Det finnes flere kjemikalier, miljøgifter og stoffer vi omtaler som kreftfremkallende. Enkelte yrkesgrupper er mer utsatt for disse stoffene.
Noen av de viktigste kreftfremkallende stoffene er asbest, benzen, dieseleksos, fluorstoffer og radon. Blir vi eksponert for en stor mengde miljøgifter eller helseskadelige stoffer over tid, kan risikoen for kreft øke.
Hva vil det si at noe er kreftfremkallende?
- At noe er kreftfremkallende betyr at det er tilstrekkelig med forskning som viser at noe øker risikoen for kreft.
- Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer kreftfremkallende stoffer og faktorer i fem grupper basert på forskningssammenheng med kreft. Les mer om hvordan hvordan disse gruppene blir delt inn.
- De fem klassifiseringene sier noe om hvor sikker forskningen er på at noe er kreftfremkallende, men ikke hvor høy kreftrisikoen er. Ny forskning kan gjøre at klassifiseringene endres.
- Eksempler på hva ekspertene evaluerer forskning på er kjemikalier, innhold i matvarer, ulike yrker og livsstilsfaktorer som røyking, soling, alkoholbruk, overvekt og fysisk aktivitet.
- Gjennom bedre regulering og holdningsendringer hos hver enkelt kan vi redusere eksponering for helseskadelige stoffer, som er helt nødvendig for å nå de globale bærekraftsmålene.
- Hvordan vi får i oss farlige stoffer og hvilke helseeffekter de kan ha finner du på FHIs faktaside om miljøgifter og helse i Norge (fhi.no)
- Ifølge det europeiske miljøbyrået EEA skyldes 10 % av alle krefttilfeller i Europa forurensning (eea.europa.eu). Dette er risikofaktorer som luftforurensning, passiv røyking, radon, ultrafiolett stråling, asbest, kjemikalier og andre forurensede stoffer.
Viktige kreftfremkallende stoffer
Kreftfremkallende stoffer er særlig en utfordring i arbeidslivet, men enkelte kjemikalier, miljøgifter og stoffer kan også utgjøre fare for privatpersoner.
Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som er kategorisert som sikkert kreftfremkallende av Verdens helseorganisasjon (WHO). Når det blir for høye konsentrasjoner i inneluften og vi puster det inn i lungene kan radon utgjøre fare.
Både privatpersoner og enkelte yrkesgrupper bør være oppmerksomme på risikoen ved radon. Det er vanskelig å forutsi om boligen din har et radonproblem. Derfor må du måle radon for å vite om det er behov for å gjøre tiltak.
Les mer om radon på Kreftforeningens sider om radon og kreft, eller sidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) om radon.
Asbest er et stoff som tidligere ble mye brukt i ulike typer bygninger og installasjoner. Asbestmaterialer som ligger i ro utgjør ingen fare, men ved oppussing, rivning eller ved brann, kan asbestfiber frigjøres i luften, pustes inn og utgjøre en kreftrisiko.
Stoffet asbest har vært forbudt i Norge siden 1985, da stoffet kan forårsake flere alvorlige sykdommer, som lungehinnekreft (mesoteliom). Selv om asbest er forbudt er det fortsatt til stede i mange bygg og installasjoner. Derfor er det viktig å vite om risikoen i forbindelse med asbest, og hvordan du kan beskytte deg.
Les mer om asbest på Kreftforeningens sider om yrker og kreft og på Arbeidstilsynets informasjonssider om asbest.
Benzen er et løsemiddel som finnes naturlig i råolje, bensin, petroleumsprodukter og sigarettrøyk, men også i kull-, olje- og vedfyring. Benzen er klassifisert som sikkert kreftfremkallende av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Benzen utgjør størst risiko i for enkelte yrkesgrupper. Et eksempel på en slik yrkesgruppe er ansatte i oljesektoren. Les mer om benzen på Kreftforeningens sider om yrker og kreft og på Havindustritilsynets sider om grenseverdier for benzen.
Dieseleksos består av ulike gasser og partikler som dannes ved forbrenning av diesel. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er dieseleksos klassifisert som kreftfremkallende på grunn av økt risiko for lungekreft. Noen yrkesgrupper puster inn mye dieseleksos i løpet av arbeidsdagen, som tunnelarbeidere og ansatte i petroleumsnæringen.
Les mer om dieseleksos på Kreftforeningens sider om yrker og kreft. Du kan også lese mer på STAMI sine sider om dieseleksos i petroleumsnæringen og arbeidstakere som puster inn mye dieseleksos
Fluorstoffer er høyaktuelt – både i et helse- og kreftperspektiv, og i et miljøperspektiv. Norge står i front sammen med fire andre land om å foreslå forbud mot PFAS (fluorstoffer) (miljodirektoratet.no) i hele EU. Det forventes svar i 2025 eller 2026.
Det finnes mer enn 10 000 forskjellige fluorkarboner (miljodirektoratet.no). Ikke alle er farlige, men mange av dem er svært helseskadelige, og mange mangler vi kunnskap om. IARC har klassifisert PFAS/PFOA til mulig kreftfremkallende. Det er mye dokumentasjon på at PFAS øker risiko for testikkel- (pubmed.ncbi) og blærekreft. I tillegg kan det være en sammenheng med risiko for nyre- og prostatakreft, og det undersøkes også risiko for kreftformene eggstokk- og livmorkreft, Non-Hodgkin lymfom, skjoldbruskskjertelkreft og barneleukemi (pubmed.gov).
Fluorstoffer kobles i tillegg til flere andre helseeffekter, som forstyrrelser for immunsystemet, redusert effekt av vaksiner (fhi.no) og endret tidspunkt for pubertet (pubmed.gov).
Fluorstoffer finnes også i noen typer skismøring. Slik skismøring brukes på grunn av egenskaper som bedre glid, mindre ising og god smussavstøtning. Skismøring med fluorstoffer er merket, og fluorforbindelser er perfluorkarboner (PFK), som blant annet perfluorkarboksylater. Det er ikke forbudt å bruke produkter med fluor man tidligere har kjøpt, men det anbefales å heller bruke fluorfrie produkter.
Kreftforeningens «smørevettråd» er:
1. God tur – uten fluorsmøring på skiene.
2. Følg råd på smøringen om verneutstyr og kast av avfall.
3. Husk god ventilasjon, og riktig temperatur på smørejern!
4. Ikke spis og drikk der det smøres ski.
5. Unngå varmepistol og gassbrenner innendørs.
6. Beskytt andre, deg selv og naturen mot fluorprodukter.
7. Husk solkrem (kreftforeningen.no), og ha en fin tur eller konkurranse!
FIS og IBU innførte fullstendig forbud mot å bruke fluorholdig skismøring i internasjonale konkurranser for alle aldersklasser, nivåer og grener fra 2023/2024-sesongen. Det blir foretatt tester under konkurranser for å sjekke at forbudet blir overholdt. I Norge har det i noen år vært forbud for alle under 16 år innen langrenn. Kreftforeningen er svært fornøyd med forbudet. Vi anbefaler at alle som har gammel fluorholdig skismøring leverer det inn til forhandlere for riktig oppbevaring.
Andre fluorstoffer, som fluorider, har andre egenskaper og effekter, og finnes blant annet i tannpasta. Ifølge Tannlegeforeningen er fluor i tannkrem (tannlegeforeningen.no) et annet stoff enn det som nå er forbudt i skismøring.
Les mer om flour på Folkehelseinstituttets faktaside om PFAS og helseeffekter av stoffene (fhi.no). Svanemerket har også skrevet noe om hvordan unngå skadelige fluorstoffer (svanemerket.no)
Eksponering for kreftfremkallende stoffer
Vi i Kreftforeningen har samlet informasjon om enkelte temaer som omhandler eksponering for kreftfremkallende stoffer.