Kreftfremkallende stoffer er først og fremst en utfordring i arbeidslivet, men enkelte stoffer skal du også være oppmerksom på privat. Økt kunnskap om kreftfremkallende faktorer har ført til at det har blitt satt i gang flere tiltak for å beskytte arbeidstakerne. 

Jobben kan gjøre deg syk

Det er særlig ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer på jobben. Kvinner har tradisjonelt vært mindre utsatt enn menn, blant annet på grunn av ulike yrkesvalg og tidligere også at færre kvinner enn menn var yrkesaktive. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at en arbeidstaker som er gravid, ikke blir utsatt for skadelig påvirkning som kan gi risiko for forplantningsskader.

Yrke og kreft - forskning for forebygging. Studier samlet i en rapport fra Kreftregisteret. (pdf)

Rundt tre prosent av kreft blant menn og under 0,1 prosent blant kvinner kan relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. En norsk studie viser at 20 prosent av lungekrefttilfellene hos menn er arbeidsbetinget. Asbest, dieseleksos, røntgen- og gammastråling, stekeos og sveiserøyk er noen av de mest kjente kreftfremkallende eksponeringene.

Basert på den internasjonale databasen «The Global Burden of Disease Study» anslår SINTEF at Norge hadde 590 arbeidsrelaterte dødsfall i 2013. Hele 490 av dødsfallene hadde sammenheng med kreft: lungekreft 418 dødsfall, lungehinnekreft 64 og andre kreftsykdommer 8.

Leger oppfordres til å melde inn arbeidsrelatert sykdom

Legenes innrapportering av mulig yrkessykdom er viktig for å kunne få yrkesskadeforsikring. Terskelen for at leger melder fra til Arbeidstilsynet må derfor være lav. Det er nok med mistanke om arbeidsrelatert sykdom. Slik innrapportering kan også danne grunnlaget for effektiv forebyggende innsats. Legene må vurdere om pasienten har krav på støtte fra NAV eller forsikringsselskap.

Arbeidstilsynet har informasjon om meldeplikt for legene og om sykdom som kan komme av arbeidssituasjonen. De fører også register over arbeidstakere som blir utsatt for visse helseskadelige forhold. 

Universitetet i Bergen har lagt ut en elektronisk lærebok om arbeidsmedisin for medisinerstudenter. Boken handler blant annet om arbeidsrelatert kreft, ioniserende stråling, elektromagnetiske felt, inneklima og skiftarbeid, og kan være nyttig også for andre.

Noen yrker som kan gi økt kreftrisiko

Brannpersonell

En rekke undersøkelser fra flere land har vist at brannpersonell har noe høyere risiko for enkelte former for kreft enn gjennomsnittsbefolkningen. Det er lite kunnskap om hva den økte risikoen kan skyldes, og hvordan den best kan forebygges. Kreftregisteret er nå i gang med et prosjekt om sammenhengen mellom brannslukking og kreft.

Arbeidsgivere og kommuner har ansvar for riktig beskyttelse av brannpersonell. Tre av fire virksomheter har etter tilsyn fått beskjed av Arbeidstilsynet om å jobbe bedre med forebyggende tiltak. Det kan være vanskelig å fjerne risikoen helt, men med forebyggende tiltak er det er mulig å sørge for at færre blir utsatt for helsefarlig eksponering av brannrøyk, slik at risikoen reduseres betydelig.

Prostatakreft hos brannmenn er nå godkjent som yrkesskade.

Brannrøyken blir stadig mer giftig, blant annet fordi det brukes stadig mer kjemikalier i bygg. Vi vet lite om hvordan disse kjemikaliene reagerer og omdannes under branner. En studie blant brannmenn i Norden viser økt forekomst av flere kreftformer:

Risikoen for lungehinnekreft, lunge-adenokarsinom og ikke-melanom hudkreft var størst for brannpersonell over 70 år. For prostatakreft og føflekkreft var risikoen høyest for de under 50 år.

Gruppen Brannmenn mot kreft har flere interessante artikler om dette temaet.

Se film om brannpersonell og kreft. Arbeidsgivere har ansvar for at risiko for kreft på grunn av jobben er lavest mulig:

De som utsettes for asbest

Selv om asbest i byggematerialer har vært forbudt i over 30 år, regner man likevel med at over hundre personer i Norge årlig dør av kreft på grunn av asbesteksponering. Ved rivning og oppussing av hus er flere yrkesgrupper utsatt for asbest. Brannpersonell som slukker brann i slike hus er også utsatt.

Eksponering for asbest over lengre tid kan forårsake lungesykdommer og føre til lungehinnekreft og lungekreft. Asbest kan også komme ned i mage- og tarmkanalen og føre til kreft der. 

Informasjon og hjelp til røykeslutt er viktig hos alle som har vært utsatt for asbest. Hvis du har vært eksponert for asbest, øker risikoen for utvikling av lungekreft betydelig hvis du røyker.

Det er viktig med god informasjon om hvordan man kan unngå eksponering for asbest, og hva man kan gjøre når man har vært eksponert for asbest.  

Se opp for asbest hvis du skal pusse opp

Mange pusser opp uten å være klar over at gamle byggematerialer kan inneholde det kreftfremkallende stoffet asbest.

Anbefalingen er å la fagfolk gjøre jobben med å fjerne asbest. Privatpersoner som likevel gjør dette selv, bør bruke personlig verneutstyr og følge de samme tiltakene som fagfolk. Det er viktig at ikke asbestholdige materialer rives løs så fibrene sprer seg rundt i huset. 

Arbeidstilsynet har strenge regler for arbeid med asbest.

Statistikk over kreft i ulike yrker Tall fra NOCCA, en stor, nordisk studie

Mye opphold i forurenset luft og arbeid med farlige stoffer

Yrker som medfører lang tid i forurenset luft kan gi økt kreftrisiko. Hovedkildene til slik luftforurensning er blant annet transport, energiverk og utslipp fra industri og landbruk. Helserisikoen er større i andre verdensdeler, men også det nivået vi har av luftforurensning i endel norske byer i dag kan ha negative helseeffekter. På luftkvalitet.info kan du finne mer informasjon om dette, og sjekke luftkvaliteten der du bor. I 2012 fastslo Verdens helseorganisasjon (WHO) at eksos fra dieseldrevne motorer er kreftfremkallende. I studier blant arbeidstakere som har vært utsatt for dieseleksos over lang tid, som jernbanearbeidere og truckførere, ser det ut til at dieseleksos gir en forhøyet risiko for lungekreft (engelsk).

Selv om risikoen er størst i andre land og verdensdeler utløser også dagens nivåer av luftforurensning i norske byer og tettsteder betydelige helseeffekter

Arbeidstilsynet skriver om arbeid med farlige kjemiske stoffer og hvordan helseskader kan unngås.

Ansatte som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer innen bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien, kan ha økt risiko for lungekreft og lungehinnekreft.

En nordisk studie om kreft i ulike yrker (pdf) viser blant annet at rørleggere har en særlig forhøyet risiko for lungehinnekreft (mesoteliom). Studier viser også en mulig økt risiko for lungekreft for maskin- og motoroperatører, og for lunge- og blærekreft for malings- og tapetseringsarbeidere.

Skift- og nattarbeid

I noen studier finner forskerne ikke at kvinner som har jobbet nattarbeid er mer utsatt for brystkreft enn andre, mens andre studier viser en sammenheng. Det internasjonale kreftforskningsinstituttet (IARC) anser nattarbeid som sannsynligvis kreftfremkallende (gruppe 2A). I en stor samlestudie hvor nærmere 4 millioner nattarbeidende kvinner er med, fant forskerne at kvinnene i Europa og Nord-Amerika hadde økt risiko for brystkreft. Nattarbeid over lengre tid øker dessuten risikoen for både hudkreft og kreft i fordøyelsessystemet, som tarmkreft og blærekreft. Dette gjelder også kvinner i Asia og Australia. 

Andre faktorer som kan øke risiko for brystkreft er blant annet overvekt og alkoholAlle kvinner bør jevnlig se og kjenne på brystene sine og diskutere eventuelle forandringer med en lege.

Det kan være andre grunner enn selve arbeidstiden som kan gi en økt helserisiko ved skift- og nattarbeid. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kan utfordringene skiftarbeidere opplever grovt sett deles inn i tre kategorier; problemer med søvn, redusert helse og sosiale og familiære problemer. Nærmere en av fire ansatte i Norge jobber i skift eller turnus.

Noen studier indikerer at menn som har skift- og nattarbeid kan ha økt risiko for prostatakreft.

Arbeid med sprøytemidler

For de som arbeider med sprøyting i landbruket, i veksthus eller langs veier utgjør bruk av plantevernmidler en helserisiko. Plantevernmidler kan gi akutt forgiftning og blant annet føre til kreft på lang sikt. Risikoen avhenger av hvilket stoff som er benyttet og hvor mye. Internasjonale studier viser at de som jobber i landbruket har noe høyere risiko for å utvikle leukemi og lymfekreft, som er knyttet til spesielle eksponeringer som pesticider, organisk støv o.l. Norsk forskning tyder på at bønder har en lavere risiko for kreft, og spesielt de livsstilsrelaterte kreftformene tarm– og lungekreft.

Mattilsynet har ansvar for godkjenning av plantevernmidler i Norge. Det stilles strenge krav til midler som skal godkjennes, spesielt med tanke på uheldige helse- og miljøkonsekvenser.

Det har vært mye debatt rundt plantevernmiddelet glyfosat, som IARC/WHO har klassifisert som sannsynlig kreftfremkallende for mennesker. Glyfosat er mest kjent i Norge under merkenavnet Roundup. EU-parlamentet oppfordrer til gradvis utfasing av stoffet og totalforbud i hele EU i løpet av 2022.

Kreftforeningen oppfordrer alle som bruker plantevernmidler å bruke verneutstyr og følge prosedyrer for å unngå helseskade.

Folk som arbeider mye utendørs har økt risiko for leppekreft fordi de er mye utsatt for UV-stråling fra sola. De bør derfor beskytte leppene med et solfaktorprodukt. Det å jobbe ute ser ikke ut til å øke risikoen for føflekkreft. Det kan skyldes at huden til utearbeidende får gradvis soleksponering fra våren av, og dermed “herdes” slik at de ikke så lett blir solbrent.

Frisører og de som jobber med selvbruningskabinetter

Frisører er utsatt for kreftfremkallende stoffer når de arbeider med hårfargingsmidler. Mye kontakt med slike midler kan ha en mulig sammenheng med kreft. Frisører anbefales derfor å benytte hansker når de arbeider med hårfargingsmidler, og kan også installere punktavsug. For personer som farger håret sitt av og til, er det ikke konkludert med noen slik sammenheng. Mattilsynet har mer informasjon om hårfarger, allergi og lovgivning.

Kosmetikk, kremer og kreft Mer om innhold i kremer og kosmetikk.

Det viktigste virkestoffet i selvbruningskremer er dihydroxiaceton (DHA). Når dette stoffet brukes i sprayform, er det farlig å puste inn. DHA er hovedsakelig et arbeidsmiljøproblem for ansatte i salonger med selvbruningskabinetter/spraytan. Ansatte bør bruke utstyr for å sikre at de ikke puster inn stoffet, eller får det i kontakt med slimhinner. Det er arbeidsgivers ansvar å påse at de har riktig utstyr og at arbeidet er trygt. Gravide og kvinner som ammer bør helt unngå spraytan.

Også kunder som bruker spraytan bør be om utstyr som sørger for at stoffet ikke pustes inn. Pass på at nese, munn, ører, øyne og området rundt er godt beskyttet.

Her kan du lese mer om selvbruning og stoffet FDA (på engelsk):
– den engelske kreftforeningen
– FDA (US Food and drug administration)

Oljearbeidere

Forskere ved Kreftregisteret har studert kreftrisiko blant nordsjøarbeidere som er utsatt for kjemiske stoffer.

Det er funnet økt forekomst av flere kreftformer for denne yrkesgruppen:  brysthinnekreft, blærekreft, spiserørskreft, enkelte typer lymfe- og blodkreft, føflekkreft og annen hudkreft, samt lungekreft.

Det er løsemiddelet benzen, som forekommer naturlig i råolje, som i hovedsak er knyttet til helseskader. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har mer informasjon om «Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri».

Vis ansvar når det er kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen

Kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse. Stadig flere arbeidstakere eksponeres for farlige stoffer i tjenesteytende yrker. Bevisstheten omkring farene er gjerne er lav. Rundt 15 prosent av arbeidstakere oppgir at de håndterer farlige stoffer som en del av jobben. Like mange puster inn røyk, avgasser, pulver eller støv på arbeidsplassen.

Eksempel på kjemikalie som kan være farlig å puste inn både på jobb og privat er produkter inneholder fluorstoffer, og slike produkter skal derfor være merket. Bruk av skismøring med fluor eller fluorkarboner kan gi høye verdier av miljøgifter i blodet. Fluorforbindelser fra enkelte typer skismøring og andre produkter kan lagres i kroppen og er mistenkt for å medvirke til utvikling av testikkel- og nyrekreft. Skiforbundet gir informasjon om innføring av fluorforbud i klassene til og med 16 år

Forebyggende tiltak viktigere enn noen gang

Det Europeiske arbeidsmiljøorganet gir nyttig informasjon og råd til virksomheter om å:

  • foreta risikovurdering
  • iverksette tiltak for fjerne eller redusere risikoen
  • overvåke situasjonen regelmessig og vurdere effekten av iverksatte tiltak
  • ta hensyn til sårbare grupper, som unge, gravide eller ammende arbeidstakere, som har krav på særlig beskyttelse.

Arbeidstilsynet setter øvre grenser for hvor mye en arbeidstager kan utsettes for av enkelte stoffer i gjennomsnitt i løpet av en åtte timers arbeidsdag.

Lovverket sier også at arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder radon og støv med asbestfiber. Dessuten vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Det er også viktig at arbeidstagere følger retningslinjer og råd som gis.

På verdensbasis skyldes ifølge WHO omtrent 19 prosent av alle krefttilfeller miljø, inkludert arbeid.