Hvert år rammes om lag 2900 mennesker i Norge av lungekreft, og dessverre får de fleste diagnosen når sykdommen allerede har spredd seg. 

Mange av pasientene må gjennom omfattende behandling. Men i dag klarer ikke legene å forutsi nøyaktig hvilke medikamenter eller behandlinger som har best effekt. Hver enkelt person er genetisk forskjellig og responderer derfor ulikt på behandlingen. I tillegg kan egenskaper hos selve kreftsvulsten påvirke utfallet av behandlingen. Resultatet kan bli at pasientene får behandling de faktisk ikke trenger, som kan gi bivirkninger og redusert livskvalitet. 

Nå har imidlertid en norsk forskningsgruppe oppdaget at mengden av bestemte molekyler i pasientenes kreftceller kan bidra til å gi svar på hvilken behandling som vil gi best effekt. 

Små molekyler i kampen mot lungekreft

Forsker Åslaug Helland er overlege ved Oslo universitetssykehus og leder for Kreftforeningens nasjonale kompetansemiljø for lungekreft. Helland og hennes medarbeidere har undersøkt celleprøver fra 154 opererte pasienter med den mest utbredte lungekrefttypen i Norge. 

De har studert små molekyler som finnes naturlig i alle celler, såkalte mikroRNA. Hellands analyser viser at mengden av noen mikroRNA er annerledes i lungekreftceller sammenlignet med friske celler. Det kan være flere eller færre enn normalt, og slik danner molekylene et spesielt mønster, et såkalt mikroRNA-uttrykk som er unikt for de syke kreftcellene. Forskerne håper at man i fremtiden kan bruke slike mikroRNA-mønstre til å bestemme hvilken behandling pasienten vil ha mest nytte av. 

Forsker Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus. Foto: Per Marius Didriksen.

Kan forutsi tilbakefall

Mange som får påvist lungekreft blir operert, men flere rammes av tilbakefall. Legene mangler pålitelige metoder for å kunne forutsi hvem som kan bli helt frisk, og hvem som risikerer at sykdommen blusser opp igjen. 

Mange pasienter med høy sannsynlighet for tilbakefall, ville kunnet leve lenger dersom behandlingen var skreddersydd med for eksempel cellegift eller stråling. 

Hellands forskningsgruppe har funnet ett bestemt mikroRNA som kan forutsi sannsynligheten for tilbakefall. 

- Dette er kanskje et av studiens viktigste funn som må følges opp i videre studier. Det kan hende at disse pasientene kan være tjent med mer tilleggsbehandling, forteller Helland. 

Hun understreker at denne pasientgruppen i utgangspunktet har dårlige odds. Ved å starte skreddersydd tilleggsbehandling kort tid etter operasjon, kan det øke sannsynligheten for forlenget levetid. 

- Ved å ta i bruk mikroRNA-analyser, kan vi finne flere av de pasientene som vil kunne ha nytte av annen behandling. Alternativet er at de får tilleggsbehandling først etter at de har fått tilbakefall. Da kan det være for sent, sier Helland.

Målrettet behandling mot genfeil

Det er utviklet nye og bedre behandlingsmetoder for lungekreftpasienter de siste årene. Det var et stort gjennombrudd da forskere lyktes med å finne enkelte gener som er mer utsatt for å utvikle lungekreft. Et eksempel er genet som kalles EGFR. Dette genet bestemmer blant annet hvor fort celler skal vokse. Når det oppstår feil, såkalte mutasjoner her, kan det føre til utvikling og spredning av kreft. Om lag 10 % av alle med lungekreft har feil i dette genet.

Denne oppdagelsen har gjort det mulig å utvikle målrettet behandling mot feilen i dette genet. Men det varierer hvordan pasientene responderer på behandlingen, og mange får tilbakefall. 

Helland har i sin studie identifisert et unikt mikroRNA-mønster i kreftcellene hos personer med denne genfeilen. Det gir håp om at legene i fremtiden kan gi enda mer presis behandling. 

- Spørsmålet vi stiller oss er om vi i fremtiden vil kunne bruke informasjonen om mikroRNA til å forutsi hvordan pasienter med slik genforandring vil respondere på behandling, forteller Helland.

Hun legger til at det uansett er nødvendig med flere studier før dette kan prøves ut på pasienter.

Behov for mer persontilpasset kreftbehandling

Mer persontilpasset kreftbehandling vil kunne bidra til at flere overlever, og færre vil utsettes for unødvendig behandling.  

Om noen år kan mikroRNA være et av flere verktøy som legene bruker for å finne den beste behandlingen for hver enkelt pasient. Selv om det er nødvendig med mer forskning, skaper Helland og hennes kollegaer håp for alle som rammes av lungekreft. 

Referanse:

Unique microRNA-profiles in EGFR-mutated lung adenocarcinomas. Bjaanaes MM, Halvorsen AR, Solberg S, Jørgensen L, Dragani TA, Galvan A, Colombo F, Anderlini M,Pastorino U, Kure E, Børresen-Dale AL, Brustugun OT, Helland A. Int J Cancer. 2014 Oct 15; 135(8):1812-21.

Skrevet av Kristine Gjul Harstad