Jo mer vi vet om en sykdom jo mer spesifikk behandling kan vi gi – behandling som ikke bare kurerer pasienten, men også hindrer tilbakefall. Men noen ganger vil faktisk den ekstra informasjonen vi får om sykdommen tilsi at det ikke skal gis mer behandling. Dette er vel så viktig slik at pasienter unngår unødvendige bivirkninger.

For å behandle en sykdom best mulig ønsker vi å gi hver pasient riktig behandling til riktig tid. Da vil vi få optimal effekt og minimalt med bivirkninger av behandlingen. Dette kaller vi for personlig tilpasset behandling. For kreftpasienter er dette spesielt viktig da behandlingen som gis er svært tøff for kroppen å takle. En av de mest brukte behandlingene heter ikke cellegift for ingenting.

Jakter på nye biomarkører for brystkreft

Brystkreft er den mest utbredte kreftformen blant kvinner. Når rundt 3000 kvinner rammes av denne sykdommen årlig i Norge, ønsker vi at flest mulig skal få optimal behandling for å ha et best mulig liv. Det foregår derfor svært mye forskning innen dette feltet både her i Norge og internasjonalt.

- Vi forsker for å utvikle nye metoder slik at en tidlig diagnose kan stilles mer presis. Dette vil komme i tillegg til nåværende metoder som for eksempel mammografi, sier professor Vessela Kristensen.

Hun og hennes forskningsgrupper ved Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo forsker på molekylære biomarkører med diagnostisk eller prognostisk verdi for brystkreft. En biomarkør, eller biologisk markør, er kort fortalt molekyler som påvirker biologiske prosesser i kroppen vår. For eksempel kan det være et protein som det finnes mer eller mindre av i syke enn i friske celler, og som kan påvises i en vevsprøve.

Forskerne leter altså etter noen biologiske markører som enkelt kan måles i laboratoriet og si noe om en pasient har brystkreft eller ikke, hvilken type brystkreft pasienten har og hva det sannsynlige utfallet av sykdommen vil være. Vil pasienten bli frisk etter en operasjon eller trenger hun også cellegift og strålebehandling?

- Målet med vår forskning er at den skal bidra til at ingen pasienter skal bli overbehandlet og ingen skal bli underbehandlet. Dette gjelder både for tidlige stadier av brystkreft og for de pasientene som lever med spredning, poengterer Kristensen.

Ved å studere vevsprøver fra 285 norske pasienter og 583 pasienter fra en stor internasjonal studie har forskerne funnet en gruppe mulige biomarkører som er synlige veldig tidlig i sykdomsutviklingen.  Disse kan skille mellom pasienter med høy og lav risiko for å utvikle aggressiv sykdom og eventuelt dø av brystkreft. Rent praktisk betyr dette at de som har høy risiko bør få mer intensiv tilleggsbehandling etter operasjon. De som har lav risiko trenger derimot kanskje mindre eller ikke noe behandling utover operasjon. Slik vil begge grupper få økt sin livskvalitet ved å forebygge tilbakefall og unngå unødvendige bivirkninger og seneffekter.

Genene våre kan fortelle oss mer enn vi aner

Med dagens teknologiske utvikling kan vi finne ut utrolig mye mer om kroppen vår enn vi kunne før. Studiet av kreft har tradisjonelt vært fokusert på de ytre strukturene av svulsten som form og størrelse, og på de indre strukturene av svulsten som kan ses i mikroskop. Dette er fremdeles svært viktige parametere, men ved å studere genene i svulstene får vi mye mer informasjon som kan bidra til å optimalisere behandlingen av pasientene.

Thomas Fleischer, postdoktor i forskningsgruppen til Kristensen, studerer såkalte epigenetiske markører, som kan fungere som biomarkører, for å nærme seg målet om bedre livskvalitet for brystkreftpasienter. Ved genetiske analyser ser forskerne på endringer i den genetiske koden eller DNA-sekvensen. Ved epigenetiske analyser ser de derimot på endringer som skjer utenpå den genetiske koden. Disse endringene bestemmer om et gen er såkalt uttrykt eller ikke.

- Vi har de samme genene i alle cellene i kroppen vår, men det at de er ulikt uttrykt gjør at for eksempel brystvev er forskjellig fra lungevev. Dette uttrykket gjør også at kreftceller i brystet er forskjellige fra normale celler i brystet, forklarer Fleischer.

Postdoktor Thomas Fleischer og professor Vessela Kristensen forsker på nye markører for å stille bedre diagnose og prognose for brystkreft. Foto: Marianne Frøyland.

Genene våre ligger på rekke og rad i en DNA-tråd som er rundt to meter lang i utstrakt lengde. Denne DNA-tråden er derimot pakket sammen for å få plass inni cellekjernen. Og det er denne pakkingen som avgjør om et gen blir uttrykt eller ikke. Det vil si om informasjonen i den genetiske koden blir lest av slik at det dannes proteiner som påvirker cellens strukturer og funksjoner.

- Du kan se på det som tråden i et garnnøste. Deler av tråden er pakket tett inn i garnnøstet, mens andre deler er løkker som stikker litt ut av nøstet. Gener som ligger i løkkene som er løst pakket vil være de som er uttrykt i den aktuelle cellen, sier Fleischer.

Forskjellig genuttrykk i ulike typer brystkreft

Noe av det som regulerer denne pakkingen er om det finnes noen spesielle merkelapper på genene eller ei, såkalt DNA-metylering. Fleischer har studert merkelappene i svulster både fra pasienter med forstadier til brystkreft og fra pasienter med utviklet brystkreft, og sammenliknet dem med brystvev fra friske personer.

For hver av de 285 norske pasientene analyserte Fleischer 450 000 punkter som kan få slike merkelapper i de 20–30 000 genene våre. Til analysene brukes et dataprogram kalt “R”. Etter at Fleischer har bestemt hva programmet skal beregne, kan “R” utføre analysene på ønsket måte.

- Jeg kan be “R” gjøre en beregning så mange ganger jeg vil – det å kjøre 450 000 analyser er heldigvis ikke noe problem. For så store datamengder kan “R” bare holde på med beregningene mens jeg går hjem og spiser middag, sier Fleischer.

Resultatene av analysen viste at det var endringer i merkelappene for 5000 gener mellom friske personer og pasienter med forstadier til brystkreft, og endring i 1000 gener til for pasienter med utviklet brystkreft.

- Dette viser at de fleste endringene i merkelappene skjer tidlig i utviklingen av brystkreft. Vi tror derfor at de kan ha en funksjonell betydning for kreftutvikling, men dette må det forskes videre på, sier Fleischer.

Varmekartet viser om et gen har flere eller færre merkelapper i pasienter sammenlignet med friske personer. Antall merkelapper grupperer de ulike prøvene og danner et “familietre”. Grønn farge for vevstype betyr at prøven er tatt fra friske kvinner, rød betyr at det er en aggressiv svulst, mens blå og lilla representerer mellomstadier der svulsten ikke er aggressiv. Et slikt "familietre" forteller forskerne om likheter og ulikheter mellom mange kreftsvulster. Figur: Thomas Fleischer.

Ved å sammenligne merkelappene for hver pasient med informasjon om pasienten hadde dødd eller ei, og med hvor lang tid det tok før pasienten eventuelt døde, kunne Fleischer se at 18 punkter i DNAet skilte seg ut.

- Det som forteller oss om pasienten har høy eller lav risiko for å dø av brystkreft, er hvorvidt DNA-tråden har fått en merkelapp eller ei på disse 18 punktene, oppsummerer Fleischer.

Optimalisering av metoden

Disse 18 punktene kan kanskje brukes som en biomarkør for å skille ut hvilke pasienter som trenger mer behandling enn andre. Men for å være sikker på at det er disse 18 punktene som vil gi det mest optimale svaret, må flere pasientprøver analyseres.

- Jeg skal nå i gang med å analysere rundt 1400 nye pasientprøver. Jo flere pasienter vi inkluderer i analysene, jo sikrere kan vi være på at resultatet vi sitter med også vil være gjeldende for fremtidige pasienter, sier Fleischer.

Neste steg for forskningsgruppen er å forske på prediktive biomarkører. Det vil si markører som har evnen til å peke ut pasienter som kommer til å ha mer utbytte av en type behandling enn en annen.

- Dette er stor mangelvare i dagens behandling og vi håper vår forskning kan bidra til at pasientene får den riktige behandlingen med en gang, avslutter professor Kristensen.


Dette prosjektet er ett av fem prosjekter som er støttet med penger som ble samlet inn under fjorårets Rosa-sløyfe aksjon. Vi håper årets aksjon skal bringe inn penger til flere nye og viktige forskningsprosjekt. Kjøp et Rosa-sløyfe produkt eller gi en gave nå.

Les også om andre forskningsprosjekter vi støtter.


Referanse

Genome-wide DNA methylation profiles in progression to in situ and invasive carcinoma of the breast with impact on gene transcription and prognosis. Fleischer T og Kristensen VN m.fl. Genome Biol. 2014 Aug 22;15(8):435.

Skrevet av Marianne Frøyland