I de fleste celler er genetiske forandringer, mutasjoner, et steg på veien mot utvikling av kreft. Bodil Kavli ved NTNU forsker på hvordan immunceller øker antallet mutasjoner for å lage et robust immunforsvar.

Antistoffer er en sentral del av immunforsvaret. Antistoffer er Y-formede molekyler som flyter i blodet og oppdager fremmede mikroorganismer. Det er viktig at det er stor variasjon i antistoffene, slik at mange ulike inntrengere kan oppdages.

Fordelen med mutasjoner

Bodil Kavli er forsker ved NTNU.

For å få variasjon i antistoffgenene, trengs det planlagte mutasjoner i antistoffgenene. Enzymet AID lager slike mutasjoner og gir større variasjon i hvordan antistoffene ser ut, og immunresponsen blir enda bredere.  

– AID er viktig for immunforsvaret, men kan også virke som en driver i kreftutvikling, sier Kavli.

Forskningen vil ha nytte for diagnose og behandling

Dersom AID er ute av kontroll kan enzymet lage mutasjoner i gener som ikke tilhører immunresponsen. Kanskje kan et slikt gen være involvert i utvikling av kreft. Kreft i disse immuncellene kalles B-celle lymfom eller Non-Hodgkins lymfom.

– Økt kunnskap om balansen mellom normal og potensielt farlig aktivitet av AID er viktig for å forstå utvikling av B-celle lymfom. Forskningen min har som mål å identifisere biologiske markører som kan være til nytte for diagnose, prognose og individuell terapi av kreftsykdom, forteller Kavli.

Inaktiverer gener i kreftcellene

Kreftcelle i mikroskopet. Foto: Bodil Kavli

Til dette arbeidet trenger Kavli og kollegaene hennes celler som vokser i laboratoriet, celler som kan utsettes for ulike eksperiment.

– I noen av kreftcellene har vi inaktivert både AID og deler av DNA-reparasjonsmaskineriet. Slike celler kan vi bruke for å undersøke hvordan immuncellene utvikler seg uten AID. Målet er at resultatene fra slike eksperimenter skal kunne bli til kunnskap om ny behandling for pasientene, sier Kavli.

Studerer levende celler

Celler som vokser i laboratoriet kalles for cellelinjer, og er mye brukt av kreftforskere over hele verden. Dersom både norske og internasjonale forskere bruker de samme cellene, kan resultatene sammenlignes og bygges videre på av andre.

– Jeg synes det er spennende å studere levende celler i mikroskopet. Vi kan merke bestemte proteiner med en lysende merkelapp og deretter observere hvor i cellen proteinene befinner seg, sier Kavli.

Avanserte mikroskoper og annet utstyr er en forutsetning for detaljert kunnskap om de molekylære mekanismene som kontrollerer at enzymet AID fungerer som det skal. Forskningen tar også lang tid, og forskerne må ha både tålmodighet og flaks.

Midler fra Kreftforeningen

– Å motta penger fra Kreftforeningen gjør at jeg føler ekstra ansvar for å komme et skritt videre, og jeg ønsker at forskningen skal bidra med økt kunnskap som på sikt kan komme kreftpasientene til gode, avslutter Kavli. 

Var denne siden nyttig?