Forskere tilknyttet Kreftregisteret vil undersøke om en prøve tatt hjemme av kvinnene selv kan være like god som en test utført av lege, og om hjemmetesting gjør at flere slutter opp om livmorhalskreftscreening.

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft anbefaler at kvinner mellom 25 og 69 år gjennomgår en gynekologisk undersøkelse for å ta en celleprøve av livmorhalsen hvert tredje år. Celleprøven innebærer underlivsundersøkelse hos fastlege eller gynekolog, til sammen 16 ganger i løpet av livet dersom prøvesvarene er normale.  

– Vi vet at det er mange kvinner som av ulike årsaker ikke regelmessig deltar i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Femti prosent av alle livmorhalskrefttilfeller i Norge oppstår blant de 20 prosent av kvinnene som ikke lar seg screene som anbefalt, sier overlege og forsker Mari Nygård, som leder en gruppe for HPV-basert epidemiologisk forskning ved Kreftregisteret.

Overlege og forsker Mari Nygård, som leder en gruppe for HPV-basert forskning ved Kreftregisteret, viser her to ulike testsett for prøvetaking hjemme. Foto: privat.

Hun synes det er viktig å se om de med nye og enkle midler kan øke deltakelsen og derved oppdage og behandle flere alvorlige forstadier som kan utvikle seg til livmorhalskreft

800 kvinner i Oslo har allerede fått tilbud om hjemmetesting gjennom et forprosjekt. Resultatene er lovende. Deltakere i prosjektet var kvinner som ikke har møtt til celleprøve de siste årene. I tillegg til vanlig andre gangs påminnelsesbrev fikk kvinnene tilbud om å ta prøven selv hjemme og sende den i post til laboratorier for HPV-testing (humant papillomavirus). Det var klart bedre deltakelse blant kvinnene som fikk tilsendt hjemmetest enn hos dem som ikke fikk tilbudet.

– Prøver som ble tatt av kvinnene selv hadde høy kvalitet og egnet seg til screeningundersøkelse. Dette betyr at man kan ta en screeningtest på en korrekt måte i sitt eget hjem, sier Mari Nygård. 

Tilbakemeldingene fra kvinnene var positive. Prøvetaking var enkelt og lite ubehagelig - flertallet kunne tenke seg å anbefale slik prøvetaking til andre kvinner. 

– Livmorhalskreftscreening forebygger flere hundre krefttilfeller årlig i Norge, konstaterer Nygård. Men, det krever blant annet at enhver kvinne går til regelmessige gynekologiske undersøkelser gjennom 35 år av livet. Ny kunnskap om livmorhalskreft og teknologiske nyvinninger de siste årene har potensiale til å revolusjonere måten vi screener på. 

Resultatene fra forprosjektet i Oslo er tilsvarende som for studier gjennomført i våre naboland. Både i Sverige, Finland og Nederland har studier vist til en økning i deltakelse gjennom bruk av selvtester. De gode erfaringene følges opp av Faglig nasjonal rådgivingsgruppe for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Resultatene tilsier at det kan være aktuelt å innføre prøvetaking hjemme blant dem som ikke møter opp regelmessig. 

Også kostnadsmessige vurderinger må tas med for å avgjøre hvilken teknologi som er hensiktsmessig å benytte i fremtiden. Testutstyret bør være akseptabelt for kvinnen, men også lett håndterbart av medisinsk personell som gjennomfører HPV-analyse ved laboratoriene og for dem som koordinerer et screeningprogram.

Sist, men ikke minst, må testen være pålitelig og valid, teste for det den skal teste for og identifisere de kvinnene som skal følges opp videre. Er testen like god eller helst bedre enn eksisterende testmetoder? Dette vil oppfølgingsstudien, SESAM-studien, undersøke nærmere.

HPV-infeksjon og livmorhalskreft 

På verdensbasis er livmorhalskreft den tredje mest vanlige kreftformen. Omtrent 500 000 nye tilfeller oppstår og 275 000 kvinner dør hvert år.

I Norge, hvor vi har hatt et vellykket screeningprogram siden 1995, får omtrent 300 kvinner livmorhalskreft og omtrent 70 dør hvert år. Livmorhalskreft er den tredje mest vanlige kreftformen blant yngre kvinner mellom 25 og 49 år. Totalt i overkant av 3000 kvinner behandles hvert år med konisering (fjerning av livmortappen) for forstadier til livmorhalskreft.

Infeksjon med humant papillomavirus (HPV) er en nødvendig årsaksfaktor for utvikling av livmorhalskreft. Viruset smitter hovedsakelig ved samleie og er en svært vanlig infeksjon. Hos de aller fleste går en slik infeksjon over av seg selv, men omtrent 10 prosent utvikler en vedvarende HPV-infeksjon. Omtrent 1 prosent av alle kvinner vil få livmorhalskreft i løpet av livet.

Færre møter til masseundersøkelse 

Masseundersøkelsen innebærer at kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å få tatt en celleprøve hos sin fastlege eller gynekolog hvert tredje år.

Forstadier til kreft og kreft diagnostiseres ved hjelp av slike celleprøver tatt fra livmorhalsen. Dersom Kreftregisteret ikke har mottatt melding om celleprøve sendes påminnelsesbrev til kvinnen. De senere år har det imidlertid vært en nedgang i oppmøtefrekvensen, særlig blant de yngre kvinnene. Omtrent 40 prosent av kvinnene mellom 25 og 29 år følger ikke anbefalingene om å ta celleprøve hvert tredje år. Manglende oppmøte kan skyldes blant annet sosioøkonomiske forhold, liten kunnskap om programmet og nytteverdien av det, eller generell skepsis til å møte til gynekologisk undersøkelse.

Kreftregisteret ønsker derfor å få erfaringer ved å tilby en enkel hjemmetest som kan avsløre om kvinner er HPV- smittet.

Forekomsten av livmorhalskreft er redusert med i underkant av 40 prosent de siste 50 årene. Dette skyldes primært at vi har effektiv screening mot sykdommen i Norge. Kreftregisteret og Kreftforeningen ser derfor med bekymring på at fire av ti yngre kvinner ikke følger anbefalingene fra Masseundersøkelsen, og at det er observert en økning på rundt 30 prosent i antall tilfeller av livmorhalskreft blant kvinner under 40 år de siste årene. Det er derfor behov for kunnskap om andre metoder.

Nytt prosjekt – SESAM studien

I desember 2014 igangsettes en ny studie, SESAM studien, også støttet økonomisk av Kreftforeningen. 

I studien inkluderes 250 kvinner med livmorhalskreft eller forstadier til kreft. Kvinnene tar to ulike screeningprøver hjemme dagen før behandlingen. Prosjektet vil benytte forskjellig utstyr for å ta test hjemme, og prøvene blir analysert for høyrisiko HPV DNA. HPV-analyse utføres også på prøven som legen tar ved en gynekologisk undersøkelse, rett før behandling. Alle de tre prøvene fra samme kvinne skal altså testes for HPV-viruset. Deretter skal resultatene sammenliknes.  

- Vi vil finne den kombinasjonen av prøvetakingsutstyr og HPV-testmetode som gir det mest optimale resultatet for diagnostisering av behandlingstrengende celleforandringer, sier Nygård.

Selvtesting kan derfor bli et alternativ til legebesøk for underlivsundersøkelse og prøvetaking i fremtiden. I så fall vil det redusere både kostnader og ubehag for kvinnen.

Prosjektet har valgt ut to forskjellige tester for prøvetaking hjemme, for å se hvilken som er mest anvendelig under norske forhold. Den ene er helt enkel og billig, den andre er mer avansert og et dyrere alternativ. Spørreskjemaet som følger hjemmetesten er viktig for å få kunnskap om hvordan kvinner mestrer prøvetaking hjemme. I tillegg til kunnskap om selve testenes pålitelighet og gyldighet er slike nasjonale studier viktige også for å utvikle ekspertise ved de laboratoriene som skal analysere testene.

- Videre skal vi estimere hva prøvetaking hjemme vil koste samfunnet, gjennom bruk av kost/nyttemodeller, legger Nygård til.

Bedre forebygging av livmorhalskreft?

Hun synes det er spennende å innhente nyttig kunnskap om nye metoder, HPV-testing og prøvetaking hjemme. Hvilken metode er best egnet for optimal deltakelse i Masseundersøkelsen i Norge? Vil ny prøveinnsamlingsmetode resultere i et bedre screeningprogram enn det gamle? 

- Vi forventer endelige resultater om to-tre år. Studien vil gi beslutningstakere et grunnlag for å avgjøre om selvtesting er et godt alternativ til legebesøk for underlivsundersøkelse og prøvetaking. Kort sagt, forskningsprosjektet skal danne grunnlag for bedre forebygging av livmorhalskreft, avslutter Mari Nygård, og legger til at hun er svært glad for at Kreftforeningen støtter dette prosjektet.

Les også om andre forskningsprosjekter vi støtter.

Referanser 

Screening for livmorhalskreft i endring. Andreassen, T, Vogt, C. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1122–3.

Comparative performance of novel self-sampling methods in detecting high-risk human papillomavirus in 30,130 women not attending cervical screening. Bosgraaf RP m.fl. Int J Cancer. 2015 Feb 15;136(3):646-55.

Skrevet av Sidsel Sandvig