Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Europa, og hvert år får omtrent 5 000 menn i Norge diagnosen. En forskergruppe, støttet med midler fra Kreftforeningen, studerer behandling og overlevelse av prostatakreft i Norge mellom 2001-2011.

– Resultatene av slike studier kan blant annet gi oss en pekepinn på hvilke grupper av pasienter med prostatakreft som under- eller overbehandles, og svare på om behandlingspraksisen i Norge samsvarer med nasjonale og internasjonale anbefalinger, sier postdoktor ved Kreftregisteret, Rune Kvåle.

En av studiene beskriver hvor mange pasienter som har dødd av prostatakreft de første ti årene etter en prostatakreftdiagnose.

– Vi har sammenlignet hvor mange pasienter som har dødd av prostatakreft og hvor mange som har dødd av andre årsaker, sier Kvåle.

Forskergruppen består av to urologer (Kirsti Aas og Viktor Berge) og to onkologer (Rune Kvåle og Sophie D. Fosså).

Pasientene i studien fikk kreft i 2004-2005, var 75 år eller yngre og hadde ikke spredning ved diagnosetidspunktet. Ti år etter de fikk diagnosen var det rundt åtte prosent som døde av prostatakreft. Omtrent dobbelt så mange døde av andre årsaker.

Rune Kvåle, postdokter ved Kreftregisteret og overlege ved kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus, forsker på dødelighetsutviklingen for prostatakreft. Foto: Margrethe Øy.

Færre dør av prostatakreft i dag

Et annet prosjekt sammenligner dødelighetsutvikling for prostatakreft og brystkreft i fire nordiske land.

– Vi ser at dødeligheten etter prostatakreft for pasienter under 75 år har gått ned med 40 prosent i Norge siden midten av 90-tallet og frem til i dag. Framskritt i diagnostikk og behandling er nok hovedårsakene til dette. Det er også interessant å se at dødeligheten har gått like mye ned for prostatakreft som for brystkreft, sier Kvåle.

Målet med studien var blant annet å sammenligne prostatakreftdødelighet i Norge med de andre nordiske landene.

– Det har vært mye snakk om at vi har høyere dødelighet i Norge, så vi ønsket oppdaterte tall på dette. Studien viser at vi ligger like godt an som de andre nordiske landene, og det er jo betryggende med tanke på prostatakreftbehandlingen i Norge, sier Kvåle.

Økt bruk av tilleggsbehandling

Hans kollega, professor emerita og seniorforsker Sophie D. Fosså ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, er også ansvarlig for flere pågående prostatakreftstudier. En av dem har tatt for seg hyppigheten av strålebehandling etter operasjon.

– Ofte brukes det i dag flere behandlinger ved prostatakreft, for eksempel strålebehandling etter operasjon. Vi ville se nærmere på når og hvorfor dette gjøres.

Fosså og hennes team tok for seg en gruppe på 6 800 prostatakreftopererte menn fra 2004 til 2011. Av disse fikk 1 170 stråling etter operasjon.

– Vi så at stråling som tilleggsbehandling ble gitt til én av seks pasienter i løpet av de ni årene studien varte, og at tendensen til å gi kombinert behandling var stigende. Hvem som fikk stråling var avhengig av ulike variabler ved diagnosetidspunktet, som egenskaper ved svulsten, PSA-nivå osv. Det er de mest aggressive krefttilfellene som må få strålebehandling i tillegg, forklarer Fosså.

Nå er de i gang med å undersøke bivirkningene blant pasientene som fikk strålebehandling etter operasjonen. Fosså legger til at behandlingen av prostatakreft har forandret seg.

– I dag gjøres det flere operasjoner, og strålebehandling brukes ikke like ofte som første behandling. Vi opererer imidlertid flere avanserte sykdomstilfeller i dag. Det gjør at flere menn får stråling senere, sier hun.

Sophie Fosså, professor emerita og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, forsker på bruk av strålebehandling etter operasjon av prostatakreft. Foto: Per Marius Didriksen, OUS.

Vil undersøke betydningen av ventetid

I teamene til Kvåle og Fosså er det flere stipendiater som jobber med studier som deler av sitt doktorgradsarbeid. Noen er helt i startfasen, uten klare resultater ennå.

– Et av prosjektene handler om ventetid. Etter pakkeforløp ble innført, skal jo behandling settes i gang innenfor 66 dager etter diagnosetidspunkt. Men er dette så viktig medisinsk sett? spør Fosså.

Hun er i tvil om det har så mye å si for dødeligheten at pasientene må vente på operasjon.

– Jeg vet hva som står i litteraturen om dette, og da ser det ut til at det betyr mest psykologisk for pasienten å få behandling raskt, men at det antakelig betyr mye mindre medisinsk sett. Det er også interessant å studere hvilke pasienter dette har betydning for, sier Fosså.

Kvåle er også i gang med en studie av pasienter som etter kirurgi likevel hadde kreftceller igjen. Hvordan har det gått med disse?

– Vi skal se på hvor stor betydning dette har for overlevelsen og ønsker også å se på virkningen av å strålebehandle pasientene etter operasjon i slike tilfeller, sier Kvåle.

Referanser

Ten-year Mortality in Men With Nonmetastatic Prostate Cancer in Norway.
Aas K, Kvåle R og Fosså SD m.fl. Urology. 2017 Aug 18. Epub ahead of print.

Prostate and breast cancer in four Nordic countries: A comparison of incidence and mortality trends across countries and age groups 1975-2013.
Kvåle R og Møller B m.fl. Int J Cancer. 2017 Dec 1;141(11):2228-2242. Epub 2017 Aug 26.

Pre- and post-prostatectomy variables associated with pelvic post-operative radiotherapy in prostate cancer patients: a national registry-based study.
Vatne K, Kvåle R og Fosså SD m.fl. Acta Oncol. 2017 Oct;56(10):1295-1301. Epub 2017 Apr 19.

Skrevet av Hege Fantoft Andreassen

Vi beklager, men skjemaet ble ikke sendt inn. Vennligst se over de markerte feltene og prøv igjen.

Vil du være med på å skape fremskritt? Gi en pengegave til forskning:

Vi vil støtte Kreftforeningen Jeg vil støtte Kreftforeningen med   kroner   kroner