Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Klassifisert som kreftfremkallende

En av oppgavene til kreftforskningsinstituttet IARC er at eksperter gjennomgår forskning for å vurdere hva som kan ha sammenheng med kreft.

Mona Stensrud

Emneansvarlig

Eksempler på hva ekspertene evaluerer er forskning om kjemikalier, innhold i matvarer, ulike yrker eller livsstilsfaktorer som røyking, soling, alkoholbruk, overvekt og fysisk aktivitet. Dette klassifiseres i fem ulike grupper. 

I samme gruppe betyr ikke "like farlig"

Klassifiseringen sier noe om hvor sikker forskningen er at på at noe er kreftfremkallende, men ikke hvor høy kreftrisikoen er eller hvor mange krefttilfeller det forårsaker. Det at to stoffer er i samme gruppe, er altså ikke det samme som at de er like farlige. 

Her er gruppene som ekspertene deler stoffene inn i, fra «ikke mulig å klassifisere» til «sikkert kreftfremkallende».

Gruppe 1: Sikkert kreftfremkallende

Når det er tilstrekkelig med studier som påviser at et stoff eller en eksponering for noe er kreftfremkallende for mennesker, klassifiseres det i gruppe 1. 

Eksempler: Røyking, alkohol (etanol), bearbeidet kjøtt, dieseleksos, aflatoksiner, asbest, benzen, HPV (viruset som kan føre til livmorhalskreft), luftforurensing, radon, UV-stråling fra sol og solarier.

Gruppe 2A: Sannsynlig kreftfremkallende for mennesker 

I denne gruppen plasseres stoffer hvor det er begrenset forskning på mennesker, men tilstrekkelig bevis fra dyreforsøk til å si at noe sannsynligvis er kreftfremkallende på mennesker. 

Eksempler: rødt kjøtt, Acrylamid i mat, nattarbeid, frisørarbeid, varme drikker (over 65 grader), RoundUp plantevernmiddel (glyfosat).

Gruppe 2B: Mulig kreftfremkallende for mennesker

Når det er begrenset med bevis fra forskning på mennesker, og utilstrekkelig med bevis fra forskning på dyr. 

Eksempler: Bensineksos, elektromagnetiske felt (mobiltelefon).

Gruppe 3: Ikke mulig å klassifisere

Her plasseres stoffer hvor forskningen er for mangelfull til å kunne klassifisere noe.

Eksempel: Kaffe, te

Gruppe 4: Sannsynligvis ikke kreftsammenheng

Her plasseres faktorer som mest sannsynlig ikke har sammenheng med kreft.

Eksempler: Caprolactam, som brukes i syntetiske fibere.

Kreftfremkallende, ikke «like farlig»

Etter hvert som ny forskning blir tilgjengelig kan klassifiseringen endres, for eksempel fordi IARC har blitt mer sikre på at stoffet kan ha, eller ikke ha, sammenheng med kreft.

Da solariumsbruk for noen få år siden ble flyttet opp i gruppe 1, som sikkert kreftfremkallende, kom avisoverskrifter som: «Solarium er like farlig som røyking». Solarium er kreftfremkallende, og derfor i samme gruppe som røyking, som også er kreftfremkallende. Men solarium er ikke like farlig som å røyke.

Et annet eksempel er da bearbeidet kjøtt, som bacon og pølser, ble klassifisert som sikkert kreftfremkallende og satt i gruppe 1. I denne gruppen er også røyking og alkohol. Det betyr ikke at det er like farlig å spise bacon som å røyke, men at forskningen er så klar for begge deler at man kan si at det kan føre til kreft. 

IARC sin engelske liste over stoffer de har klassifisert.

Da bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt ble endret til gruppe 1 og 2A, laget den engelske kreftforeningen denne illustrasjonen over gruppene og hva de betyr. Illustrasjon: Cancer Research UK