Forskning på slike biomarkører vil på sikt kunne gi riktigere og bedre kreftbehandling til hver enkelt pasient. Mer presis diagnostikk er en forutsetning for personlig tilpasset kreftbehandling.

Dagens diagnoseverktøy klarer i liten grad å skille mellom dødelige og mindre farlige former for kreft. Det gjør individuell behandling vanskelig. Ved å beskrive kreftsvulsters molekylære egenskaper kan vi si noe om svulstens aggressivitet og skille mellom ”slem” og ”snill” kreftsykdom. På den måten kan man definere høy- og lavrisikopasienter som krever ulik type behandling.

Diagnostikk basert på molekylære biomarkører, dvs. ett sett av molekyler som fungerer som kjennetegn ved svulsten, er en attraktiv tilnærming for å gjøre kreftbehandlingen mer persontilpasset. Persontilpasset kreftmedisin basert på svulstens biologiske profil har som overordnet målsetting en mer effektiv og sikker behandling. Slik kan flere overleve kreft og leve lenger med sin kreftsykdom med en best mulig livskvalitet. 

Innen prostatakreft foregår mye forskning både internasjonalt og i Norge for å optimalisere og persontilpasse diagnostikk og behandling.

Professor Kristin Austlid Taskén (OUS, UiO) leder i samarbeid med dr. Ian Mills (Norsk Senter for Molekylær Medisin, UiO) et norsk samarbeidsprosjekt for forskning på prognostiske biomarkører for prostatakreft. Prosjektet samler 26 norske prostatakreftforskere fra ulike fagfelt i et fellesskap – The Norwegian Prostate Cancer Biomarker Consortium. Samarbeidsprosjektet er et av to forskningsprosjekter som fikk bevilget midler – i alt 3,6 millioner kroner – fra Movember-aksjonen 2013.

- Vi forsker for å utvikle metoder som kan brukes til å stille en mer nøyaktig diagnose og prognose for prostatakreft, som grunnlag for individuelt tilpasset behandling. Dette vil komme prostatakreftpasienter til gode gjennom bedre livskvalitet og økt livslengde, og det vil føre til bedre prioritering av pengene i helsevesenet, sier Taskén.

Kreften som dreper mennene

Prostatakreft er den kreftformen som rammer flest menn og flest totalt i Norge. Årlig får nesten 5000 menn prostatakreft og om lag 1000 menn dør av sykdommen. Det er bare lungekreft som har høyere forekomst av kreftdødsfall hos menn.

Som kjønnsspesifikk kreftform omtales prostatakreft gjerne som «kreften som dreper mennene». Til tross for at prostatakreft er hyppig årsak til kreftdød lever nesten ni av ti menn fem år etter å ha fått diagnosen. 

- Dilemmaet er at mange lever med bivirkninger og senskader av behandlingen, som inkontinens og impotens, forklarer Taskén. 

To former for prostatakreft

Prostatakreft kan deles inn i to former: en aggressiv form som vokser fort og sprer seg til skjelettet, og en ”sovende” form som utvikler seg svært langsomt og som ikke vil gi kliniske symptomer. Med dagens kunnskap har vi problemer med å skille disse to kreftformene og forutsi hvordan svulster utvikler seg. Dette innebærer at en del pasienter med ”sovende” sykdom overbehandles.

Samtidig vet vi at over 1000 menn årlig dør av prostatakreft. Dette er pasienter der aggressiv sykdom burde vært oppdaget på et tidligere tidspunkt, slik at behandlingen kunne kommet raskere i gang.

- Vi trenger verktøy for å skille mellom de som får aggressiv prostatakreft og de som har prostatakreft uten at sykdommen vil påvirke verken helsetilstand eller levetid. Slik informasjon vil ikke bare gi pasienter som faktisk trenger behandling mer effektiv og målrettet behandling, men også redusere bivirkninger og senskader som resultat av overbehandling, sier Taskén.

Jakter på prognostiske biomarkører for prostatakreft

Hun og samarbeidende forskere undersøker molekylære biomarkører som med en høyere treffsikkerhet enn dagens metoder kan forutsi sykdomsutfall (prognose) for pasienter rammet av prostatakreft.

Dr. Ian Mills fra Norsk Senter for Molekylær Medisin, UiO og professor Kristin Austlid Taskén fra OUS, UiO.

Hvilke pasienter har lavrisiko prostatakreft og kan følges opp med ”aktiv overvåking”? Hvilke er høyrisiko pasienter der aggressiv behandling i form av radikal kirurgi og/eller stråleterapi er eneste mulighet for helbredelse av tilstanden?

- Målet med forskningen vår er at den skal frembringe nye molekylære biomarkører som kan brukes til å skille bedre mellom pasienter med høy og lav risiko for å dø av prostatakreft, samt hindre at pasienter blir overbehandlet, sier Taskén. 

Prostatakreft er blant de minst ensartede kreftformene man kjenner. Dette gjør at det ikke er nok med én biomarkør alene for å kartlegge sykdommens stadium og prognose og veilede for behandlingsvalg. Kreftutvikling er en komplisert prosess som involverer en rekke molekylære mekanismer. Siden én biomarkør bare er et målbart uttrykk for én biologisk prosess eller tilstand, må man måle nivåer av flere biomarkører samtidig og se denne informasjonen i sammenheng, dersom man skal kunne konkludere på alvorlighetsgraden av prostatakreft.

- Det er behov for å vurdere ulike molekylære biomarkører i kombinasjon for å kunne forutsi hvilke pasienter som har høyeste risiko for dødelig utfall, understreker Taskén. Hun arbeider med å identifisere relevante biomarkører og sette disse sammen i et panel som kan forutsi prostatakreftpasienters prognose.

Biomarkørforskning

Biomarkører dekker er bredt spekter av ulike molekyler i cellen. Proteiner, metabolitter, RNA og DNA kan alle være prognostiske biomarkører. De kan uttrykkes både i vev og kroppsvæsker, som blod og urin. Biobanker som finnes i helseforetakene og store populasjonsbiobanker er en viktig kilde til forskning på biomarkører i biologisk materiale.

For å utnytte potensialet av biobanker må resultatene som fremkommer gjennom analyse av det biologiske materialet kobles mot informasjon som ligger i helseforetakenes kliniske registre og øvrige nasjonale registre.

Norge har, i likhet med de øvrige skandinaviske landene, et vesentlig fortrinn når det gjelder å produsere kunnskap basert på helsedata fra biobanker og helseregistre: Bruk av ett unikt personnummer for hvert enkelt individ gjør det mulig å følge pasientene over tid - fra de er friske, til de blir syke, gjennom sykdomsforløpet og til de dør. 

- Det at vi kan samle og koble informasjon fra flere nasjonale biobanker og registre gjør oss godt rustet til å identifisere biomarkører som kan skille «snill» fra «slem» prostatakreft. Ved å satse på denne unike ressursen som våre biobanker og helseregistre representerer, har vi erfart at Norge får en viktig plass i den globale prostatakreftforskningen, sier Taskén. 

Arbeidspakker

Det norske samarbeidsprosjektet består av i alt sju arbeidspakker, som skal innhente informasjon om endringer på ulike nivå (DNA, RNA, protein og metabolitter) og integrere denne kunnskapen for å danne et mer enhetlig bilde av kreftcellenes egenskaper. Med denne forståelsen blir det enklere å velge biomarkører som kan komme til nytte i klinisk bruk. I alt fem arbeidspakker omhandler identifikasjon (screening) av relevante biomarkører i blod, vev og vesikler som kreftcellen skiller ut i urin og plasma.

I arbeidspakke 6 blir informasjon fra arbeidspakke 1-5 integrert med øvrig registerdata ved hjelp av bioinformatiske analysemetoder. Årsaken til at de mange biomarkørene som er identifisert de senere år ikke implementeres i klinikken er mangel på verifisering av funnene i uavhengige kohorter.

I arbeidspakke 7 vil det bli kjørt en pilot hvor potensielle biomarkørkandidater fra arbeidspakke 6 blir testet mot kliniske oppfølgingsdata fra ulike biobanker. 

- Utgangspunktet for vår forskning er kliniske data som vi har kategorisert i en «snill» og en «slem» gruppe, hvorpå vi analyserer det biologiske materialet for å finne forskjeller i form av molekylære profiler. På denne måten håper vi å identifisere biologiske molekyler som kan fungere som biomarkører i betydning å avsløre aggressiv prostatakreft, forklarer Taskén. 

Genetiske markører for aggressiv prostatakreft

For å illustrere hvordan samarbeidsprosjektet ønsker å utnytte potensialet som ligger i biobankene våre bruker Taskén og Mills arbeidspakke 1, og hvordan kunnskap herfra kan utnyttes i de andre arbeidspakkene, som eksempel. Formålet med denne arbeidspakken er å identifisere genetiske risikofaktorer som kan benyttes til å følge opp de som har størst risiko for å utvikle klinisk signifikant sykdom.

De genetiske endringene avdekket i arbeidspakke 1 vil avspeile seg i endringer på protein- og metabolittnivå. Disse endringene vil avsløres i de andre arbeidspakkene hvor sammensetningen av blod-, urin- og vevsprøver analyseres. Kombinert med bioinformatiske analyser vil resultatene bidra til å identifisere hvilke genetiske endringer som bør testes ut og eventuelt implementeres i klinikken. 

- På sikt vil dette muliggjøre utvikling av signaturer basert på endringer i protein- og metabolittnivåer, sier Tasken.

Målsetningen er å finne biomarkører som er tilstede i biologiske væsker som blod og urin eller som kan sees ved billedanalyse. 

- En lite invasiv test av denne typen tillater gjentagende prøvetaking og dermed sporing av sykdomsforløpet, og gjør det forhåpentligvis mulig å forutsi utfallet mer nøyaktig, sier Mills.

En gullgruve for forskning

Norge har gjennom sine biobanker og helseregistre en unik mulighet til å produsere forskning av høy kvalitet og hevde seg i internasjonal forskning, fordi vi har en langsiktig oppfølging av pasientene. Et potensielt biobank- og registersamarbeid mellom de nordiske landene vil kunne gi ytterligere kunnskap. 

- De nordiske landene er svært godt egnet til å vurdere potensialet for nye biomarkører. Samarbeidet vårt er et eksempel på hvordan man kan utnytte potensialet som ligger i nordiske biobanker og helseregistre, fremhever Mills.

Mills og Taskén har allerede gjennom sine engasjementer i Movember merket hvor stor interesse det er for at Norge utnytter sine unike biobank- og registerressurser.

- Det ultimate målet for engasjementet vårt er å redusere belastningen behandling av prostatakreft representerer for samfunnet og frykten som er knyttet til det å få en prostatakreftdiagnose, avslutter Taskén og Mills.

Dette prosjektet er ett av to forskningsprosjekter som er støttet med penger som ble samlet inn under fjorårets Movember-aksjon. Vi håper årets aksjon skal bringe penger til flere nye og viktige forskningsprosjekter. Gi din støtte til forskning på prostatakreft ved å donere en gave gjennom Movember.com.

Les også om andre forskningsprosjekter vi støtter.

Skrevet av Anita Lyngstadaas