Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Legger grunnlaget for framtidens presisjonsbehandling

Hvordan kan forskere og leger samarbeide for å gi persontilpasset medisin til hver enkelt pasient?

Vi kan kalle ham Reidar. Han er 69 år, har tarmkreft med spredning og har mottatt all tilgjengelig behandling uten særlig effekt. Kreftcellene fortsetter å spre seg, framtidsutsiktene er innskrenket. 

For pasienter i en slik situasjon, kan deltakelse i en klinisk studie være aktuell. I de fleste tilfeller blir da en gruppe pasienter delt i to, der den ene halvparten mottar dagens standardbehandling, mens den andre halvparten mottar et nytt medikament eller en ny behandlingsmetode. Dersom den nye behandlingen viser seg mer effektiv, erstatter den den gamle.

Noen får delta i MetAction-studien. Den foregår i samarbeid mellom forskningsmiljøer ved Kreftavdelingene på OUS og Ahus og Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet, men skiller seg på ett vesentlig punkt: I stedet for at samtlige deltakere deltar i utprøving av samme medikament, blir hver enkelt deltaker vurdert individuelt og tilbudt ett eller flere av til sammen 15 aktuelle legemidler. Hver deltaker utgjør sitt eget forskningsprosjekt. 

Men hvordan kommer forskerne fram til hvilket legemiddel som kan vise seg effektivt? Svaret finner de gjennom en banebrytende modell der samarbeid mellom både tradisjonelle og nyere fagområder er helt sentralt. Professor i farmasi og prosjektleder Gunhild M. Mælandsmo forklarer: 

– Prosessen starter ved at vi ved hjelp av en tynn nål henter ut en vevsprøve fra en spredningssvulst. På dette stadiet er både onkolog (kreftlege), radiolog (røntgenlege), patolog og en studiesykepleier på plass. I laboratoriet blir arvemateriell (DNA) fra svulsten isolert og en bioingeniør analyserer den delen av arvematerialet vi vet er relevant for kreftutvikling. En bioinformatiker kvalitetssikrer prøvene og, sammen med molekylærbiolog, slår fast hva som er reelle mutasjoner (genfeil) i kreftcellene i spredningssvulsten, og hva som er mutasjoner uten betydning for kreft. Så må prøvene fra kreftsvulsten sammenliknes med pasientens normale celler, hentet fra en en blodprøve. 

Gunhild M. Mælandsmo.
Gunhild M. Mælandsmo. Fotograf Beate Willumsen.

– Hvorfor det?

– Vi må være sikre på at genforandringene vi finner har med svulsten å gjøre, og ikke personen for øvrig, forklarer Mælandsmo og fortsetter: 

– Så må vi stoppe opp og tolke litt. For heller ikke alle mutasjoner i prøvene fra svulsten har betydning for utvikling av kreft. Derfor må molekylærbiologer inn for å slå fast hvilke mutasjoner som er drivere for kreftutvikling. Konklusjonen blir deretter gjort i et møte med alle relevante faggrupper tilstede – onkolog, radiolog, patolog, studiesykepleier, molekylærbiolog, bioingeniør og bioinformatiker. Sammen slår vi fast hvilken mutasjon som antakelig er avgjørende og dermed hvilke medikament vi kan prøve ut. Den endelige vurderingen av hvilken behandling som kan gis blir tatt av pasientens onkolog. 

Fundament for framtidig presisjonsmedisin

Et trettitalls pasienter har vært gjennom prosjektet. Resultater i form av vesentlig forlenget levetid for den enkelte, har uteblitt: Enten har forskerne funnet at pasienten bør behandles med en kombinasjon av flere medikamenter fra listen, noe studien ikke har tillatt,  eller så har de ikke funnet et legemiddel fra listen som det var faglig grunnlag for å vurdere til den aktuelle pasienten. I mange sammenhenger er det ikke ett legemiddel, men to legemidler i kombinasjon, som kan vise seg å ha effekt, og studien har nylig fått mulighet til å tilby slik kombinasjonsbehandling.

Selv om studien ikke har resultert i forlenget levetid for den enkelte pasient så har den stor betydning for framtidens presisjonsmedisin. Professor og overlege Kjersti Flatmark mener den er en forutsetning for å kunne treffe riktige valg. 

– Det kommer stadig flere medikamenter på markedet. Spørsmålet er om norske pasienter vil få disse medikamentene. Nettopp derfor – for å kunne besvare spørsmålet om svulsten vil respondere på noen av de tilgjengelige medikamentene – er dette prosjektet viktig. Nå har vi bygget opp en samarbeidsprosess og kjede av hendelser som må inngå for at vi skal kunne finne ut om den aktuelle svulsten har genforandringer som gjør det sannsynlig at de aktuelle medikamentene vil ha effekt. Det er en forutsetning for at slik behandling skal bli en virkelighet for norske pasienter, forklarer hun, og får støtte fra Mælandsmo. 

– Det er første gang at en så ressurskrevende analysekjede er etablert for å kunne treffe de riktige behandlingsvalgene, slår hun fast.  

Fra morsvulst til spredningssvulst

Det er ikke bare selve arbeidsprosessen som representerer nybrottsarbeid i prosjektet. 

– Alle analyser som gjøres i dag, og som gir grunnlag for behandlingsvalg, gjøres av prøver tatt fra morsvulsten. Det viser seg imidlertid ofte at det er andre molekylære forandringer i spredningssvulsten enn i den opprinnelige svulsten. Å lete etter kjennetegn i morsvulsten, hvis det er svulster som har spredt seg andre steder i kroppen man tar sikte på å behandle, vil gjerne ikke føre fram. Man bør ta en prøve fra svulsten som har spredt seg – finne hva som er galt der – og behandle, så presist som mulig, mot akkurat det, forklarer Flatmark.

Kjersti Flatmark
Kjersti Flatmark. Fotograf Beate Willumsen

Slik gir prosjektet verdifull ny innsikt i hva som skiller ulike typer kreftspredning (metastase) fra hverandre – hvordan en levermetastase skiller seg fra en lungemetastase og en lymfeknutemetastase osv. Spesifikke kjennetegn – biomarkører – som forskerne finner for de ulike metastasene, er viktige nye angrepsmål som kan få klinisk nytte i framtiden.  

Lokale forskningsdata – globale muligheter

Banebrytende tverrfaglige samarbeidsformer og detaljerte analyser av hva som kjennetegner spredningssvulster er to viktige bidrag fra MetAction-studien. Men hvordan kan den medisinske informasjonen prosjektet gir om hver enkelt pasient, bli nyttig for andre? 

Nøkkelen er store datamaskiner med enorm lagrings- og regnekapasitet. Datagiganten IBM har utviklet en teknologiplattform de kaller Watson. Watson kan analysere den medisinske informasjonen fra en pasient og lynraskt sammenlikne innsikten med enorme mengder data fra forskningslitteraturen. Og i forskningslitteraturen, som blir mange meter lengre for hver dag, vil også data fra Metaction-studien inngå. I en ikke altfor fjern framtid kan datamaskiner nyttiggjøre seg av norske forskningsdata når den skal anbefale behandlingsvalg for en pasient et ganske annet sted i verden.

«Reidar» på 69 deltok i studien i et håp om lengre levetid. Det ble ikke resultatet, men mikrokunnskap om svulstene i Reidars kropp er lokal datafangst som kan få global betydning. 

– I retningslinjene til studien inngår det også at vi kan ta en ny prøve av svulsten etter behandling. Informasjon vi da får fra svulsten blir sammenlignet med data fra analysene før behandlingen startet. Da kan vi lære om behandlingen har hatt effekten vi håpte på. Skjedde det noe i kreftcellene? Slik kan vi finne markører som kan forutsi effekt, forklarer Mælandsmo.

– På sikt vil hundrevis, tusenvis av slike tilfeller systematisk bli rapportert. Vi som jobber med denne typen medisin ser for oss at kompleks informasjon om pasienten– informasjon om sykdomsforløp, molekylære kjennetegn, behandling og respons – skal samles i store databaser. Da er det tenkelig at man over tid kan gjøre nytte av all verdens kunnskap. Foreløpig er det en del hindringer på grunn av hensyn til personvernet, men når teknologien gjør det mulig, vil løsninger tvinge seg fram, tror Flatmark.

Pasienter kan melde sin interesse 

MetAction-studien fortsetter med en målsetning om at 50 pasienter skal inkluderes til sammen. Henvisninger til prosjektet kan mottas fra hele landet og formidles via behandlende onkolog til Kreftavdelingene ved AHUS eller OUS.

Tekst: Øyvind Rolland

Vi beklager, men skjemaet ble ikke sendt inn. Vennligst se over de markerte feltene og prøv igjen.

Vil du være med på å skape fremskritt? Gi en pengegave til forskning:

Vi vil støtte Kreftforeningen Jeg vil støtte Kreftforeningen med kroner kroner