun er håpløs, og har tenkt mange ganger på at hun må klare å kvitte seg med uvanen.

Et forbilde for tenåringsbarn

I vennekretsen er hun en av få som røyker, og på barnas treningsarenaer klarer hun å la være.

– Jeg føler meg jo uglesett. I langrennsgruppen er det selvfølgelig ingen som røyker. Når vi er på skisamlinger over en hel helg, trekker jeg meg unna for å ta en røyk. Jeg synes jo det er flaut!

Like fullt blir det 10–15 sigaretter daglig. På terrassen, utenfor et hjem der mann og tre barn ikke kan fordra røykelukten. At hun er en rollemodell, er hun smertelig klar over.

– Jeg har jo fortalt tenåringsjentene mine hvor dum jeg var som begynte å røyke. At det er både helseskadelig, avhengighetsskapende og dyrt. Jeg tror og håper det er utenkelig for dem å begynne.

Ungdom i dag vet mer om konsekvensene enn vi gjorde.

– Men motivasjonen til å klare å stumpe røyken for godt, hvor skal du finne den?
      

– Jeg ønsker virkelig å slutte, jeg gjør det. Og jeg skulle ønske at jeg hadde kontroll over røyken. At det ikke var den som hadde kontroll over meg. Jeg er ikke et godt forbilde for barna mine og er klar over konsekvensene for helsen min. Men jeg må finne viljestyrke nok.

     
Tobakken er fortsatt tilgjengelig overalt, og pris er ikke et argument, så lenge hun handler på taxfree.

– Skal jeg slutte, må jeg gjøre det for min egen del, ikke for noen andre. Min mann klarer jo ikke å slutte å snuse heller, det virker like vanskelig for ham. Det hadde vært fint å gjøre det sammen.

Livsstil og kreftrisiko – større bevissthet

Ferske tall fra Kreftregisteret viser en positiv utvikling: Antallet røykere synker fra år til år.

– I dag vet vi at livsstil har betydning for kreftrisiko. Her er det mye å hente, selv om sunne livsstilsvalg ikke er noen garanti for å unngå kreft, sier Trude Eid Robsahm, forsker hos Kreftregisteret.

Sammenhengen mellom livsstilsvalg og kreft har imidlertid ikke alltid vært kjent, og hun tror at hvis vi på 1960-tallet hadde visst hva røyking kunne føre til, hadde vi ikke sett de høye lungekrefttallene vi opplever i dag. Kreftformen er en av de tre mest utbredte blant både kvinner og menn, og også den med klarest årsakssammenheng – omtrent 80 prosent av lungekrefttilfellene skyldes røyking. Men i motsetning til på 1970-tallet gir både Kreftregisteret og Kreftforeningen i dag klare livsstilsråd, knyttet til både røyking, solvaner, fysisk aktivitet og alkohol. Fordi vi vet at det finnes sammenhenger mellom levevaner og kreft.

– For eksempel skyldes 22 prosent av tarmkrefttilfellene overvekt og fedme. Samtidig vet vi at 70 prosent av den norske befolkningen ikke er tilstrekkelig aktive. Her er det mye å vinne på å ta andre livsstilsvalg, sier Robsahm.

Forebygging i historisk perspektiv

  • Etter andre verdenskrig fikk tobakk status som et nødvendighetsgode i Norge, og myndighetene brukte Marshall-hjelpen til å forsyne befolkingen med røyk.
  • I 1952 røykte 74 prosent av norske mannlige leger og 44 prosent av de kvinnelige.
  • Sosialministeren i Norge deltok i en sigarettreklame i 1950-årene.
  • Allerede på 1700-tallet ble det drøftet om fysisk aktivitet kunne være av betydning for kreftutvikling.
  • På 1950- og 60-tallet var det under 100 tilfeller av føflekkreft i året i Norge. Nå er tallet over 2200. Det skyldes at vi har endret solvaner, og at vi lever lenger.
  • En solkremannonse på 70-tallet gav følgende råd: «Påsken er så kort at du bør velge en solkrem som bruner mer enn den beskytter». I dag velger de fleste solfaktor 15 eller høyere.

Hun trekker frem internasjonale føringer som en av årsakene til større bevissthet de siste årene.

– Vi lener oss på de internasjonale rådene fra WHO, og vi ser at de er blitt flinke til å gi råd og gå gjennom litteratur på området. Det gjøres en god jobb innen forebygging nå, sier hun, men er like fullt klar over at det å endre livsstil er vanskelig for mange.
    

– Det høres lett ut å si at en halvtime fysisk aktivitet om dagen gjør underverker, men det er mange som ikke synes dette er lett. Det samme gjelder for dem som sliter med å stumpe røyken. Spesielt er tallet på kvinnelige røykere fortsatt høyt.

     
Kvinner på 70 år i dag har gjerne med seg en 50 år lang røykehistorie, og den kan være tøff å bryte.

Men selv om vi fortsatt har en jobb å gjøre, ser vi jevnt over en økende innsats og bevissthet rundt forebygging, og det lover godt, sier Robsahm.

Røykfrie arenaer

I Kreftforeningen har vi alltid satset på tobakksforebygging, fordi det er det viktigste enkelttiltaket som kan forebygge kreft.

– Noe av det vi er mest stolte av å ha fått til de senere årene, er loven fra 2014 om tobakksfrie skoler og barnehager og bestemmelsen om at barn har rett til et røykfritt miljø, som ble vedtatt i 2013. Vi jobbet mye med disse sakene, delvis i tett samarbeid med Helsedirektoratet, sier Kristin Byrkje, spesialrådgiver i seksjon forebygging i Kreftforeningen.

En annen milepæl gjennom mange år med tobakksforebygging er vedtaket om standardiserte tobakkspakker i 2016.

– Dette er et langsiktig forebyggingstiltak som gir de unge færre grunner til å begynne med tobakk. Med standardiserte tobakkspakker mistet tobakksbransjen muligheten til å bruke  pakningene som en form for reklame og markedsføring. Tiltaket reduserer blant annet tobakksproduktenes attraktivitet og misoppfatninger om relativ skade av ulike merker, sier Byrkje.  

Tekst: Hege Fantoft Andreassen
Foto: Paal Audestad

Bli medlem >Kreftforeningen jobber for å forebygge og bekjempe kreft samt bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende. Jo flere vi er, jo mer kan vi få til. Sammen skaper vi håp!

Flere saker fra Felles krefter

I Kreftforeningens magasin ga vi høsten 2018 et ansikt til åtte viktige fremskritt i vår 80-årige historie – resultater som gir håp for framtiden.

Se alle sakene