Både lave og høye nivå av vitamin D kan øke risikoen for kreftsykdom.

Den sterkeste sammenhengen mellom vitamin D og kreft ser vi i studier av kreftpasienter, hvor lave vitamin D-nivå gir høyere dødelighet enn høye vitamin D-nivå. Det finnes også studier som viser at personer med veldig lavt vitamin D-nivå i blodet har økt risiko for tykktarmkreft. Dessuten er det forsket på sammenhengen vitamin D kan ha for brystkreft og prostatakreft, men her det er lite vi kan si med sikkerhet. Vi kjenner foreløpig ikke biologien og virkningsmekanismene.

Er vitamin D et vidundermiddel?Forskere er usikre og mener mer forskning må til.

Studiene som er gjennomført hittil er hovedsakelig befolkningsstudier og kliniske forsøk som ser på hvor vanlig ulike kreftformer er i ulike grupper avhengig av bosted, kosthold og vitamin D i blodet og andre relevante faktorer.

Flere studier er nødvendig for å fastslå om det er en årsakssammenheng mellom økt vitamin D-nivå og redusert kreftrisiko eller økt overlevelse etter kreftdiagnose.

Vitamin D viktig for god helse

Vitamin D er utvilsomt viktig for å ha god helse. Det er likevel ikke holdepunkter for at rutinemessig tilførsel av vitamin D til befolkningen vil gi økt levealder eller redusere risiko for kreft eller hjerte- og karsykdom.

Sola er den mest effektive kilden til vitamin D. Når huden eksponeres for UV-stråler (av typen UVB) dannes det vitamin D. Hvor mye vitamin D som dannes i huden, er blant avhengig av hudtype og hvilken breddegrad man befinner seg på. Det er lite sol som skal til for å fylle lagrene med vitamin D. Forskere anslår at det er nok med 5-15 minutter sol på ansikt og armer 2-3 ganger i uken om sommeren. I løpet av vinteren får vi ikke vitamin D fra sola i Norge.

Maten vi spiser kan også gi oss vitamin D. Har du en solrik sommer bak deg, vil kroppen ha opparbeidet et lager av vitamin D i leveren. Dette nyter kroppen godt av utover vinteren, men i tillegg bør vi få i oss vitamin D gjennom kosten.

Det finnes noe vitamin D i mange typer fisk, og aller mest er det i de fete fiskeslagene som laks, ørret, makrell, kveite, sild og rødspette. I Norge er også margarin, smør og enkelte melketyper tilsatt vitamin D. Dessuten kan du få vitamin D i tran og andre kosttilskudd.

Solarium anbefales ikke, verken for å få vitamin D eller av andre grunner. Det gir økt risiko for hudkreft, og ved å følge rådene over, vil de aller fleste få nok vitamin D til å ha god helse, uten den ekstra risikoen som solarium vil være.

De som har et lavt nivå av vitaminet i blodet vil ha mer nytte av mer vitamin D, enn de som allerede har høye lager fra før. Kroppens vitamin D-lager har dessuten et metningspunkt. Det vil si at det ikke er sånn at jo mer vi eksponerer oss for sol (UV) eller jo mer vitamin D vi får i oss gjennom kosten, jo større lager får vi.

Var denne siden nyttig?