Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Kjemikalier og kreft

Miljøgifter og stoffer som vi utsettes for kan øke risikoen for enkelte kreftsykdommer.

Miljøgifter er kjemikalier som er giftige og lite nedbrytbare. De kan finnes i blant annet mat, husholdningsprodukter, kosmetikk og i miljøet. Når slike kjemikalier kommer ut i naturen får vi dem i oss via mat, drikkevann og luft. Mange av disse er såkalte hormonforstyrrende eller hormonhermende stoffer som kan gi påvirke hormonbalansen vår og føre til uønskede helseeffekter. Eksempler på slike stoffer er parabener og ftalater.

I tillegg til økt risiko for enkelte kreftformer, kan uønskede helseeffekter være endret utvikling av kjønnsorganer, som redusert forplantningsevne, ikke-nedfalte testikler, endrede arveegenskaper og utvikling av hjernen. Det er også mistanke om at økt forekomst av adferds- og læringsproblemer, allergi, fedme og diabetes 2 kan skyldes forstyrrelser i hormonbalansen.

Kreft øker i hele Europa. Noe av årsaken er at mange lever lenge, og kreftrisikoen øker ved høy alder. Andre årsaker er livsstilsfaktorer som tobakk, alkohol, usunn mat, UV-stråler, mangel på fysisk aktivitet, overvekt og fedme. Dessuten kreftfremkallende stoffer som asbest, benzen, luftforurensning, radon og virus og bakterier. For barn under 5 år kan opptil hvert fjerde dødsfall forebygges ved å fjerne alle miljørelaterte risikofaktorer.

Se 10 faktapunkter og en video fra WHO om betydningen av et godt miljø.

 

Barn påvirkes mest

Barn i mors mage og små barn er mest følsomme for påvirkning fra hormonforstyrrende stoffer. Små barn putter ofte ting i munnen. Barn spiser og drikker mer i forhold til egen kroppsvekt og de påvirkes derfor mer av kjemikaliene. Det at kroppene deres fortsatt er i vekst og utvikling, gjør dem i tillegg ekstra sårbare. Det er derfor viktig å passe ekstra godt på når det gjelder hva vi kjøper til de yngste.

Innholdet av farlige stoffer i leker er strengt regulert i Norge, men bruken bør fortsatt reduseres. Det sier blant annet Folkehelseinstituttet i sin rapport om barn, miljø og helse. Noen hormonforstyrrende stoffer er forbudt i leker og tåteflasker

Skismøring med fluorstoffer

Noen typer skismøring, skirens og glidere inneholder farlige fluorstoffer, og skal være merket med dette. Bruk av skismøring med fluor eller fluorkarboner kan gi høye verdier av miljøgifter i blodet. Fluorforbindelser som hoper seg opp i kroppen blir værende i blodet i flere år, og kan sannsynligvis medvirke til utvikling av testikkel- og nyrekreft.

Profesjonelle skismørere både nasjonalt og internasjonalt bruker nå verneutstyr når de smører ski med slike preparater. Også alle andre som bruker eller er i nærheten av arbeid med fluorholdig skismøring og fluorpulver bør vise forsiktighet. Dette gjelder blant annet i sportsbutikker, i ski- og alpinklubber og skiløpere generelt. Mange har egne smørerom og stiller som smørere for seg selv eller familiens aktive utøvere. Det er ekstra viktig å passe på at barn og unge ikke utsettes for damp og støv fra fluorholdig skismøring.

Kreftforeningen råd til alle som benytter skismøring med fluorstoffer

  • Preparer skiene utendørs.
  • Smører du skiene inne eller i smøretelt, bør du bruke egnet verneutstyr, som maske med gass- og partikkelfilter.
  • Sørg for skikkelig ventilasjon for å unngå farlig fluordamp og støv.
  • Ta ansvar for at ingen utsettes unødvendig for slike stoffer.
  • Smøretelt må ikke brukes som varmestue, men kun for å smøre skiene.
  • Vask hendene grundig etterpå.
  • Slik reduserer du hvor mye fluorstoffer du kommer i kontakt med i hverdagen.
  • Du kan velge å bruke tradisjonell skismøring som vanlig rød, grønn og blå Swix, som ikke har slike farlige stoffer.

Miljødirektoratet skriver mer om hvorfor det er viktig med streng regulering av perfluorerte stoffer, som PFOA. Stoffet har vann- og smussavstøtende egenskaper. I tillegg til i skismøring, brukes det til impregnering av tekstiler, i matemballasje, og i slipp-belegg i stekepanner og kokekar.

Sammenhengen med kreft

Mange av miljøgiftene og kjemikaliene vi får i oss er såkalte hormonforstyrrende stoffer. Disse stoffene virker inn på kjønnshormonene våre, og kan ha sammenheng med flere kreftformer: brystkreft, prostatakrefttestikkelkreft og kreft i endometriumeggstokkene og skjoldbruskkjertelen. Det er spesielt det kvinnelige kjønnshormonet østrogen som har fått oppmerksomhet om en mulig økt kreftrisiko.

Summen av kjemikalier kan gi negative effekter

Hver for seg behøver ikke hormonforstyrrende stoffer og andre kjemikalier være farlige, men det kan gi negative effekter når vi utsettes for flere av dem samlet. Denne såkalte cocktaileffekten trenger vi mer kunnskap om. 

På Folkehelseinstituttets nettside kan du lese mer: 

Dette kan du gjøre for å unngå farlige stoffer

1. Se etter et helse- og miljømerke

Det finnes en rekke merkeordninger over produkter som ikke skal inneholde skadelige stoffer. Enten du skal handle klær, leker, matpapir eller annet, kan det være greit å se etter et helse- og miljømerke, for eksempel Svanemerket.

2. Velg trygge leker

  • Sjekk at leken er CE-merket. CE-merket er ingen godkjenning, men er produsentens garanti for at leken overholder EUs krav. Alle leker skal være CE-merket.
  • Ikke kjøp leker som lukter sterkt av kjemikalier eller parfyme.
  • Sjekk om leketøyet kan vaskes, og vask nye leker før du tar dem i bruk – spesielt tøyleker og leker som småbarn putter i munnen.
  • Leker av god kvalitet varer lenger før de blir avfall. Det er også mer sannsynlig at disse ikke inneholder ulovlige stoffer.
  • Si nei takk til brukte, myke plastleker som er kjøpt før 2007, da det ble innført forbud mot de farligste ftalatene i alt leketøy.

Du finner flere råd hos Forbrukerrådet og kan også laste ned brosjyren Barns kjemiske hverdag fra Miljødirektoratets nettside.

3. Matemballasje og kjøkkenredskaper 

Fordi skadelige kjemikalier i matemballasje og kjøkkenredskaper kan overføres til mat og drikke, er det viktig at vi velger rett utstyr når vi lager vi lager eller pakker inn mat.

  • Unngå å ta varm mat i emballasje som ikke er ment for dette, som for eksempel isbokser.
  • Se etter glass- og gaffelsymbolet eller tekst som sier at emballasjen kan brukes til mat.
  • Velg glass framfor plast når du kan. Plast avgir mer skadelige stoffer enn glass.
  • Begrens bruken av hermetikk.
  • Tørkeruller som er produsert av resirkulert papir, bør ikke brukes i kontakt med mat.
Glass- og gaffelsymbol
Se etter glass- og gaffelsymbolet.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har en fin og nyttig blogg om matemballasje. Du finner også nyttig informasjon om matemballasje på Matportalen.no og ErDetFarlig.no.

4. Klær og tekstiler 

Før klær og andre tekstiler selges i butikken har de gjennomgått mange kjemiske prosesser for å få ulike ønskede egenskaper. Rester av kjemikalier vil også finnes i produktet når vi tar det i bruk, noe som kan ha alvorlige skadevirkninger på helsen vår og for miljøet. 

Hvem har ansvaret i Norge?

Miljødirektoratet har ansvaret for regulering av kjemikalier og hormonforstyrrende stoffer i leker, tekstiler, maling, elektronikk og rengjøringsmidler og produkter som inneholder fluorstoffer. De gir flere fakta om tekstiler og farlige stoffer (pdf).

Mattilsynet har ansvaret for regulering av hormonforstyrrende stoffer i kosmetikk, kroppspleieprodukter og matkontaktmaterialer (som for eksempel drikkeflasker, matemballasje og kjøkkenredskaper). Mattilsynet fører også tilsyn med at maten er trygg.

Nyttige lenker

Vil du vite mer om sammenhengen mellom hormoner og kreft generelt, kan du lese hva den engelske kreftforeningen skriver.

Svanemerket har informasjon om hormonforstyrrende stoffer.