Kreftfremkallende stoffer er først og fremst en utfordring i arbeidslivet, men enkelte stoffer skal du også være oppmerksom på privat. Økt kunnskap om kreftfremkallende faktorer har ført til at det har blitt satt i gang flere tiltak for å beskytte arbeidstakerne. 

Jobben kan gjøre deg syk

Det er særlig ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer på jobben. Kvinner har tradisjonelt vært mindre utsatt enn menn, blant annet på grunn av ulike yrkesvalg og tidligere også at færre kvinner enn menn var yrkesaktive.

Yrke og kreft - forskning for forebygging.Studier samlet i en rapport fra Kreftregisteret. (pdf)

Rundt tre prosent av kreft blant menn og under 0,1 prosent blant kvinner kan relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. En norsk studie viser at 20 prosent av lungekrefttilfellene hos menn er arbeidsbetinget. Asbest, dieseleksos, røntgen- og gammastråling, stekeos og sveiserøyk er noen av de mest kjente kreftfremkallende eksponeringene.

Sykdom og skader på norske arbeidsplasser koster samfunnet 30 milliarder kroner hvert år. Smerter i korsryggen og arbeidsrelatert lungekreft er de to største årsakene til tapt livskvalitet. Basert på den internasjonale databasen «The Global Burden of Disease Study» anslår SINTEF at Norge hadde 590 arbeidsrelaterte dødsfall i 2013. Hele 490 av dødsfallene hadde sammenheng med kreft: lungekreft 418 dødsfall, lungehinnekreft 64 og andre kreftsykdommer 8.

Leger oppfordres til å melde inn arbeidsrelatert sykdom

Ifølge Arbeidstilsynet er det indre enn 5 prosent av norske leger som melder fra om arbeidsrelatert sykdom. Vi vet derfor lite om hvor mange som blir syke eller dør på grunn av jobben i Norge, og myndigheter og næringsliv får heller ikke godt grunnlag for å kunne forebygge. Legenes innrapportering er også viktig for å kunne få yrkesskadeforsikring. Terskelen for at leger melder fra til Arbeidstilsynet må derfor være lav. Det er nok med mistanke om arbeidsrelatert sykdom, og dette kan danne grunnlaget for effektiv forebyggende innsats. Legene må vurdere om pasienten har krav på støtte fra NAV eller forsikringsselskap.

Universitetet i Bergen har lagt ut en elektronisk lærebok om arbeidsmedisin for medisinerstudenter. Boken handler blant annet om arbeidsrelatert kreft, ioniserende stråling, elektromagnetiske felt, inneklima og skiftarbeid, og kan være nyttig også for andre.

SINTEF har sett på samfunnsøkonomiske kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader.

I STAMIS magasin Arbeid og helse kan du lese hvordan utredning av arbeidsrelatert sykdom foregår (se side 19-21).

Hvilke yrker kan gi økt kreftrisiko?

Brannpersonell

Brannpersonell har økt risiko for enkelte kreftsykdommer.

Arbeidsgivere og kommuner har ansvar for riktig beskyttelse av brannpersonell og det er helt avgjørende at de gjør alt som er mulig for å forebygge. Tre av fire virksomheter har etter tilsyn fått beskjed av Arbeidstilsynet om å jobbe bedre med forebyggende tiltak. Det kan være vanskelig å fjerne risikoen helt, men med forebyggende tiltak er det er fullt mulig å sørge for at færre blir utsatt for helsefarlig eksponering av brannrøyk, slik at risikoen reduseres betydelig.

Brannrøyken blir stadig mer giftig, blant annet fordi det brukes stadig mer kjemikalier i bygg. Vi vet lite om hvordan disse kjemikaliene reagerer og omdannes under branner. En studie blant brannmenn i Norden viser økt forekomst av flere kreftformer:

Risikoen for lungehinnekreft, lunge-adenokarsinom og ikke-melanom hudkreft var størst for brannpersonell over 70 år. For prostatakreft og føflekkreft var risikoen høyest for de under 50 år.

Gruppen Brannmenn mot kreft har flere interessante artikler om dette temaet.

Se film om brannpersonell og kreft. Arbeidsgivere har ansvar for at risiko for kreft på grunn av jobben er lavest mulig:

De som utsettes for asbest

De som er mest utsatt for asbest er bygningsarbeidere som river eldre hus som inneholder asbest, eller brannmenn som slukker brann i slike hus. Eksponering for asbest over lengre tid kan forårsake lungesykdommer og føre til lungehinnekreft og lungekreft. Asbest kan også komme ned i mage- og tarmkanalen og føre til kreft der. 

Informasjon og hjelp til røykeslutt er viktig hos alle som har vært utsatt for asbest. Hvis du har vært eksponert for asbest, øker risikoen for utvikling av lungekreft betydelig hvis du røyker.

Det er viktig med god informasjon om hvordan man kan unngå eksponering for asbest, og hva man kan gjøre når man har vært eksponert for asbest.  

Se opp for asbest hvis du skal pusse opp

Arbeidstilsynet har strenge regler for arbeid med asbest. På grunn av faren ved å utsette seg for asbeststøv, anbefales også privatpersoner å bruke personlig verneutstyr og å følge de samme tiltakene ved håndtering av asbest.

Bruk av asbest har vært forbudt i mange år, men kan fortsatt finnes i mange boliger, blant annet rundt peisen, i gulv og i tak og vegger.

Det er viktig at ikke asbestholdige materialer rives løs så fibrene sprer seg rundt i huset. Anbefalingen er derfor å la fagfolk gjøre denne jobben. Huseiernes magasin hus&bolig skriver også om asbest i forbindelse med oppussing av bolig.

Bygningsarbeidere, rørlegger og malere

Ansatte som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer på jobben innen bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien, kan ha økt risiko for lungekreft.

En nordisk studie om kreft i ulike yrker (pdf) viser blant annet at rørleggere har en særlig forhøyet risiko for lungehinnekreft (mesoteliom). Studier viser også en mulig økt risiko for lungekreft for maskin- og motoroperatører, og for lunge- og blærekreft for malings- og tapetseringsarbeidere.

Statistikk over kreft i ulike yrkerTall fra NOCCA, en stor, nordisk studie

De som må oppholde seg mye i forurenset luft

Yrker som medfører lang tid i forurenset luft kan gi økt kreftrisiko. Hovedkildene til slik luftforurensing er blant annet transport, energiverk og utslipp fra industri og landbruk. I 2012 fastslo Verdens helseorganisasjon (WHO) at eksos fra dieseldrevne motorer er kreftfremkallende. I studier blant arbeidstakere som har vært utsatt for dieseleksos over lang tid, som jernbanearbeidere og truckførere, ser det ut til at dieseleksos gir en forhøyet risiko for lungekreft (engelsk).

Skift- og nattarbeid

I noen studier finner forskerne ikke at kvinner som har jobbet nattarbeid er mer utsatt for brystkreft enn andre, mens andre studier viser en sammenheng. Det internasjonale kreftforskningsinstituttet (IARC) anser nattarbeid som sannsynligvis kreftfremkallende (gruppe 2A). I en stor samlestudie hvor nærmere 4 millioner nattarbeidende kvinner er med, fant forskerne at kvinnene i Europa og Nord-Amerika hadde økt risiko for brystkreft. Nattarbeid over lengre tid øker dessuten risikoen for både hudkreft og kreft i fordøyelsessystemet, som tarmkreft og blærekreft. Dette gjelder også kvinner i Asia og Australia. 

Andre faktorer som kan øke risiko for brystkreft er blant annet overvekt og alkoholAlle kvinner bør jevnlig se og kjenne på brystene sine og diskutere eventuelle forandringer med en lege.

Det kan være andre grunner enn selve arbeidstiden som kan gi en økt helserisiko ved skift- og nattarbeid. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kan utfordringene skiftarbeidere opplever grovt sett deles inn i tre kategorier; problemer med søvn, redusert helse og sosiale og familiære problemer. Nærmere en av fire ansatte i Norge jobber i skift eller turnus.

Forskning har også vist at menn som har nattarbeid kan ha økt risiko for prostatakreft. Piloter er den yrkesgruppen som har størst økning av prostatakreft. Også menn som er utsatt for pesticider (sprøytemidler) og kromholdige stoffer har økt risiko for prostatakreft. Selv om arbeid med pesticider økte risikoen for flere yrkesgrupper, fant forskerne ikke at landbruksarbeidere hadde mer prostatakreft enn andre.

Arbeid med sprøytemidler

For de som arbeider med sprøyting i landbruket, i veksthus eller langs veier utgjør bruk av plantevernmidler en helserisiko. Plantevernmidler kan gi akutt forgiftning og blant annet føre til kreft på lang sikt. Risikoen avhenger av hvilket stoff som er benyttet og hvor mye. Internasjonale studier viser at de som jobber i landbruket har noe høyere risiko for å utvikle leukemi og lymfekreft, som er knyttet til spesielle eksponeringer som pesticider, organisk støv o.l. Norsk forskning tyder på at bønder har en lavere risiko for kreft, og spesielt de livsstilrelaterte kreftformene tarm– og lungekreft.

Mattilsynet har ansvar for godkjenning av plantevernmidler i Norge. Det stilles strenge krav til midler som skal godkjennes, spesielt med tanke på uheldige helse- og miljøkonsekvenser.

Det har vært mye debatt rundt plantevernmiddelet glyfosat, som IARC/WHO har klassifisert som sannsynlig kreftfremkallende for mennesker. Glyfosat er mest kjent i Norge under merkenavnet Roundup. EU-parlamentet oppfordrer til gradvis utfasing av stoffet og totalforbud i hele EU i løpet av 2022.

Kreftforeningen oppfordrer alle som bruker plantevernmidler å bruke verneutstyr og følge prosedyrer for å unngå helseskade.

Folk som arbeider mye utendørs har dessuten økt risiko for leppekreft fordi de er mye utsatt for UV-stråling fra sola. De bør derfor beskytte leppene med et solfaktorprodukt. Det å jobbe ute ser ikke ut til å øke risikoen for føflekkreft. Det kan skyldes at huden til utearbeidende får gradvis soleksponering fra våren av, og dermed «herdes» slik at de ikke så lett blir solbrent.

Frisører og personer som jobber med selvbruningskabinetter

Frisører er utsatt for kreftfremkallende stoffer når de arbeider med hårfargingsmidler. Det er konklusjonen i en svensk rapport om frisører og kjemikalier (omtalt på den danske kreftforeningens nettside). Utstrakt bruk av hårfargingsmidler kan ha en mulig sammenheng med kreft, spesielt blærekreft, mens for dem som farger håret sitt av og til, er det ikke konkludert med noen slik sammenheng. Frisører anbefales derfor å benytte hansker når de arbeider med hårfargingsmidler og kan også installere punktavsug. Mattilsynet har mer informasjon om hårfarger, allergi og lovgivning.

Kosmetikk, kremer og kreftMer om innhold i kremer og kosmetikk.

Det viktigste virkestoffet i selvbruningskremene er dihydroxiaceton (DHA). Dette stoffet er farlig å puste inn. DHA er hovedsakelig et arbeidsmiljøproblem for ansatte i salonger med selvbruningskabinetter. Kunder som benytter spraytan bør også be om utstyr for å beskytte øyne, lepper og som hindrer at man puster inn stoffet. En dansk rapport fra 2006, «Assessment of DHA in self-tanning creams applied in spray booths», ga en grundig gjennomgang av den helsemessige sikkerheten ved eksponering for denne typen produkter.

Dykkere

En forskningsrapport omtalt i Dagens medisin viser til økt forekomst av kreft i lymfe og benmarg blant dykkere. Det gjelder spesielt de som har hatt langvarige dykk på store dyp. Det er kjent at dykkere kan være eksponert for kjemikalier som forårsaker kreft, men det er gjort få kreftstudier blant dykkere. Lymfe- og benmargskreft er relativt sjeldne sykdommer, og det er behov for flere studier.

Oljearbeidere

Forskere ved Kreftregisteret har studert kreftrisiko i forbindelse med kjemiske stoffer i arbeidsmiljøet blant kvinner og menn som arbeidet på norsk sokkel.

Blant menn ble det observert økt forekomst av brysthinnekreft, blærekreft, og spiserørskreft. Blant kvinner ble det funnet flere tilfeller enn forventet av blodkrefttypen akutt myelogen leukemi (AML) og føflekkreft/melanom. Forekomsten av all kreft uavhengig av type var noe økt for kvinner. For menn var den lik den øvrige befolkningen.

Det er tidligere vist at offshorearbeidere som har arbeidet med produksjon av råolje og naturgass har en økt risiko for akutt blodkreft, beinmargskreft og spiserørskreft. Det er løsemiddelet benzen, som forekommer naturlig i råolje, som i hovedsak er knyttet til helseskader. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) skriver mer om «Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri».

Vis ansvar når det er kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen

Kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse. Stadig flere arbeidstakere eksponeres for farlige stoffer i tjenesteytende yrker, som hjemmebasert pleie eller avfallshåndtering. Bevisstheten omkring farene er gjerne er lav. Rundt 15 prosent av arbeidstakere oppgir at de håndterer farlige stoffer som en del av jobben. Like mange puster inn røyk, avgasser, pulver eller støv på arbeidsplassen.

Forebyggende tiltak viktigere enn noen gang

Det Europeiske arbeidsmiljøorganet gir nyttig informasjon og råd til virksomheter om å:

  • foreta risikovurdering
  • iverksette tiltak for fjerne eller redusere risikoen
  • overvåke situasjonen regelmessig og vurdere effekten av iverksatte tiltak
  • ta hensyn til sårbare grupper, som unge, gravide eller ammende arbeidstakere, som har krav på særlig beskyttelse.

Arbeidstilsynet setter øvre grenser for hvor mye en arbeidstager kan utsettes for av enkelte stoffer i gjennomsnitt i løpet av en åtte timers arbeidsdag.

Lovverket sier også at arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder radon og støv med asbestfiber. Dessuten vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Det er også viktig at arbeidstagere følger retningslinjer og råd som gis.

På verdensbasis skyldes ifølge WHO omtrent 19 prosent av alle krefttilfeller miljø, inkludert arbeid.

Var denne siden nyttig?