I Norge har vi et Livmorhalsprogram som går ut på at friske kvinner over 25 år får jevnlige påminnelser fra Kreftregisteret om å ta livmorhalsprøve. Screeningprogrammet er finansiert av det offentlige og målet er å forebygge livmorhalskreft som rammer rundt 370 kvinner årlig.

En livmorhalsprøve kan oppdage celleforandringer, og hvis det er langvarige alvorlige celleforandringer kan det behandles før det utvikler seg til kreft. At det finnes en metode for å forebygge en kreftform er unikt og derfor har Kreftforeningens en visjon om at livmorhalskreft skal utryddes i fremtiden.

Men hva hjelper vel et solid screeningprogram hvis kvinner ikke følger oppfordringen om å sjekke seg?

For fire år siden startet #sjekkdeg-kampanjen med mål om å få flere kvinner til å ta livmorhalsprøve. Før kampanjen var det færre og færre kvinner som sjekket seg, spesielt yngre kvinner. På grunn av #sjekkdeg- kampanjen er det nå 72.000 flere kvinner årlig som tar livmorhalsprøve – og mange har unngått kreft.

Mange grunner til at kvinner ikke sjekker seg

Men det er fremdeles mange kvinner som ikke sjekker seg som anbefalt hvert tredje år. Én av tre tar ikke livmorhalsprøve jevnlig – og over 250.000 kvinner har ikke sjekket seg på over ti år.

– Mange kvinner som utsetter å ta livmorhalsprøve hos lege har en intensjon om å ta prøven, men i hverdagen er det lett at dette nedprioriteres, sier Gunvor Aasbø, postdoktor i Kreftregisteret, og som har kartlagt de ulike barrierene som gjør at noen kvinner ikke sjekker seg. 

Tidsklemma, barn og forpliktelser, glemskhet, avstand til fastlegen, noen forstår ikke viktigheten, mens andre er bekymret og redde. Mange synes også at det er kleint å sjekke seg, og ekstra pinlig å gjøre det hos fastlegen enn hos gynekolog.

Alle årsakene er forståelige, men ingen er grunn nok til å ikke forebygge livmorhalskreft.

Hjemmetest kan være løsningen

Kreftforeningen og Thea Steens minnefond har derfor støttet et forskningsprosjekt i regi av Kreftregisteret som skal kartlegge om hjemmetesting fører til at enda flere sjekker seg. Denne høsten får 4000 kvinner som ikke har sjekket seg på 10 år tilbud om en hjemmetest.

– Kvinner som utsetter å ta celleprøve har økt risiko for å få livmorhalskreft. I dette forskningsprosjektet ønsker vi å utvikle mer kunnskap om hvorfor mange kvinner utsetter å sjekke seg og prøve ut hjemmetest som et lavterskeltilbud, sier Aasbø.

I studien sammenlignes oppmøtet mellom kvinner som får tilsendt hjemmetest, kvinner som får muligheten til å bestille hjemmetest og kvinner som får den vanlige påminnelsen om å ta livmorhalsprøve.

En slik hjemmetest blir fra oktober sendt ut til noen kvinner som ikke har sjekket seg på over 10 år.

Håpet er at denne nyvinningen vil bli et godt alternativ for kvinner som ellers ikke ville sjekket seg.

– Når prøven ikke lenger innebærer en gynekologisk undersøkelse, så forsvinner en viktig barriere for å ta livmorhalsprøven. I tillegg vil det være lettere for kvinner å finne tid til å ta en hjemmetest enn å gå til legen.

Hvis hjemmetesten er HPV-positiv, så får kvinnene gynekologisk oppfølging.

I testperioden fra oktober og ett år frem i tid, er det kvinner fra Hordaland, Rogaland, Trøndelag og Vest-Agder som blir inkludert i prosjektet. Håpet er at metoden kan rulles ut i hele landet.

– Hvis det viser seg at flere kvinner sjekker seg etter å ha blitt tilbudt hjemmetest, så håper vi at hjemmetesting implementeres i Livmorhalsprogrammet etter hvert.

Like sikkert

Kreftforeningen ga i 2014 støtte til et prosjekt hos Kreftregisteret hvor kvaliteten på en hjemmetest ble studert. Resultatene viste at en livmorhalsprøve tatt av pasienten selv er like god som kvaliteten på en prøve tatt av legen, og at majoriteten av testkvinne foretrakk å ta sin egen prøve.

–Den forrige studien viste at de fleste kvinnene foretrakk hjemmetest fremfor prøve tatt av legen, men de stolte mer på en prøve tatt av legen. Det er viktig å tydeliggjøre de positive sidene ved å ta prøven: den er like god og sikker som en prøve tatt av lege, den er gratis, den gir lite ubehag og den har ingen bivirkning, avslutter Aasbø.

Var denne siden nyttig?