Denne studien ble tildelt midler fra Rosa sløyfe-aksjonen i 2010. Les mer om årets Rosa sløyfe-aksjon her!

NeoAva-studien, ledet av overlege Olav Engebråten, er en klinisk studie på brystkreftpasienter med svulster på over 2,5 cm, såkalte store svulster.

Kreftsvulster er avhengig av blodforsyning for å vokse, og studien prøvde ut behandling med bevacizumab, som hemmer vekst av blodårer inn i kreftsvulster. Behandlingen ble gjennomført i kombinasjon med cellegift eller hormonbehandling før kirurgisk behandling av brystkreft. Totalt 150 pasienter var inkludert i studien.

­– Bevacizumab binder og fjerner en av faktorene som skilles ut fra kreftcellene og stimulerer vekst av blodkar. Behandlingen kan derfor hindre at blodkar vokser inn i svulstvevet og gir svulsten næring, og den kan også gjøre det lettere for cellegiftbehandlingen å nå frem til kreftcellene, forklarer Engebråten.

Immunsystemet hjelper cellegiften

Studien viser at cellegiftbehandling i kombinasjon med bevacizumab, gir en økt behandlingseffekt av cellegift hos pasienter med hormonavhengige svulster. Hos pasientene som fikk særlig god effekt av tilleggsbehandlingen, ble det identifisert immunceller i svulsten. Immunceller var fraværende hos pasientene som ikke hadde nytte av behandlingen.

– Enkelt forklart viser resultatene at immunsystemet ser ut til å være veldig viktig for om pasienter med hormonavhengige svulster får effekt av behandlingen. Studien vår er blant de første til å påvise denne sammenhengen, sier Engebråten.

Olav Engebråten følger opp de 150 brystkreftpasientene som er inkludert i NeoAva-studien. Engebråten er overlege ved Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus, og førsteamanuensis ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. Foto: Ida Paus, Brystkreftforeningen.

Ville avdekke svulstens indre liv

For noen kreftsykdommer har behandling som hemmer vekst av blodårer inn i kreftsvulster blitt en standardbehandling. Flere studier har også påvist effekt ved slik behandling av brystkreft, men ikke i like stor grad for alle pasienter.

Derfor hadde NeoAva-studien som mål å finne ut hvordan behandlingen virker og hvilke pasienter den virker på, samt å identifisere hva som skjer i svulsten under behandlingen.

– For å kunne finne ut hva som skjer i svulstens indre liv, og dermed identifisere hva det er som gjør at den enkelte svulst reagerer på behandlingen eller ei, tok vi prøver før behandling, etter tolv uker med behandling og etter avsluttet behandling, sier Engebråten.

– Ved å finne ut hva som faktisk skjer i svulsten under en slik behandling, kan vi finne de «svake punktene» ved svulsten og dermed avsløre hvordan vi kan «overvinne» svulsten på en bedre og mer effektiv måte.

Cellegiften virker sterkere

Både prøver av svulsten, blodprøver, benmargsundersøkelser og bildeundersøkelser med mammografi, ultralyd og MR ble foretatt. Analyser av disse prøvene skal bidra til å finne svar på om det finnes markører som viser hvilke pasienter som vil ha nytte av behandlingen.

Ett viktig funn prøvene som ble tatt før, under og etter behandling viser, er at man ser effekt tidligere hos pasienter som får tilleggsbehandlingen enn de som ikke får den.

– Ved å se på prøvene som ble tatt før behandling og etter tolv uker, ser vi at cellegiften virker fortere i denne fasen, noe som tyder på at behandlingen ser ut til å hjelpe cellegiften. Dette resulterer i at veksten av svulsten dempes mye raskere med tilleggsbehandlingen, forklarer Engebråten.

Selv om man for en del pasienter ender på nesten det samme resultatet etter 24 uker med tilleggsbehandling som uten, virker cellegiften altså sterkere med tilleggsbehandling. Immunapparatet i svulstvevet ser ikke ut til å endres underveis i behandlingen.

– Utenfor min fantasi

Siden Engebråten og hans forskerteam er blant de første som publiserer resultater på hva som skjer i svulstvevet ved nettopp denne type behandling, er de avhengige av resultater fra andre studier for å vite hvordan resultatene kan brukes i praksis.

– Vi venter nå på resultater fra andre studier for å få bekreftet, eller avkreftet, om funnene våre kan brukes til å identifisere hvem som vil ha nytte av denne behandlingen før behandlingsstart, sier han.

Resultatene fra undersøkelsen blir også brukt i en mengde sideprosjekter. Disse genererer kunnskap som man enda ikke vet hvordan skal brukes, men som danner grunnlag for å vite noe om hvordan svulster oppfører seg over tid.

– Det er syv–åtte sideprosjekter som nå går som et resultat av funnene i NeoAva-studien. Akkurat det var utenfor min fantasi da jeg begynte på studien. Vi er derfor veldig takknemlige ovenfor pasientene som deltok i studien og ga oss lov til å ta prøver både før, under og etter behandlingen. Dette har ført til at over 100 forskere, ingeniører og sykepleiere har blitt engasjert i arbeidet. Uten disse prøvene, og støtten fra Rosa Sløyfe-aksjonen, hadde vi bare visst om behandlingen virker eller ikke – vi hadde ikke fått vite noe mer om hva behandlingen faktisk gjør, avslutter Engebråten.

Referanse

The Longitudinal Transcriptional Response to Neoadjuvant Chemotherapy with and without Bevacizumab in Breast Cancer.
Silwal-Pandit L og Engebraaten O m.fl. Clin Cancer Res. 2017 Aug 15;23(16):4662-4670.

Skrevet av Ida Paus, Brystkreftforeningen

Vi beklager, men skjemaet ble ikke sendt inn. Vennligst se over de markerte feltene og prøv igjen.

Vil du være med på å skape fremskritt? Gi en pengegave til forskning:

Vi vil støtte Kreftforeningen Jeg vil støtte Kreftforeningen med   kroner   kroner