Fjerner forstadier til livmorhalskreft

HPV-viruset er et slikt fremmedlegeme. Det forårsaker livmorhalskreft hos 370 norske kvinner hvert år, og er på verdensbasis den tredje største kreftformen som rammer kvinner. Vaccibody har utviklet en behandlingsvaksine mot forstadier til livmorhalskreft. Vaksinen er for tiden til uttesting i en klinisk studie. Men behandlingsvaksine – er ikke en vaksine noe vi får for å forhindre sykdom? Forskningsdirektør Agnete Fredriksen forklarer.

– Vi jobber med immunterapi. I stedet for å utvikle medisiner som direkte dreper sykdom, stimulerer vi immunforsvaret til å bekjempe sykdom. Både forebyggende og behandlende vaksiner innebærer å vise fram deler av det som forårsaker sykdom, i dette tilfellet et virus, til immunforsvaret slik at det går til angrep. En forebyggende vaksine trener opp immunforsvaret til å reagere før viruset eller bakterien kommer, men en behandlende vaksine vekker opp immunforsvaret etterpå.

Selskapets vaksine er ikke å forveksle med den forebyggende HPV-vaksinen som tilbys jenter gjennom vaksinasjonsprogrammet. Vaccibodys vaksine retter seg mot dem som har fått påvist forstadier til livmorhalskreft. I dag får disse kvinnene tilbud om å fjerne livmorhalstuppen kirurgisk. Det er imidlertid et inngrep som reduserer muligheten for å få barn, og som gir forhøyet risiko for å få for tidlig fødte barn. Inngrepet fjerner dessuten ikke viruset fullt og helt fra kroppen; risikoen for tilbakefall er alltid til stede. Med en effektiv behandlingsvaksine, derimot, kan viruset fjernes fra kroppen for godt.

Foreløpig er fase 1 av studien iverksatt, og 16 kvinner har testet vaksinen. Dersom konklusjonen etter endt studie viser at Vaccibodys vaksine har få bivirkninger og er en robust og pålitelig behandling, vil den erstatte, eventuelt supplere, dagens kirurgiske behandling.

De få resultatene Fredriksen kan fortelle om så langt er gode. Det meldes ikke om alvorlige bivirkninger, og immunforsvaret ser ut til å reagere etter hensikten.

– Det er veldig gledelig, for det er jo det hele selskapet er myntet på: Teknologi som gir sterkere immunresponser enn andre teknologier, sier Fredriksen.

Agnete Fredriksen, forskningsdirektør i Vaccibody, håper vaksinen deres med tiden kan gjøre mange pasienter kreftfrie. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

Vaktmester- og drepeceller

Alle vaksiner inneholder et antigen – et stoff, et protein – fra det som fremkaller selve sykdommen, det være seg et virus eller en bakterie. Vaksinen som behandler mot HPV-viruset består av to proteiner som alltid er til stede i alle celler som har viruset i seg – celler som senere transformeres og blir til kreftceller.

– Det skjer mange endringer i kroppens celler hele tiden, men stort sett oppdager immunforsvaret det før det utvikles kreft. For at den delen av forsvaret vårt som dreper celler skal fungere, må antigenet, det «farlige» stoffet i vaksinen, nå fram til en viss type celler – «vaktmesterceller» – som har som oppgave å vise slike farlige stoffer fram til kroppens drepeceller. Vaktmestercellene vandrer rundt i kroppen og leter etter alt som er fremmed.

Dette er det biologiske prinsippet som all vaksineutvikling er basert på. Hva består så denne teknologien av som gjør at et norsk bioteknologimiljø gjør seg bemerket på den internasjonale kreftscenen?

– Det er gjerne litt tilfeldig om vaktmestercellene oppdager det som pumpes inn i blodet eller settes i muskelen i form av en vaksine. Vi har utviklet noe man kan tenke på som en slags naturlig magnet, men som egentlig er et protein, som sitter koblet til antigenet. «Magneten» gjør at vaktmestercellene tiltrekkes til vaksinen som bindes til cellene. Vaktmestercellene får da et signal som innebærer at de blir veldig flinke til å vise det fremmede stoffet til drepercellene. Vår teknologi gjør vaksinen mye mer effektiv, forteller Fredriksen.

Persontilpasset behandling av svulster

Vaksineprinsippet blir for første gang utforsket klinisk i HPV-studien som pågår. Det er i utgangspunktet en relativt oversiktlig situasjon; en og samme vaksine skal fjerne et bestemt virus fra kvinnene som deltar. Vaccibody skal nå ta teknologien videre og prøve den ut mot langt framskreden kreft av ulike solide svulster, og da er situasjonen mye mer kompleks.

– De siste årene har vi funnet ut mye mer om hvilke skader på genmaterialet – mutasjoner – som finner sted når kreft oppstår. For noen kreftformer er det langt flere skader på genmaterialet enn for andre. Det gjelder for eksempel for både lungekreft (tobakk) og føflekkreft (sol). Disse mutasjonene er en god kilde for vaksiner fordi de representerer noe helt kreftspesifikt og fremmed for immunforsvaret. Men to personer med føflekkreft vil ha vidt forskjellige skader på genmaterialet sitt. To personer med samme kreftform som er utviklet omtrent like langt skal dermed ha helt forskjellige vaksiner tilpasset sine egne skader på genmaterialet, forklarer Fredriksen.

I en situasjon der selve kreftformen har liten betydning, har forskerne funnet fram til prinsipper for skreddersøm som innebærer å styre immunforsvaret til å angripe hver enkelt pasients kreftspesifikke skader. Det innebærer å lage én vaksine per pasient. I studien som forberedes vil immunologer, bioingeniører, bioinformatikere og klinikere jobbe tett sammen. 

– Vi skal ta en biopsi fra kreftsvulsten til hver pasient. Deretter skal vi finne ut hvordan genmaterialet ser ut i svulstens kreftceller. Så overtar bioinformatikerne og forsøker å finne hvilke av mutasjonene som er egnet til å rette en vaksine mot, før vi lager en vaksine som er skreddersydd til akkurat denne pasienten, forteller forskningsdirektøren.

I ett enkelt krefttilfelle kan forskerne finne hundre muterte gener, og må komme fram til hvilke av disse som er mest hensiktsmessige å målrette innsatsen mot. Kanskje framstår 20 mutasjoner som særlig relevante. Der kroppen i HPV-studien kun skal oppdage ett virus, må den i dette tilfellet identifisere og angripe alle disse 20 mutasjonene.

Fredriksen forteller at mange vaksiner er vanskelige å produsere. Det kan gjerne ta mange år å utvikle den optimale formuleringen.

- Det er greit nok for en influensavaksine. Når du først har optimalisert prosessen og laget den stabil nok kan den stå på hylla og gis til millioner av mennesker. I vårt tilfelle er det snakk om å lage én unik vaksine per pasient.

Såkornmidler fra Kreftforeningen

Selskapet er det fjerde på verdensbasis som skal i gang med en klinisk studie innen dette fagfeltet. Dersom de kliniske studiene resulterer i en effektiv og robust vaksine som raskt lar seg framstille, vil det innebære nye framskritt i persontilpasset kreftbehandling. Det vil i så fall gjøre Vaccibody til et av de aller første selskapene i verden som har lykkes på et område innen kreftbehandling det knytter seg svært store forventninger til. Fredriksen påpeker at det er svært mange ubesvarte spørsmål, men målsettingen er likevel klar.

- Vi håper vi får se noen pasienter som etter behandlingen ikke lenger har tegn til kreft. Samtidig er det meningsfullt å kunne kontrollere svulsten slik at den ikke lenger vokser og på den måten forlenge livet til kreftpasienter.

Kreftforeningen har bidratt med såkalte såkornmidler for å hjelpe behandlingsvaksinen mot HPV ut på markedet, og har også bidratt med midler til ytterligere kommersialisering til beste for framtidens kreftpasienter. I dag teller Vaccibody nærmere 20 medarbeidere og store investeringsfond er inne med nødvendig kapital for å løfte selskapet videre. Fredriksen merker at det begynner å løsne.

– Det er veldig gøy å være tidlig ute med noe internasjonalt, og det er fantastisk å kunne ansette flinke folk og bygge et team som skal være med på å dra dette videre, sier forskningsdirektøren.

Skrevet av Øyvind Rolland

Vi beklager, men skjemaet ble ikke sendt inn. Vennligst se over de markerte feltene og prøv igjen.

Vil du være med på å skape fremskritt? Gi en pengegave til forskning:

Vi vil støtte Kreftforeningen Jeg vil støtte Kreftforeningen med   kroner   kroner