Kjemikalier og kreft - Kreftforeningen
Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Kjemikalier og kreft

Miljøgifter og stoffer som vi utsettes for kan øke risikoen for enkelte kreftsykdommer.

Vi blir utsatt for kjemikalier via mat, drikkevann, luft og produkter vi omgir oss med. Det finnes lite dokumentasjon på kreftrisiko ved vanlig bruk av kjemikaliene vi omgir oss med til daglig. I hovedsak er det på arbeidsplassen vi kan bli utsatt for farlige stoffer i en slik mengde at de kan gi økt risiko for kreft, eller ha andre helsemessige konsekvenser. Derfor er det viktig at alle som er i kontakt med farlige kjemikalier og produkter på jobben følger retningslinjer som gis.

Det er også viktig å huske på at barn er mer følsomme for kjemikalier og helseskadelige stoffer enn voksne. Barn bør derfor utsettes minst mulig for farlige stoffer. Det finnes regler som gjelder innhold av kjemikalier i leketøy og småbarnsprodukter. Dette omtales av Folkehelseinstituttet  og Miljødirektoratet. 

Noen kjemikalier utgjør en så stor fare for helse og miljø at vi kaller dem miljøgifter. Slike stoffer kan hope seg opp i levende organismer og gi langtidsvirkninger. Miljøgifter kan du lese mer om på Miljøstatus.no.

Noen miljøgifter kan virke hormonforstyrrende og endre effekten av våre egne hormoner. Per i dag er det usikkert om disse stoffene kan føre til kreft, og det trengs mer forskning. Les hva den engelske kreftforeningen skriver om hormonforstyrrende stoffer.

Kan flere kjemikalier til sammen gi negative effekter?

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert om flere kjemiske stoffer som opptrer sammen kan gi økt helserisiko, populært kalt coctaileffekten.

Det finnes flere måter stoffer kan virke sammen på, men det er særlig to typer av cocktaileffekter som forskerne er opptatt av:

  1. To stoffer, som ikke virker på samme måte, kan påvirke hverandre slik at totaleffekten blir større enn summen av effektene fra hvert av stoffene. Her er det gode holdepunkter for at dersom man holder seg innenfor trygg grense for hvert stoff, så ser det ikke ut til at stoffene gir økt risiko.

  2. Hvis to stoffer virker på samme måte, så er det stor enighet blant forskerne om at mengdene av hvert enkelt stoff kan summeres og kan resultere i en effekt selv om mengden av hvert enkelt stoff ikke alene kan fremkalle en effekt.

Grensene som settes har høye sikkerhetsmarginer, og tar høyde for at vi får i oss en blanding av stoffer. Det er en viss usikkerhet når man utsettes for flere stoffer som virker på samme måte i kroppen. Vi trenger bedre metoder for å kunne gjøre sikrere vurderinger og for å kunne gi bedre råd om helserisiko. 

Hvem har ansvaret i Norge?

Miljødirektoratet har ansvaret for regulering av kjemikalier. De står bak nettsiden Miljøstatus og erdetfarlig.no, hvor du finner oversikt over mange av kjemikaliene vi omgir oss med i hverdagen.

Folkehelseinstituttet har også mye informasjon om kjemikalier og helse

Mattilsynet er med på å sikre forbrukerne trygg mat og drikke. De skriver om uønskede stoffer som kan være i mat

Vær oppmerksom på produkter med fluorstoffer

Noen produkter inneholder potensielt farlige fluorstoffer, og skal være merket med dette. Bruk av skismøring med fluor eller fluorkarboner kan gi høye verdier av miljøgifter i blodet. Fluorforbindelser fra enkelte typer skismøring og andre produkter kan lagres i kroppen og er mistenkt for å medvirke til utvikling av testikkel- og nyrekreft. Du finner mer om dette her:

Folkehelseinstituttet om skismøring med fluorstoffer

Erdetfarlig: om hvorfor slike stoffer er farlige og hvor de kan finnes. 

Miljødirektoratet: Skadelig fluorstoff blir nå forbudt i Europa. Enkelte av disse stoffene er mistenkt for å kunne øke risikoen for testikkel og nyrekreft.

Luftforurensing

Dårlig luftkvalitet kan gi helseskader, som luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft. Dette er en risikofaktor som ofte er vanskelig å unngå. Den viktigste forurensningskilden i byer og tettsteder er veitrafikk. Andre store kilder til forurensning er energiverk, utslipp fra industri og landbruk og fyring i gamle vedovner. 

Det ser ut til å være en klar sammenheng mellom økt luftforurensning og lungekreft. Det er både partikler og stoffer som dieseleksos, løsemidler og metaller i luften som bidrar til den økte kreftrisikoen.  Luftbårne partikler fremkaller skader i lungevevet. Skadelige forbindelser er blant annet metaller, benzen og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og kan ha betydning for utvikling av lungekreft.