Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Færre krefttilfeller hos bønder

Blant landbruksarbeidere viser det seg å være langt færre tilfeller av enkelte kreftformer, som tarm- og lungekreft. En pågående studie hos Kreftregisteret skal nå gå i dybden på funnene for å finne årsak og sammenhenger.

Prosjektet heter Janus landbruksprosjekt, fordi biologiske data fra Janus serumbank danner grunnlaget for prosjektet. Kreftforeningen er delfinansiør.

– Målet er å undersøke risikoen for kreft blant folk som har jobbet i landbruket. Dette gjøres i et internasjonalt samarbeid med i alt 28 land fra fem kontinenter, sier Hilde Langseth, forsker ved Kreftregisteret. Nasjonalt samarbeider de også tett med Statens Arbeidsmiljøinstitutt.

Hilde Langseth, forsker ved Kreftregisteret. Foto: Ann Elin Wang

Janus serumbank har samlet biologiske prøver fra et utvalg nordmenn fra 1972 og frem til 2004. Resultatet er i dag over 300 000 prøver. I sitt pågående prosjekt har de etablert en populasjon av bønder som har en blodprøve lagret i Janus serumbank.

– Bønder viser seg å ha en lavere risiko for kreft, og spesielt de livsstilsrelaterte kreftformene som tarm- og lungekreft. Dette er kreftformer vi ser mye av i befolkningen forøvrig, men hos bønder er det færre tilfeller, sier Langseth, som også er leder for Janus serumbank.

Hun tror funnene kan være knyttet til landbruksarbeidernes livsstil. De er mer fysisk aktive enn andre yrkesgrupper, de røyker mindre og har ofte et sunnere kosthold. Fra internasjonal litteratur vet vi at den samme gruppen har noe høyere risiko for å utvikle leukemi og lymfekreft, som er knyttet til spesielle eksponeringer i landbruket, som pesticider, organisk støv o.l.

Kobler sammen data fra flere registre

Langseths prosjekt har så langt gått ut på å gjøre en stor kobling mellom Janus serumbank, landbrukstellingene og folke- og boligtellingene i SSB. Deretter har de gått igjennom dataene og funnet ut hvor mange som har oppgitt at de har jobbet som bønder.

– Tallet ble i overkant av 40 000. Det er et sterkt nok utvalg til at man kan finne noen forskjeller. En videre kobling med Kreftregisteret fortalte oss at det er cirka 8500 av disse som har utviklet kreft, sier Langseth.

Ønsket er nå å gjøre dybdestudier, blant annet ved å se nærmere på hvilken type eksponering disse bøndene har hatt. Om de har jobbet med korn, dyrehold eller annet sier Langseth, som på lik linje med flere av sine kolleger i Kreftregisteret er opptatt av yrke- og miljørelatert kreft. Det har vært gjort mange studier de siste årene der man har fulgt enkelte yrker over tid og spesielt sett på store industrier som koks- og jernverk, oljeraffinerier, nikkelverk og lignende, for så å gjøre sammenligninger med resten av befolkningen.

Vil studere eksponeringer og livsstil

Å alliere seg med andre land i et fellesskap slik som i landbruksprosjektet, gir et sterkere datagrunnlag, og tilgang til topp ekspertise innen eksponeringskartlegging.

– Det unike i nordiske land er imidlertid muligheten til å koble data fra komplette kreftregistre med høy datakvalitet, mot biobanker som for eksempel Janusbanken. Det setter oss i en særstilling og gjør det mulig for oss å studere hvordan ulike biomarkører påvirker biologiske prosesser, sier Langseth.

Det å sammenstille gode data fra flere typer register og videre knytte dette opp mot biologiske prøver i tillegg, har vært gjort i svært liten grad tidligere for denne yrkesgruppen.

Skrevet av: Hege Fantoft Andreassen

Vi beklager, men skjemaet ble ikke sendt inn. Vennligst se over de markerte feltene og prøv igjen.

Støtt kreftforskningen

Vi vil støtte Kreftforeningen Jeg vil støtte Kreftforeningen med kroner kroner