Hvert år får rundt 200-250 personer lymfekreften Follikulært non-Hodgkins lymfom, og for pasienter med stor spredning, vil den være dødelig over tid. I dag er det ikke mulig å bli kurert, fordi kreftcellene blir motstandsdyktige mot behandlingen. Nå har imidlertid norske forskere funnet en ny metode som stagnerer utviklingen av denne typen uhelbredelig lymfekreft.

- Immunsystemet er noen ganger som en narkotikahund med bind for nesen. Det klarer ikke å lukte seg frem til kreften. Våre forsøk viser at det er mulig å fjerne dette bindet slik at immunsystemet selv oppdager og dreper kreftcellene, sier forskningsleder Arne Kolstad ved Radiumhospitalet i Oslo.

Johanna Olweus, Arne Kolstad og Shraddha Kumari er tre av forskerne bak studien utført ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Foto: Terje Heiestad/Millimeterpress

Dyrker celler som spiser kreft

Kolstad og Johanna Olweus sin forskningsgruppe på Radiumhospitalet har utviklet en behandlingsvaksine som gjør at kreftcellene blir synlige for immunforsvaret. Dermed starter immunsystemet på egenhånd å produsere flere såkalte T-celler - celler som angriper og dreper kreftceller.

Vaksinen blir til ved at forskerne dyrker hvite blodceller fra pasientene til å kjenne igjen og spise opp døde kreftceller. Så sprøytes de hvite blodcellene tilbake igjen i en kreftsvulst som er bestrålt. De hvite blodcellene kjenner igjen døde kreftceller og spiser dem. Prosessen aktiverer pasientens immunforsvar til å identifisere kreft i hele kroppen, og produserer dermed flere immunceller som går til angrep på levende kreftceller.

- Prinsippet er at man skaper en betennelse for å aktivere immuncellene til å oppfatte kreften som fremmed, på samme måte som ved bakterielle infeksjoner, sier Kolstad.

Forskerne har testet ut vaksinen på 14 pasienter med uhelbredelig lymfekreft. Pilotstudien, som blant annet er finansiert av Kreftforeningen, ble nylig publisert i det medisinske tidsskriftet Blood. Resultatene viste at halvparten av pasientene fikk en oppblomstring av immunceller som gikk til angrep på kreftcellene. De fleste av dem opplevde også at sykdommen gikk kraftig tilbake. Hos to av pasientene hadde sykdommen fullstendig tilbakegang.  

- Det er første gang noen har klart å vise til så gode resultater med en vaksine blant disse pasientene. Vaksinen hjelper immunsystemet å bli spesielt sterkere til å bekjempe kreftceller tidlig. Dermed tar det mye lenger tid før pasientene blir så syke at de trenger cellegift, sier Kolstad.

Grobunn for mer effektive vaksiner

Forskerne mener at oppdagelsen viser at det er mulig å stimulere immunforsvaret til å angripe kreft. Det gir grobunn for å utvikle enda mer effektive vaksiner i fremtiden.

- Dagens metode gir ingen varig løsning for pasientene. Kreften kommer tilbake. Men oppdagelsen gjør at vi kan komme lengre i immunstimulerende behandling. Det gir optimisme for at pasientene i fremtiden kan leve lengre enn i dag, og kanskje bli kurert, mener Kolstad.

Les også om andre forskningsprosjekter vi støtter.

Referanse

Sequential intranodal immunotherapy induces antitumor immunity and correlated regression of disseminated follicular lymphoma. Kolstad A og Olweus J m.fl. Blood. 2015 Jan 1;125(1):82-9. doi: 10.1182/blood-2014-07-592162. Epub 2014 Oct 7.

Skrevet av Andreas Bjørnstad