Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Radon og kreft

Radon medvirker til at rundt 370 nordmenn får lungekreft hvert år. De fleste av tilfellene skyldes en samlet effekt av røyking og radon. Med enkle tiltak i boliger kan trolig rundt 100 av krefttilfellene unngås.

Radon i inneluft er den viktigste årsaken til lungekreft etter røyking. De fleste av disse tilfellene skyldes en samlet effekt av røyking og radon. Forskere anslår at radon er medvirkende årsak til rundt 12 prosent, det vil si rundt 373, av de drøyt 3000 lungekrefttilfellene vi har årlig i Norge. 

Risikoen for å få lungekreft som følge av radon er rundt 20-25 ganger høyere for røykere enn for dem som aldri har røykt. For den enkelte vil det å slutte å røyke være det viktigste man kan gjøre for å minske risikoen for lungekreft. En reduksjon av radon i boligen vil også være et viktig tiltak for å redusere risikoen, spesielt for personer som ikke klarer å slutte å røyke. Det er dessuten viktig å passe på at barn ikke utsettes for passiv røyk.

Lungekreft er en kreftform med høy dødelighet, og Statens strålevern har anslått at omtrent 300 lungekreftdødsfall per år skyldes radon

Radon i Norge

Grunnen til at norske hjem kan ha høye nivåer av radon skyldes berggrunnen, det kalde klimaet vårt og tette hus. Ved oppvarming av bygninger i vinterhalvåret stiger varm luft opp og det blir et undertrykk i de laveste etasjene. Hvis bygningen ikke er tett mot grunnen, kan radonholdig jordluft strømme inn. 

De fleste norske boliger har lavere radonnivå enn det som kalles tiltaksgrensen, som beskriver når det er anbefalt å gjøre tiltak. 

Radon er et helseproblem når gassen blir konsentrert i inneluften og pustes inn i lungene. Det er fordi radon avgir såkalt alfastråling. Slik stråling stoppes lett i luft, men når strålingen skjer inne i lungene kan den gi skader som kan utvikle seg til kreftceller i lungene og luftveiene.

I en ny, stor studie fra Sveits kan det se ut til at det kan være en sammenheng mellom hudkreft og høy radonverdi i boliger. Studien indikerer også at hudkreftrisikoen øker jo yngre en person er.

Mål radon i løpet av vinteren

Statens strålevern oppfordrer alle som har oppholdsrom i de to laveste etasjene over bakkeplan, til å måle radon. Måling skal gjøres over minst to måneder i vinterhalvåret, og kan enkelt gjøres av huseieren selv.

For skoler, barnehager og utleieboliger er det et krav om at radon skal måles. Her må radonverdiene dokumenteres og hvis nivået er for høyt, må det gjøres tiltak eller utbedringer for å få det lavere.

Hvordan måle radon

Måling kan skje ved hjelp av digitale instrumenter eller ved såkalt sporfilm.

Sporfilm til radonmåling
Det er enkelt å måle radon. La målebrikken ligge i to måneder og send til analyse. Foto: Statens strålevern

Sporfilm

Du kan få kjøpt enkle og rimelige sporfilmer fra mange firmaer. Mange kommuner har informasjon om radonmåling og oversikt over hvor man får kjøpt måleutstyr, og noen selger også slike sporfilmer til redusert pris. Hvis du skal ha dokumentasjon på radonnivået, er det viktig at du følger Statens stråleverns prosedyre for radonmåling

Digitale måleinstrumenter

Det finnes digitale måleinstrumenter, og også med disse må du måle i minst to måneder i vinterhalvåret.

Digitale måleinstrumenter kan i tillegg brukes for å:

  • finne ut om det har vært endringer i radonkonsentrasjonen
  • for å se på sesong- og vær variasjoner
  • for enkelt å finne ut om tiltak som er gjort, har gjort at radonnivået er lavere.

Radon måles i becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3). Radonnivået skal ikke overstige maksimumsgrensen på 200 Bq/m3

Områder med mye radon

Bor du i et område der det er mye radon i berggrunnen, er det ekstra viktig å måle om det er mye radon i inneluften. Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelser (NGU) har laget kart som viser hvor det er stor sannsynlighet for radon. En bolig kan ha høy radonverdi selv om det ikke vises av kartet, derfor bør alle måle i sin egen bolig eller bygg. 

Tiltak når radonnivået er høyt

Hvis inneluften inneholder mer enn 100 Bq/m3, bør det gjøres tiltak for å redusere nivået. For bygg som skoler og barnehager og for utleieleiligheter er det lovpålagt å gjøre tiltak. Også i privatboliger bør det gjøres tiltak for å få verdiene så lave som praktisk mulig. Sintef har mer informasjon om dette.

Dette kan du gjøre selv:

  • sjekke at veggventiler og kanaler over tak er åpne og rene
  • sjekke at det er god utlufting
  • øke ventilasjon for eksempel ved å sette inn ventiler
  • se om det er sprekker som bør tettes mot grunnen under huset
  • er radonnivået høyt der dere sover, bør andre rom brukes inntil det er gjort utbedringer som reduserer nivået.

Effekten av slike enkle  tiltak varierer mye, men kan sjekkes ved måling. Det tiltaket som ofte er mest effektivt er å suge ut radonet fra grunnen gjennom en kanal i kjellergulvet, som går videre ut gjennom et hull i veggen. 

Strålevernet har informasjon om mulige tiltak mot radon. De anbefaler profesjonell hjelp av en radonrådgiver før du starter opp med større og mer varige tiltak. Det kan være lurt å høre med flere radonfirmaer om hva de anbefaler, og noen av dem gir gratis råd og veiledning.

Etter at utbedringer er gjort skal radonverdien måles på nytt. Nye tiltak bør eventuelt gjøres helt til radonkonsentrasjonen er så lav som mulig. På huseierne.no finner du en nyttig artikkel om radon i boliger. 

Nasjonal strategi for å redusere radoneksponering

For å nå målet om en reduksjon i antall lungekrefttilfeller på grunn av radoneksponering har Regjeringen utarbeidet en nasjonal radonstrategi. Strategiperioden har blitt forlenget til 2015-2020. 

Per i dag eksisterer det ingen nasjonal, økonomisk støtteordning for tiltak som må gjøres for å redusere nivået av radon i boliger.