Kan stoffer i sminke og kosmetikk gi kreft?

Kosmetikk er mer enn bare sminke. Det er også produkter som tannkrem, solkrem, selvbruningsprodukter, hårfarge, kremer, såpe og tatovering. Mange slike produkter inneholder stoffer som kan være skadelige i for store mengder. Mattilsynet har ansvaret for hva som er tillatt å ha i kosmetiske produkter. Det er behov for mer forskning på disse stoffene og kombinasjonseffekter av dem.

Finn ut mer om stoffer i kosmetikk Bruk av stoffene er godt regulert i Norge.

Kosmetikk og hormonforstyrrende stoffer

Såkalte hormonforstyrrende eller hormonhermende stoffer som vi får i oss gjennom huden via kosmetikk og kremer kan endre balansen i hormonsystemet. Stoffene kan ha sammenheng med enkelte kreftformer som brystkreft, prostatakreft, testikkelkreft og skjoldbruskkjertelkreft.

For å få et grunnlag for å regulere bruken av hormonforstyrrende stoffer i EU, ser man på stoffenes potensielle negative helseeffekter opp mot hvor sannsynlig det er at befolkningen blir eksponert for disse stoffene. Ikke alle hormonpåvirkende stoffer er skadelige.

Påvirkningen kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av våre naturlige hormoner. Det finnes omtrent 800 stoffer som kan påvirke hormonene våre, men bare et fåtall av disse er godt undersøkt. Mange hormonavhengige mekanismer i kroppen kan bli endret av slike stoffer, men det er påvirkningen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen forskere er spesielt oppmerksom på.

Parabener

Paraben er et slikt hormonforstyrrende stoff som det har vært skrevet mye om og forsket mye på, og som ofte finnes i kosmetikk og kremer. Parabener er kjemiske konserveringsstoffer som brukes for å hindre bakterie- og soppvekst i kosmetikk, mat og legemidler. Det gir få bivirkninger eller allergiske reaksjoner når det er brukt i tillatte mengder.

En av bekymringene rundt bruken av parabener i kosmetiske produkter er påvirkning på hormonsystemet. Parabener har evnen til å binde seg til cellenes østrogenreseptorer og på en slik måte gi de samme effektene som naturlige østrogener. Det er vist at de er mellom tusen og en million gang mindre virksomme enn naturlige østrogener.

Dersom man erstatter parabener med andre mindre utprøvde stoffer kan det medføre nye utfordringer. Kosmetiske produkter som inneholder andre konserveringsmidler er dermed ikke nødvendigvis tryggere.

Kjøp solkrem hjemme, unngå solfaktorspray

Det kan være lurt å ta med solkrem hjemmefra når du skal til utlandet. I Norge er det godt regulert hvilke solfilter og andre stoffer produktene kan inneholde.

Du bør unngå solfaktorspray på aerosolflasker, som selges i en del andre land.  Det er bedre å bruke solkremer på tube eller pumpeflasker, så solkremen ikke pustes inn i lungene.

Slik ser du forskjell på aerosol-sprayflasker du bør unngå å kjøpe, og vanlige pumpeflasker som er greie å bruke: Aerosolflaskene har oftest ordet “mist” i navnet, og nevner en eller flere av drivgassene butane, isobutane og propane.

Følg Kreftforeningens solråd.

Selvbruningsprodukter 

Bruk av selvbruningskrem skal ikke være helseskadelig, og er en tryggere måte å bli raskt brun på enn bråsoling eller solarium. Virkestoffet dihydroxyacetone (DHA) fester seg til overhuden og gir en pigmentering som etter hvert forsvinner. 

Stoffet DHA er ikke farlig å smøre på huden i kremform. Det er rapportert noen få tilfeller av kontakteksem. Når stoffet brukes i sprayform, kan det komme ned i lungene og legge seg på slimhinnene. Det kan irritere luftveier og slimhinner.

Det er arbeidsgivers ansvar å ha riktig utstyr tilgjengelig, og at arbeidet er trygt. Arbeidsgiver skal informere om mulige helseeffekter, men det reduserer ikke ansvaret. Ansatte som får lunge- eller hudproblemer bør ta opp med legen om det kan ha sammenheng med sprayingen.

5 viktige råd om spraytan (selvbruning med spray):

Disse rådene er spesielt viktig for deg som jobber med selvbruning/spraytan, men gjelder også kunder som bruker spraytan:

  1. Det bør være god lufting i lokalet, helst med avsug, slik at ikke kunder eller ansatte utsettes unødig for DHA.
  2. Bruk beskyttelsesutstyr slik at du ikke puster inn stoffet. Både nese, munn, ører, øyne og området rundt skal være godt beskyttet.
  3. Personer med astma, sensitiv hud eller sår bør oppsøke lege før behandling.
  4. Gravide og mødre som ammer bør unngå selvbruning i sprayform.
  5. Det skal ikke være noe i veien for å bruke selvbruning selv om du er under cellegiftbehandling, men snakk med legen din om dette.

Brunfargen beskytter ikke mot sol

Selvbruningsprodukter gir ikke beskyttelse mot UV-stråler. Du må derfor beskytte deg i sola som om du ikke har brunfarge. 

Du kan lese mer om selvbruning og stoffet DHA (på engelsk):
– den engelske kreftforeningen, Cancer Research UK
– FDA (US Food and drug administration)

Melanotan – farlig og ulovlig brunfarge

Bruk av det kunstige hormonet Melanotan er farlig, og flere land melder om alvorlige bivirkninger. Fagfolk frykter at lengre tids bruk kan utvikle ondartet føflekkreft.

Neglebehandling med UV-stråling og gelelakk

Neglebehandling med UV-stråling skal ikke medføre risiko for kreft, utfra hva vi vet i dag. Lampene inneholder kun UVA-stråler, og er ganske svake. Behandleren har ansvar for at utstyret er trygt og at grenseverdier overholdes. Det pågår studier for å få mer kunnskap om hvordan de kjemiske stoffene reagerer når de utsettes for UV-stråling.

Allergiske reaksjoner ved neglebehandling

I Sverige har Läkemedelsverket lagt ned forbud mot neglelakken Depend Gellack fordi produktet har vist seg å være helseskadelig. Neglelakken inneholder akrylater og kan gi allergiske reaksjoner, hvis stoffene kommer i kontakt med huden.

Hårfargingsmidler

Kjemikalier i hårfargingsmidler kan ha en mulig sammenheng med kreft, spesielt blærekreft, ved utstrakt bruk av midlene. Frisører anbefales derfor å benytte hansker når de arbeider med hårfargingsmidler. Du finner informasjon hos Mattilsynet om hårfarger, allergi og lovgivning, og hos Folkehelseinstituttet om mulig kreftrisiko og andre bivirkninger av hårfargeprodukter.

Tatovering

Flere av fargestoffene som brukes ved tatovering kan være kreftfremkallende. Tatoveringsblekk som inneholder fargestoffer er forbudt i Norge, men tilsyn har vist at stoffene er i bruk både her og i Danmark.

Det finnes liten kunnskap om komplikasjoner ved tatovering, både på kort og lang sikt. Når stoffene frigjøres i huden og transporteres rundt i kroppen er det risiko for at de forårsaker kreft i andre organer. Dette kan forklare at det oppdages lite hudkreft på grunn av tatoveringer.

Kreftforeningen anbefaler ingen å tatovere seg, men hvis du skal gjøre det, anbefaler vi at du følger rådene Mattilsynet gir:

  • Undersøk markedet nøye på forhånd og velg en seriøs aktør. Unngå hjemmetatovering.
  • Spør om tatovøren kjenner til regelverket, og om de har dokumentasjon på at tatoveringsfargene er trygge.
  • Undersøk om stedet og utstyret virker hygienisk.
  • Har du nikkelallergi bør du være forsiktig med å tatovere deg. Det har vist seg at mange farger inneholder nikkel.
  • Rød og nyanser av rød er farger som ofte er forbundet med allergi. Svart er fargen som har vist seg å gi minst bivirkninger.
  • Unngå tatovering hvis du er gravid, har nedsatt immunforsvar, har en alvorlig sykdom, svært sensitiv hud eller er plaget av allergi eller eksem.
  • Tenk deg godt om før du tatoverer deg! Husk at dette er noe du skal ha for resten av livet.

Bivirkninger og fjerning av tatovering

Selve tatoveringen kan fjernes fra huden med laser, men dette fjerner ikke fargestoffene eller kjemikaliene fra kroppen din. Ved en laserbehandling forflyttes fargestoffene og kjemikaliene fra huden og innover i kroppen. Bivirkninger kan derfor i noen tilfeller bli svært alvorlige. I verste fall må tatoveringen skjæres vekk fra huden og området erstattes med ny hud.

Hvis du får helseskade og bivirkninger etter å ha tatovert deg, bør du be legen din om å rapportere det. Slik kan du bidra til at andre unngår de samme helseskadene.

Hva med cocktaileffekten?

Hva skjer når vi utsettes for flere av stoffene, den såkalte cocktaileffekten?Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert betydningen av kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke. De konkluderer med at dette i praksis er et lite problem i Norge i dag, men at det må forskes mer på dette, særlig på de stoffene vi er utsatt for i dagliglivet.

Kjemikalier i hverdagen

På endel arbeidsplasser kan det være kjemikalier som gir økt kreftrisiko.Kjemikalier kan finnes også i forskjellige produkter vi bruker i hverdagen, blant annet i leker, matemballasje og klær. 

Er du usikker på om produkter inneholder helse- eller miljøbelastende stoffer, kan du velge Svanemerkede produkter.