Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Yrker og kreft

Både i arbeidslivet og privat er det fortsatt en del som utsettes for stoffer som kan være kreftfremkallende.

Lill Thorsen

Emneansvarlig

Økt kunnskap om kreftfremkallende faktorer har ført til at det har blitt satt i gang flere tiltak for å beskytte arbeidstakerne. Kreftfremkallende stoffer er først og fremst en utfordring i arbeidslivet, men enkelte stoffer skal du også være oppmerksom på privat.

Jobben kan gjøre deg syk

Det er særlig ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer på jobben. Kvinner har tradisjonelt vært mindre utsatt enn menn, blant annet på grunn av ulike yrkesvalg og tidligere også at færre kvinner enn menn var yrkesaktive.

Studier tyder på at det er en sammenheng mellom mye skift- og nattarbeid og brystkreft hos kvinner. Rundt tre prosent av kreft blant menn og under 0,1 prosent blant kvinner kan relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. En norsk studie viser at 20 prosent av lungekrefttilfellene hos menn er arbeidsbetinget. Asbest, dieseleksos, røntgen- og gammastråling, stekeos og sveiserøyk er noen av de mest kjente kreftfremkallende eksponeringene.

Universitetet i Bergen har lagt ut en elektronisk lærebok om arbeidsmedisin for medisinerstudenter. Boken handler blant annet om arbeidsrelatert kreft, ioniserende stråling, elektromagnetiske felt, inneklima og skiftarbeid, og kan være nyttig også for andre.

Terskelen for at leger melder fra til Arbeidstilsynet må være lav. Mistanke om arbeidsrelatert sykdom er nok, og kan danne grunnlaget for effektiv forebyggende innsats. Legene må også vurdere om pasienten har krav på støtte fra NAV eller forsikringsselskap.

Sykdom og skader på norske arbeidsplasser koster samfunnet 30 milliarder kroner hvert år. Smerter i korsryggen og arbeidsrelatert lungekreft er de to største årsakene til tapt livskvalitet. Basert på den internasjonale databasen «The Global Burden of Disease Study» anslår SINTEF at Norge hadde 590 arbeidsrelaterte dødsfall i 2013. Hele 490 av dødsfallene hadde sammenheng med kreft: lungekreft 418 dødsfall, lungehinnekreft 64 og andre kreftsykdommer 8.

Leger oppfordres til å melde inn arbeidsrelatert sykdom

Mindre enn 5 prosent av norske leger melder fra om arbeidsrelatert sykdom, ifølge Arbeidstilsynet. Vi vet derfor lite om hvor mange som blir syke eller dør på grunn av jobben i Norge, og myndigheter og næringsliv får heller ikke godt grunnlag for å kunne forebygge. Legenes innrapportering er også viktig for å kunne få yrkesskadeforsikring

Les mer i rapport fra SINTEF over samfunnsøkonomiske kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader

Hvilke yrker kan gi økt kreftrisiko?

Brannpersonell

Brannpersonell har økt risiko for enkelte kreftsykdommer.

Brannrøyken blir stadig mer giftig, blant annet fordi det brukes stadig mer kjemikalier i bygg. Vi vet lite om hvordan disse kjemikaliene reagerer og omdannes under branner. En studie blant brannmenn i Norden viser økt forekomst av flere kreftformer:

Risikoen for lungehinnekreft, lunge-adenokarsinom og ikke-melanom hudkreft var størst for brannmenn over 70 år. For prostatakreft og føflekkreft var risikoen høyest for de under 50 år.

Gruppen Brannmenn mot kreft har lagt ut flere interessante artikler om dette temaet.

Se filmen om brannpersonell og kreft. Arbeidsgivere har ansvar for at risiko for kreft på grunn av jobben er lavest mulig:

De som utsettes for asbest

De som er mest utsatt for asbest er bygningsarbeidere som river eldre hus som inneholder asbest, eller brannmenn som slukker brann i slike hus. Eksponering for asbest over lengre tid kan forårsake lungesykdommer og føre til lungehinnekreft og lungekreft. Asbest kan også komme ned i mage- og tarmkanalen og føre til kreft der.

Se opp for asbest, hvis du skal pusse opp

Arbeidstilsynet har strenge regler for arbeid med asbest. På grunn av faren ved å utsette seg for asbeststøv, anbefales det at også privatpersoner bruker personlig verneutstyr og følger de samme tiltakene ved håndtering av asbest.

Bruk av asbest har vært forbudt i mange år, men kan fortsatt finnes i mange boliger, blant annet rundt peisen, i gulv og i tak og vegger.

Det er viktig at ikke asbestholdig materialer rives løs så fibrene sprer seg rundt i huset. Anbefalingen er derfor å la fagfolk gjøre denne jobben. Huseiernes magasin hus&bolig skriver også om asbest i forbindelse med oppussing av bolig.

Informasjon og hjelp til røykeslutt er viktig hos alle som har vært utsatt for asbest. Hvis du har vært eksponert for asbest, øker risikoen for utvikling av lungekreft betydelig hvis du røyker.

Her er informasjon om helseovervåking når noen har vært eksponert for asbest. Det er viktig at denne yrkesgruppen får god informasjon om hvordan de skal kunne forebygge kreft i de situasjonene de er i, både på brannsted og hvordan de skal forholde seg til forurensede klær.

Bygningsarbeidere, rørlegger og malere

Ansatte som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer på jobben innen bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien, kan ha økt risiko for lungekreft.

En nordisk studie om kreft i ulike yrker (pdf) viser blant annet at rørleggere har en særlig forhøyet risiko for lungehinnekreft (mesoteliom). Studier viser også en mulig økt risiko for lungekreft for maskin- og motoroperatører, og for lunge- og blærekreft for malings- og tapetseringsarbeidere.

De som må oppholde seg mye i forurenset luft

Yrker som medfører lang tid i forurenset luft kan gi økt kreftrisiko. Hovedkildene til slik luftforurensing er blant annet transport, energiverk og utslipp fra industri og landbruk. I 2012 fastslo eksperter i Verdens helseorganisasjon (WHO) at eksos fra dieseldrevne motorer er kreftfremkallende. I studier blant arbeidstakere som har vært utsatt for dieseleksos over lang tid, som jernbanearbeidere og truckførere, ser det ut til at dieseleksos gir en forhøyet risiko for lungekreft.

Arbeid med sprøytemidler

For de som arbeider med sprøyting i landbruket, i veksthus eller langs veier utgjør bruk av plantevernmidler/sprøytemidler en helserisiko. Plantevernmidler kan gi akutt forgiftning og blant annet føre til kreft på lang sikt. Risikoen avhenger av hvilket stoff som er benyttet og hvor mye. For å unngå helseskade er det svært viktig å bruke verneutstyr og følge prosedyrer.

Internasjonal studier viser at de som jobber i landbruket har noe høyere risiko for å utvikle leukemi og lymfekreft, som er knyttet til spesielle eksponeringer som pesticider, organisk støv o.l. Ny, norsk forskning tyder på at bønder har en lavere risiko for kreft, og spesielt de livsstilsrelaterte kreftformene som tarm- og lungekreft.

Mattilsynet har ansvar for godkjenning av plantevernmidler i Norge. Det stilles strenge krav til midler som skal godkjennes, spesielt med tanke på uheldige helse- og miljøkonsekvenser.

Folk som arbeider mye utendørs har dessuten økt risiko for leppekreft fordi de er mye utsatt for UV-stråling fra sola. De bør derfor beskytte leppene med et solfaktorprodukt. Det å jobbe ute ser ikke ut til å øke risikoen for hudkreft eller føflekkreft. Det kan skyldes at huden venner seg gradvis til å være i sola om våren, og at de dermed unngår å bli solbrent, i tillegg til at utearbeidende oftest er mer påkledd på arbeidet enn på fritiden.

Frisører og personer som jobber med selvbruningskabinetter

Frisører er utsatt for kreftfremkallende stoffer når de arbeider med hårfargingsmidler. Det er konklusjonen i en svensk rapport om frisører og kjemikalier (omtalt på den danske kreftforeningens nettside). Utstrakt bruk av hårfargingsmidler kan ha en mulig sammenheng med kreft, spesielt blærekreft, mens for dem som farger håret sitt av og til, er det ikke konkludert med noen slik sammenheng. Frisører anbefales derfor å benytte hansker når de arbeider med hårfargingsmidler og kan også installere punktavsug. Mattilsynet har mer informasjon om hårfarger, allergi og lovgivning.

Det viktigste virkestoffet i selvbruningskremene er dihydroxiaceton (DHA). Dette stoffet er farlig å puste inn. DHA er hovedsakelig et arbeidsmiljøproblem for ansatte i salonger med selvbruningskabinetter. Kunder som benytter spraytan bør også be om utstyr for å beskytte øyne, lepper og som hindrer at man puster inn stoffet. En dansk rapport fra 2006, «Assessment of DHA in self-tanning creams applied in spray booths», ga en grundig gjennomgang av den helsemessige sikkerheten ved eksponering for denne typen produkter.

Dykkere

En forskningsrapport omtalt i Dagens medisin viser til økt forekomst av kreft i lymfe og benmarg blant dykkere. Det gjelder spesielt de som har hatt langvarige dykk på store dyp. Det er kjent at dykkere kan være eksponert for kjemikalier som forårsaker kreft. Det er gjort få kreftstudier blant dykkere, og lymfe- og benmargskreft er relativt sjeldne sykdommer, så det er behov for flere studier.

Oljearbeidere

Forskere ved Kreftregisteret har studert kreftrisiko i forbindelse med kjemiske stoffer i arbeidsmiljøet blant kvinner og menn som arbeidet på norsk sokkel.

Blant menn ble det observert økt forekomst av brysthinnekreft, blærekreft, og spiserørskreft, mens det blant kvinner ble funnet flere tilfeller enn forventet av blodkrefttypen akutt myelogen leukemi (AML) og ondartet føflekkreft. Forekomsten av all kreft uavhengig av type var noe økt for kvinner, men lik den øvrige befolkningen for menn.

Det er tidligere vist at offshorearbeidere som har arbeidet med produksjon av råolje og naturgass har en økt risiko for akutt blodkreft, beinmargskreft og spiserørskreft. Det er løsemiddelet benzen, som forekommer naturlig i råolje, som i hovedsak er knyttet til helseskader. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) skriver mer om «Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri (PDF)».

Vis ansvar når det er kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen

Kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse. Stadig flere arbeidstakere eksponeres for farlige stoffer i tjenesteytende yrker, som hjemmebasert pleie eller avfallshåndtering. Bevisstheten omkring farene er gjerne er lav. Rundt 15 prosent av arbeidstakere oppgir at de håndterer farlige stoffer som en del av jobben. Like mange puster inn røyk, avgasser, pulver eller støv på arbeidsplassen.

Forebyggende tiltak viktigere enn noen gang

Det Europeiske arbeidsmiljøorganet gir nyttig informasjon og råd til virksomheter om å:

  • foreta risikovurdering
  • iverksette tiltak for fjerne eller redusere risikoen
  • overvåke situasjonen regelmessig og vurdere effekten av iverksatte tiltak
  • ta hensyn til sårbare grupper, som unge, gravide eller ammende arbeidstakere, som har krav på særlig beskyttelse.

Arbeidstilsynet setter øvre grenser for hvor mye en arbeidstager kan utsettes for av enkelte stoffer i gjennomsnitt i løpet av en åtte timers arbeidsdag.

Lovverket sier også at: Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder radon og støv med asbestfiber, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Det er viktig at arbeidstagere følger retningslinjer og råd i forbindelse med kjemikalier og prosesser.

IARC, WHOs institutt for forskning på kreft, har gjort en studie på yrkesrelatert kreft blant malere, brannmenn og frisører. På verdensbasis skyldes i følge WHO omtrent 19 prosent av alle krefttilfeller miljø, inkludert arbeid. Se WHOs 10 faktapunkter om miljø og kreft.