Radon og kreft - Kreftforeningen
Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Radon og kreft

Radon medvirker til at rundt 370 nordmenn får lungekreft hvert år. De fleste av tilfellene skyldes en samlet effekt av røyking og radon.

Radongass er kreftfremkallende, og regnes for å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft etter røyking. Forskere anslår at radon er medvirkende årsak til rundt 12 prosent, det vil si rundt 370, av de drøyt 3000 lungekrefttilfellene vi har årlig i Norge. 

Risikoen for å få lungekreft som følge av radon er rundt 20-25 ganger høyere for røykere enn for dem som aldri har røykt. Lungekreft er en kreftform med høy dødelighet. For den enkelte vil det å slutte å røyke være det viktigste man kan gjøre for å minske risikoen for lungekreft. Det er dessuten viktig å passe på at barn ikke utsettes for passiv røyking. En reduksjon av radon i boligen er også et viktig tiltak for å redusere risikoen.

Radon er et helseproblem når gassen blir konsentrert i inneluften og pustes inn i lungene. Det er fordi radon avgir såkalt alfastråling. Denne stoppes lett i luft, men når strålingen skjer inne i lungene kan strålingen gi skader som kan utvikle seg til kreftceller.

Det kan også se ut til at det er en sammenheng mellom hudkreft og høy radonverdi i boliger og at hudkreftrisikoen øker jo yngre en person er.

Mål radon i løpet av vinteren

Statens strålevern oppfordrer alle som har oppholdsrom i de to laveste etasjene over bakkeplan, til å måle radon. Måling skal gjøres over minst to måneder i vinterhalvåret, og kan enkelt gjøres av huseieren selv.

For skoler, barnehager og utleieboliger er det et krav om at radon skal måles. Her må radonverdiene dokumenteres og hvis nivået er for høyt, må det gjøres tiltak eller utbedringer for å få det lavere.

Hvordan måle radon

Måling av radon kan skje ved hjelp av digitale instrumenter eller ved såkalt sporfilm.

Sporfilm til radonmåling
Det er enkelt å måle radon. La målebrikken ligge i to måneder og send til analyse. Foto: Statens strålevern

Områder med mye radon

Bor du i et område der det er mye radon i berggrunnen, er det ekstra viktig å måle om det er mye radon i inneluften. Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelser (NGU) har laget kart som viser hvor det er stor sannsynlighet for radon. En bolig kan ha høy radonverdi selv om det ikke vises av kartet, derfor bør alle måle i sin egen bolig eller bygg. 

Tiltak når radonnivået er høyt

Hvis inneluften inneholder mer enn 100 Bq/m3, bør det gjøres tiltak for å redusere nivået. For bygg som skoler og barnehager og for utleieleiligheter er det lovpålagt å gjøre tiltak. Også i privatboliger bør det gjøres tiltak for å få verdiene så lave som praktisk mulig. Sintef har mer informasjon om dette.

Dette kan du gjøre selv:

  • sjekke at veggventiler og kanaler over tak er åpne og rene
  • sjekke at det er god utlufting
  • øke ventilasjon for eksempel ved å sette inn ventiler
  • se om det er sprekker som bør tettes mot grunnen under huset
  • er radonnivået høyt der dere sover, bør andre rom brukes inntil det er gjort utbedringer som reduserer nivået.

Effekten av slike enkle  tiltak varierer mye, men kan sjekkes ved måling. Det tiltaket som ofte er mest effektivt er å suge ut radonet fra grunnen gjennom en kanal i kjellergulvet, som går videre ut gjennom et hull i veggen. 

Strålevernet har informasjon om mulige tiltak mot radon. De anbefaler profesjonell hjelp av en radonrådgiver før du starter opp med større og mer varige tiltak. 

Nasjonal strategi for å redusere radoneksponering

For å nå målet om en reduksjon i antall lungekrefttilfeller på grunn av radoneksponering har Regjeringen utarbeidet en nasjonal radonstrategi. Strategiperioden har blitt forlenget til 2015-2020. 

Per i dag eksisterer det ingen nasjonal, økonomisk støtteordning for tiltak som må gjøres for å redusere nivået av radon i boliger.