Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Vitamin D og kreft

Vitamin D er nødvendig for å ha god helse, men betydningen vitaminet har for kreft er fortsatt uklar.

Ida Tidemann-Andersen

Emneansvarlig

Både lave og høye nivå av vitamin D kan øke risikoen for kreftsykdom.

Den sterkeste sammenhengen mellom vitamin D og kreft ser vi i studier av kreftpasienter, hvor lave vitamin D-nivå gir høyere dødelighet enn høye vitamin D-nivå. Det finnes også studier som viser at personer med veldig lavt vitamin D-nivå i blodet har økt risiko for tykktarmkreft. Dessuten er det forsket på sammenhengen vitamin D kan ha for brystkreft og prostatakreft, men her det er lite vi kan si med sikkerhet. Vi kjenner foreløpig ikke biologien og virkningsmekanismene.

Studiene som er gjennomført hittil er hovedsakelig befolkningsstudier og kliniske forsøk som ser på hvor vanlig ulike kreftformer er i ulike grupper avhengig av bosted, kosthold og vitamin D i blodet og andre relevante faktorer.

Det er behov for mer forskning på kreft og vitamin D, for å kunne si noe med sikkerhet. Flere studier, inkludert randomiserte kliniske forsøk, er nødvendig for å fastslå om det er en årsakssammenheng mellom økt vitamin D-nivå og redusert kreftrisiko eller økt overlevelse etter kreftdiagnose.

Vitamin D viktig for god helse

Vitamin D er likevel viktig for å ha god helse, selv om det ikke er sikkert at det forebygger kreft.

Sola er den mest effektive kilden til vitamin D. Når huden eksponeres for UV-stråler (av typen UVB) dannes det vitamin D. Hvor mye vitamin D som dannes i huden, er blant avhengig av hudtype og hvilken breddegrad man befinner seg på. Det er lite sol som skal til for å fylle lagrene med vitamin D. Forskere anslår at det er nok med 5-15 minutter sol på ansikt og armer 2-3 ganger i uken om sommeren. I løpet av vinteren får vi ikke vitamin D fra sola i Norge.

Maten vi spiser kan også gi oss vitamin D. Har du en solrik sommer bak deg, vil kroppen ha opparbeidet et lager av vitamin D i leveren. Dette nyter kroppen godt av utover vinteren, men i tillegg bør vi få i oss vitamin D gjennom kosten.

Det finnes noe vitamin D i mange typer fisk, og aller mest er det i de fete fiskeslagene som laks, ørret, makrell, kveite, sild og rødspette. I Norge er også margarin, smør og enkelte melketyper tilsatt vitamin D. Dessuten kan du få vitamin D i tran og andre kosttilskudd.

Solarium anbefales ikke, verken for å få vitamin D eller av andre grunner. Det gir økt risiko for hudkreft, og ved å følge rådene over, vil de aller fleste få nok vitamin D til å ha god helse, uten den ekstra risikoen som solarium vil være.

De som har et lavt nivå av vitaminet i blodet vil ha mer nytte av mer vitamin D, enn de som allerede har høye lager fra før. Kroppens vitamin D-lager har dessuten et metningspunkt. Det vil si at det ikke er sånn at jo mer vi eksponerer oss for sol (UV) eller jo mer vitamin D vi får i oss gjennom kosten, jo større lager får vi.

Eksempel på oppsummert forskning:

Det internasjonale kreftforskningsinstituttet IARC/WHOs oppsummering av forskning vitamin D og kreft: Vitamin D and cancer, 2008.