Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Motiverende samtale om røyk og snus

De fleste ungdommer vet at det ikke er bra å røyke eller snuse, men å slutte er fortsatt et stort steg. For å endre vaner og adferd kan teknikken motiverende samtale (MI) fungere bra.

Tobakk og motivasjon

For ungdom er det spesielt viktig å markere selvstendighet i forhold til de voksne: ”Jeg bestemmer selv”. Skal du snakke om ungdom om å slutte med røyk eller snus, kan motiverende samtale, også kalt Motivational Interviewing, være en god teknikk å bruke.

Trappe ned eller slutte brått?

Det kan være betydelig lettere å snakke om å trappe ned på røyking eller snusing enn å slutte helt. De som starter med å prøve å røyke eller snuse mindre, blir ofte mer motivert til å slutte helt. Hvilke røykesluttmetoder ungdom foretrekker er forskjellig, noen velger gradvis nedtrapping før de slutter, andre velger å slutte tvert, såkalt ”cold turkey”.

Husk at du ikke er ansvarlig for at eleven endrer atferd. Motivasjon til å endre atferd kommer i elevens eget tempo. Det kan ta lang tid og kreve en hel del eksperimentering før eleven slutter helt, og det er ikke alltid et mål som er mulig å nå.

Grunnteknikker og prinsipper i motiverende samtale 

1. Vis empati gjennom reflekterende lytting

Reflekterende lytting er en sentral teknikk i motiverende samtale, og handler om å forstå hvordan eleven ser på sin egen situasjon. Det gjøres ved å undersøke elevens tanker omkring problemstillinger og løsninger. Reflekterende lytting oppleves som empatisk og er en effektiv måte å skape kontakt og samarbeidsklima på.

Reflekterende lytting består av tre elementer: stille åpne spørsmål, lytte og reflektere/sammenfatte. Du stiller relevante, åpne spørsmål, det vil si spørsmål som ikke kan besvares med ja eller nei. Eksempler på slike spørsmål er:

  • Hvordan ser du på det med røykingen din?
  • Hva er fordelene ved å redusere eller slutte?
  • Finnes det noen hindringer for deg hvis du skulle velge å slutte?

Når du får svar, lytter du aktivt og gjenforteller det du har hørt. Det kalles å gjøre refleksjoner (speilinger) og oppsummeringer. Du stiller så neste spørsmål.

2. Skap ubalanse 

Når vi gjør endringer i livet vårt, er det ofte fordi vi opplever at det vi gjør ikke stemmer med det vi mener er rett og riktig. Det har oppstått en ubalanse mellom hvordan vi lever og hvordan vi mener at vi bør leve.

Du kan stimulere elevens følelse av at røykingen eller snusbruken fører med seg problemer og bekymringer, mens det å slutte gir klare fordeler. Husk at det som motiverer ungdommer til å slutte å røyke eller snuse vanligvis ikke er det samme som det som motiverer voksne å slutte – bekymringer for helsen. For de unge handler det ofte om at det koster mye penger, at man blir mindre ”fresh” og attraktiv og at andre kanskje synes det man holder på med ikke er bra.

Når ubalansen har oppstått, kan man ofte oppleve ambivalens, det vil si at man ser både fordeler og ulemper med å snuse og røyke. Du kan stimulere eleven til å utforske ambivalensen og til å bestemme seg for noe som leder i ønsket retning.

Eksempel på et spørsmål som kan fremkalle ubalanse kan være: ”Har du noen bekymringer fordi du røyker, er det noe ved det som er mindre bra?”.

3. Gi støtte

Når vi vurderer å gjøre endringer i livet vårt, betyr det mye hva mennesker som vi har tillit, til tenker om det. Vis tydelig at du tror på elevens evner og muligheter til å gjøre endringer. Ett spørsmål som kan stimulere selvtilliten kan være: ”Hvilke styrker har du som du kan bruke hvis du skulle slutte å røyke?”.

 4. «Rull med» motstanden

Hvis eleven blir irritert, stille eller motvillig til å snakke, kan det være et tegn på at du er for pågående og vekker motstand. Denne situasjonen kan du møte med en teknikk som kalles å rulle med motstanden. Ta et steg tilbake ved å gjøre en refleksjon, og la eleven få føre ordet videre. For eksempel kan du si:”Så det synes du ikke var et godt forslag. Hvordan ville du gjøre dette?”. Det motvirker også motstand å markere elevens rett til selvbestemmelse.

5. Tilby informasjon

I MI-metoden gir man bare informasjon, forslag og råd etter å ha bedt om tillatelse til å gjøre det.

A) Start med å utforske noe som er kjent for eleven, spør for eksempel: ”Hva kjenner du til av metoder som kan være til hjelp når man skal slutte å røyke eller snuse?”.

B) Tilby deretter nøytral informasjon: ”Vil du at jeg skal fortelle litt om det jeg vet som har hjulpet mange når de har sluttet å røyke?”.

C) La eleven trekke sine egne konklusjoner: ”Hva tenker du om det vi har snakket om, er det noe som kan passe for deg?”.

 En motiverende samtale har et typisk forløp

  1. Innledning, skape samarbeid, utforske elevens perspektiv.
  2. Å ta initiativ til en samtale om endring.
  3. Avslutning, forsøk på å skape engasjement.

1. Innledning, skape samarbeid, utforske elevens perspektiv

Forsøk  å skape trygghet og kontakt, og gi en forståelse av hva samtalen skal handle om. Hvis du vil bruke samtalen til å motivere til røykeslutt eller snusslutt, bør du be om lov: ”Hvordan er det, røyker du?" Og: "Er det ok om vi prater litt om det?”.

Forsøk deretter å utforske hvordan eleven ser på røykingen eller snusbruken, still åpne spørsmål og lytt oppmerksomt og refleksivt.”Det at du røyker - hva tenker du om det?". "Hvor mye røyker du sånn omtrent?". "Har du noen gang tenkt på eller forsøkt å redusere eller slutte?".

2. Å ta initiativ til en samtale om endring

Deretter forsøker du å få eleven til å prate om røykingen eller snusbruken, og få til en prat om endring. Dette kommer til å stimulere motivasjonen. Hvor motivert eleven er for å endre sin vane, har betydning for hvilket fokus som er fornuftig å velge videre i samtalen.

Du kan raskt bedømme hvor interessert eleven er i forandring ved å stille følgende spørsmål:

  • Hvor interessert er du i å redusere forbruket ditt eller slutte å røyke?
  • Hva er det du liker med å røyke/snuse?
  • Finns det noe som er mindre bra? Hva vil fordelene være  med å slutte eller redusere på bruken av røyk/snus?
  • Ser du noen hindringer eller løsninger?  Stimuler avgjørelsen.
  • Når skal du slutte?
  • Hvordan skal du få det til?
  • Trenger du støtte? 

Et tilleggsspørsmål som gir viktig informasjon, og som stimulerer til endringsprat hos eleven: Hvor sikker er du på at du kan redusere/slutte om du virkelig vil?

Alle spørsmålene besvares ut i fra en skala fra 0-10 , hvor 0 betyr overhode ikke interessert og 10 betyr maksimalt interessert.

Lav interesse for endring – skap ubalanse

Du kan skape interesse for forandring gjennom å fokusere på ulemper med hvordan det er i dag, men kan også stille spørsmål om fordeler med røyking og snusing. Det kan skape en sterkere allianse og få frem noe om hva den lave interessen for forandring skyldes.

Eksempel på spørsmål

  • Hva er det du liker med røykingen?
  • Finnes det noe som er negativt med røykingen?
  • Hvor lenge tenker du å fortsette med å røyke
  • Har du småsøsken (alternativt kjæreste, venner)? Synes du de skal begynne å røyke? Hvorfor ikke?

Moderat interesse for endring – utforsk ambivalensen

Endringer er ofte utfordrende fordi de kan ha både fordeler og ulemper. Når eleven allerede ser ulempene med røykingen eller snusbruken, kan du forsøke å hjelpe til å fokusere på fordelene med endring, og også utforske hindringer og løsninger.

Eksempel på spørsmål

  • Hvilke fordeler er det for deg om du slutter?
  • Hva skulle du kunne vinne på å la være å slutte?
  • Finnes det noen ulemper med ikke å slutte?
  • Hva kunne du gjøre med de hindringene du ser dersom du virkelig ville slutte?

Høy interesse for endring

Når eleven er klar for å slutte å røyke eller snuse, forsøk å stimulere til at han eller hun bestemmer seg for konkret hva som skal gjøres og når, og gjerne til å lage en plan.

Eksempel på spørsmål

  • Hva skal du gjøre for virkelig å lykkes?
  • Når skal du sette i gang?
  • Har du noen som du skal slutte sammen med?
  • Trenger du noen form for støtte fra noen?

3. Avslutning – skape engasjement

Målet med en motiverendesamtale er at eleven skal komme på egne løsninger og ta et tydelig valg. Kanskje har eleven tatt en beslutning, for eksempel: ”Jeg har bestemt meg. Jeg vil forsøke å røyke mindre (redusere)”. Forsøk da å følge opp samtalen: ”Jeg er veldig interessert i å høre hva du tenker om veien videre og vil gjerne høre hvordan det går med deg. Skal vi sees igjen om en uke?”. Støtt beslutningen slik at engasjementet hos eleven ivaretas.

Anbefalt metode for snus- og røykeslutt

1. Sett en sluttedato litt frem i tid (1-4 uker).

2. Mange opplever å gå opp i vekt, noe som ofte er midlertidig. Oppmuntre til å spise sunt og regelmessig, drikke mer vann enn vanlig den første tiden og til å være fysisk aktiv. 

Hvis eleven er over 18 år, kan gjerne nikotinlegemidler brukes. 

3. Ungdommer opplever ofte ingen spesielle vanskeligheter, men disse symptomene er typiske for nikotinabstinens:

  • nikotinsug
  • irritasjon, frustrasjon, sinne
  • konsentrasjonsproblemer
  • uro, rastløshet
  • nedstemthet.