– Det er blitt høyere bevissthet i Norge om føflekkreft, men kreftformen øker likevel og vi har høyest dødelighet i Europa. Vårt pågående forskningsprosjekt har som mål å lære mer om årsaker til at kreftformen oppstår, slik at den bedre kan forebygges, sier professor Marit Bragelien Veierød ved Avdeling for biostatistikk på Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Prosjektet er en videreføring av doktorgradsprosjektet til Reza Ghiasvand i hennes forskningsgruppe. Veierød og hennes medarbeidere bruker data fra cirka 140 000 norske kvinner i den landsdekkende Kvinner og kreft-studien. Der har man ved hjelp av spørreskjema samlet inn informasjon om pigmentering, solkrembruk, og sol- og solariumeksponering siden 1991. Opplysninger om kreftforekomst kommer fra kobling mot Kreftregisteret.

– Det er veldig få kohortstudier i verden der man kan studere årsaker til føflekkreft. Alle respondentene blir her spurt før de blir syke, og i mange år fremover, om solbrenthet, sydenturer og solariumbruk. Det å ha en slik studie på hudkreft er ganske unikt, og det har vi altså i Norge. Vi har registre som tillater helt komplett oppfølging av kvinnene. I flere andre land må man gjerne melde inn selv, noe som kan gi en skjevhet, forklarer Veierød.

Professor Marit Veierød ved Universitetet i Oslo ser på sammenhengene mellom årsaksfaktorene og hvor på kroppen føflekkene oppstår. Foto: Hege Fantoft Andreassen.

Doktorgradsprosjektet til Ghiasvand resulterte i tre funn:

– Først så vi på kvinner og solkrembruk, der registreringen begynte i 1997. Her kom det frem at bruken av solkrem økte fra 1997 til 2007. Men vi så ikke noen tilsvarende nedgang i solbrenthet. Norske kvinner var fortsatt solbrente, fastslår Veierød, og tror det kan skyldes at mange ikke brukte tilstrekkelig mengde solkrem, glemte å smøre seg på nytt i løpet av dagen, eller at de norske rådene om solkrembruk ikke var målrettet nok.

Solkrem med for lav faktor kan øke kreftfaren

Neste studie tok for seg solkrembruk og føflekkreft. Her ble kvinner som brukte solkrem med lavere faktor enn 15 sammenlignet med de som brukte faktor 15 eller mer.

– Ved å undersøke styrken på solkremen som ble brukt fant vi en klar sammenheng. De som brukte høy faktor på solkremen hadde 33 prosent redusert risiko for føflekkreft sammenlignet med dem som brukte solkrem med lavere faktor.

Det er nærliggende å sammenligne Norge med Australia når man snakker om hudkreft. De har hatt blant verdens høyeste forekomster av hudkreft, men har klart å snu trenden.

– I Australia er det sterk sol, men de soler seg ikke for å bli brune på samme måte som oss. Og det er større bevissthet om å beskytte seg mot solen. De tar på seg solkrem når de skal ut, det gjør jo ikke vi. Vi smører oss fordi vi da kan være lenger i solen. Australia er også ett av få land i verden som har iverksatt et totalforbud mot solarium, forteller Veierød.

Solariumsbrukere får kreft i yngre alder

I den siste studien tok de for seg nettopp bruken av solarium.

– Vi finner at med økt bruk av solarium øker risikoen for føflekkreft, sier Veierød. Forskerne fant en klar sammenheng mellom totalt antall solariebesøk og risiko for føflekkreft. De så at kvinner som begynte å bruke solarium før fylte 30 år, i gjennomsnitt var to år yngre ved føflekkreftdiagnosen sammenlignet med dem som aldri hadde brukt solarium.

Med disse studiene som bakteppe er Veierød og kollegaene hennes nå i gang med et nytt prosjekt, Melanomas differ: Better understand to better prevent, finansiert av Kreftforeningen.

– Det vi er interessert i å se på er om pigmenteringsfaktorer og UV-eksponering har ulik betydning hos de som får føflekkreft på hode og nakke i motsetning til de som får det på armer, bein og overkropp. Det er en hypotese om at de som får føflekkreft i hode- og nakkeregionen, har hatt større eksponering for sol over lenger tid. De er altså eldre ved diagnosetidspunkt. Mens de som får føflekkreft på overkroppen, antakelig har flere asymmetriske føflekker og får diagnosen i yngre alder. De har gjerne hatt bråere eksponering for sol, som er typisk for solferier med mye, sterk sol, forklarer Veierød.

Det er viktig å sjekke føflekker som endrer seg for å eventuelt oppdage føflekkreft tidlig.

Persontilpasset forebygging

Veierød og medarbeidere skal også se nærmere på om føflekkreft på bein viser lik sammenheng med pigmentering og UV-eksponering som føflekkreft på overkroppen, eller om det er store forskjeller her. Det mangler sikker kunnskap om dette.

Forskerne har også opplysninger om svulstens tykkelse og histologisk type (føflekkreft har flere underkategorier). Ved å få kartlagt ulike typer føflekkreft og årsakene til disse, håper Veierød at man på sikt kan være mer målrettet om forebygging også.

– Vi snakker mye om persontilpasset kreftbehandling, men kanskje vi etter hvert også kan snakke om persontilpasset forebygging.

– Det er vanskelig å si noe om når vi kan ha klare svar på dette, men vi er godt i gang, smiler Veierød som akkurat har avsluttet et heldagsmøte med samarbeidspartnerne fra Kreftregisteret, Statens Strålevern og Australia for å diskutere prosjektet.

 Skrevet av Hege Fantoft Andreassen

Vi beklager, men skjemaet ble ikke sendt inn. Vennligst se over de markerte feltene og prøv igjen.

Vil du være med på å skape fremskritt? Gi en pengegave til forskning:

Vi vil støtte Kreftforeningen Jeg vil støtte Kreftforeningen med   kroner   kroner