Hvert år siden 1992 har vi tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris til en kreftforsker eller en forskergruppe som har bidratt til å fremme den norske kreftforskningens kvalitet og omfang.
Kreftforskningsprisen er på 1 million kroner, har høy prestisje i det norske forskningsmiljøet og går til de aller beste forskerne innen hele spekteret av norsk kreftforskning. H.M. Kong Harald deler ut prisen i en høytidelig markering hver vår.
Nominer kandidater til kreftforskningsprisen
Vet du om noen som fortjener å bli nominert til Kong Olavs Vs kreftforskningspris? Det er nå åpent for å nominere kandidater til kreftforskningsprisen 2024.
Kreftforskningsprisen 2023
Åslaug Helland (56) er spesialist i onkologi, forskningsleder ved kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Åslaug Helland tildeles den prestisjetunge prisen for hvordan hun gjennom sine kliniske studier har bidratt til å utvikle en mer persontilpasset behandling for kreftsyke, særlig blant lungekreftpasienter.
Tidligere vinnere av prisen
Åslaug Helland (56) er spesialist i onkologi, forskningsleder ved kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Åslaug Helland tildeles den prestisjetunge prisen for hvordan hun gjennom sine kliniske studier har bidratt til å utvikle en mer persontilpasset behandling for kreftsyke, særlig blant lungekreftpasienter.
Håvard E. Danielsen (64) er genetiker, professor ved universitetene i både Oslo og Oxford og leder av Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus. Danielsen ble tildelt kreftforskningsprisen for 2022 for hans banebrytende bruk av kunstig intelligens i kreftbehandling.
Bjørn Tore Gjertsen (54) er overlege ved Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Han fikk tildelt kreftforskningsprisen 2021 for sin verdensledende forskning på aggressiv blodkreft.
Bjarne Bogen er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo Universitetssykehus. Han var blant de første som oppdaget en spesiell celle som kunne bekjempe kreft i mus. Det fikk ham til å trene cellene til soldater for å drepe kreftceller i mennesker. Med støtte fra Kreftforeningen har Bogen og medarbeidere i flere tiår studert disse mekanismene. Denne kunnskapen har utviklet seg til å bli en verdensledende persontilpasset kreftvaksine. Bogen får prisen for det fremragende arbeidet han har gjort til nå, men også fordi utvalget tror han vil levere utmerkede forskningsresultater i fremtiden.
Les artikkel om vinneren av Kreftforskningsprisen 2020
Prisen ble tildelt to separate vinnere for første gang.
Anne Simonsen har gjennom sin imponerende karriere fokusert på cellebiologisk grunnforskning, og spesialisert seg på hvordan kreft oppstår. Denne kunnskapen er viktig for å kunne bekjempe kreft. Hun har utviklet et forskningsprogram innenfor studiet av autofagi, en prosess som kan hemme og påvirke utviklingen av blant annet kreft.
Norwegian Breast Cancer Group (NBCG) er et klinisk forskningsmiljø bestående av 30 leger og forskere fra hele landet som får prisen for å gjennom over 30 år ha jobbet for bedre brystkreftbehandling. Sammen er de involvert i store nasjonale og internasjonale kliniske brystkreftstudier, samt utvikler nasjonale retningslinjer i Norge.
Vessela Kristensen (født 1966) er professor ved Medisinsk fakultet ved UiO og ved Avdeling for klinisk molekylærbiologi (EpiGen) ved Ahus. I tillegg leder hun en forskningsgruppe ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet.
Kristensen har i en årrekke forsket på genetikk og brystkreft gjennom utvikling av avanserte modeller for analyser av store mengder data. Hennes forskning er innovativ og nyter stor respekt i fagmiljøene, både nasjonalt og internasjonalt.
Per Ottar Seglen (født 1943) har forsket på autofagi og dens rolle i kreftutvikling.
Autofagi er cellens eget system for søppelsortering og resirkulering, og sørger for at cellen holdes i balanse og at dens farlige avfall blir fjernet for å hindre blant annet kreftutvikling. Forskningsfeltet autofagi hviler på en rekke funn, konsepter, begreper og verktøy som Seglen er opphavsmann til, og som i dag er å regne som en del av den generelle kunnskapsbasen innenfor dette forskningsområdet.
Seglen er forsker ved Centre for Molecular Medicine Norway ved Universitetet i Oslo.
Kjetil Taskén (født 1965) får prisen for sitt arbeid med å kartlegge sammenhenger mellom immunsystemet og kreftutvikling. Han har studert signaliseringen mellom disse cellene, noe som er svært viktig for utviklingen av neste generasjons immunterapi.
Taskéns forskning spenner helt fra basale studier til et klinisk studie innen tykktarmskreft. Han er en anerkjent forsker internasjonalt og har høstet mange priser.
Taskén er professor ved Universitetet i Oslo og direktør ved Bioteknologisenteret der.
Rolf Bjerkvig (født 1953) får prisen for sitt arbeid med hjernekreft og translasjon av basale forskningsresultater til klinikk. Han har utmerket seg som en sterk forskningsleder med stor betydning for norsk kreftforskning. Bjerkvig nyter særlig stor internasjonal anerkjennelse. Han har mottatt en rekke internasjonale priser og vært tilbudt utenlandske professorater.
Harald Stenmark (født 1960) har hele sin yrkeskarriere arbeidet innen kreftforskning ved Institutt for kreftforskning, og har allerede i ung alder etablert seg som en internasjonalt ledende forsker innen sitt felt. Stenmark arbeider med basal cellebiologisk forskning. Kreftrelevansen er ofte indirekte, men hans forskning er i stor grad konsentrert om cellulære prosesser som er relevante for kreftutvikling.
Olav Dahl (født 1948) har i hele sin karriere kombinert legegjerningen med forskning og bidratt til at kreftpasienter ved Haukeland universitetssykehus tidlig har fått tilgang til ny behandling. Han er mest kjent for sin forskning på testikkelkreft, men han har arbeidet med mange ulike kreftformer, som mage/tarmkreft, prostatakreft, livmorhalskreft, ben- og bindevevskreft og føflekkreft.
Claes G. Tropé (født 1943) har stått på barrikadene for kvinner med gynekologisk kreft i en årrekke. Flere kvinner har fått beholde både eggstokker og livmor, og dermed sin fertilitet, takket være Tropés innføring av mer skånsomme behandlingsmetoder. I tillegg til det pasientrettede arbeidet har Tropé vært aktiv i forskning og i å bygge bro mellom laboratorieforskning og pasientnær forskning. Tropé er professor, overlege og leder for Forsknings- og utviklingsenheten ved Avdeling for gynekologisk kreft, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet.
Sverre Heim (født 1951) studerer kromosomavvik i kreft. I de fleste kreftsykdommer finner man kromosomavvik som har betydning for utvikling av sykdommen og som også kan få betydning for hvordan sykdommen skal behandles. Heim har etablert dette fagfeltet i Norge og er verdensledende på området. Heim er leder for Seksjon for kreftcytogenetikk, Institutt for medisinsk informatikk, Oslo Universitetssykehus.
Lars J. Vatten (født 1953) er en av Norges fremste helseregisterforskere. Vatten er forsker innen epidemiologi, og arbeider med data fra helseregistre og store befolkningsundersøkelser. Målet er å finne risikofaktorer for kreft, spesielt brystkreft. Særlig er han opptatt av forhold i svangerskapet og tidlig i livet. Vatten er professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Lars A. Akslen (født 1957) har viet sin karriere til den viktige forskningen i skjæringspunktet mellom grunnforskning og klinikk. Han leter etter markører på aggressiv kreft og arbeider med utvikling av tester for å påvise de mest aggressive svulstene. Akslen har vist at en av de viktigste markørene for svulstens aggressivitet er økt nydannelse av blodårer og vil derfor behandle pasienter i klinikken med medisiner som hindrer slik blodåredannelse. Akslen er professor i patologi ved Gades institutt, Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssjukehus.
Hans E. Krokan (født 1945) er ekspert på reparasjonsenzymer, de som reparerer arvestoffet DNA i våre 25 000 gener hver gang det oppstår en feil. Vi kjenner til 150 reparasjonsenzymer. Krokan og hans medarbeidere har oppdaget og kartlagt tre av dem, og i tillegg arbeidet med mange flere. Krokan er professor ved og leder for Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Ragnhild A. Lothe (født 1959) forsker først og fremst på tykktarmskreft, testikkelkreft og kreft i. Hun har bygget opp et selvstendig forskningsmiljø, og forskningsgruppen har gjort nybrottsarbeid i bruken av såkalte molekylærbiologiske metoder. Lothe er leder på Avdeling for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning, Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Hun er også professor II ved Universitetet i Oslo og nestleder i Senter for kreft-biomedisin. Senteret ble i 2006 utnevnt til Senter for fremragende forskning (SFF).
Øystein Fodstad (født 1943) er senior i norsk kreftforskning og har vært toneangivende innen sine spesialfelt i 20 år. Han har gjort banebrytende forskning om kreftsvulster, og har særlig gjort stor innsats med å knytte eksperimentelle forskningsresultater opp mot klinisk praksis. Fodstad er leder ved Avdeling for tumorbiologi, Institutt for kreftforskning, Rikshospitalet-Radiumhospitalet og en av de norske kreftforskerne som har hatt tettest kontakt med utenlandske forskningsmiljøer.
Stein Kaasa (født 1953) er Nordens første professor i lindrende medisin og forsker på hvordan de ulike smertestillende medisinene virker, hvordan de kan brukes i den praktiske behandlingen av kreftpasienter og sammenhengen mellom hvordan kroppen reagerer på disse medisinene og vår genetiske utrusting. Kaasa er leder for Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU og seksjonsoverlege ved Seksjon for lindrende behandling, Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital.
Erlend B. Smeland (født 1955) forsker på lymfekreft, nærmere bestemt på non-Hodgkins lymfom, hvorfra bare halvparten av pasientene helbredes. Han studerer hvorfor behandlingsresultatene for denne typen kreft er veldig varierende. Han jobber også med å utvikle en diagnostisk test som kan brukes på nyoppdagete lymfekreftpasienter. Smeland er professor og leder for Avdeling for biokjemi ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet.
Sjur Olsnes (1939-2014) forsker på opptak og transport av proteiner i celler. Målet er å forstå hvordan cellene kommuniserer med hverandre, hvilke ord de bruker. Å forstå årsakene til brudd på cellekommunikasjonen gir viktig og nyttig kunnskap til den videre kreftforskningen. Olsnes er professor og leder for Avdeling for biokjemi ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet.
Eiliv Lund (født 1947) har ledet verdens største nasjonale befolkningsstudie om kreft og levevaner, nemlig Kvinner og kreft-studien som til sammen omfattet 102 000 norske kvinner. Han har også bygget opp et IT-kreftregister i Arkhangelsk, drevet helseforskning i den samiske befolkningen og studert forurensing og helse på Kolahalvøya. Lund er professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.
Erling Seeberg (1946-2004) arbeidet med å finne ut hvordan arvestoffet DNA blir reparert. Hans forskningsgruppe fant ut hvordan flere såkalte reparasjonsgener virker – de holder arvestoffet i cellene feilfrie før hver celledeling. Hvis dette arvestoffet ikke blir reparert kontinuerlig, vil det oppstå mange celler med skader. Det kan etter hvert gi opphav til kreft. Seeberg jobbet inntil det siste som forskningssjef ved Mikrobiologisk institutt ved Rikshospitalet.
Anders Waage (født 1948) forsker på beinmargskreft. Sykdommen er uhelbredelig og medfører også at pasientene samtidig får store plager med beinskjørhet. Han jobber med å finne årsaken til dette. Ved å kartlegge beinmargskreft, håper han å gjøre det mulig å stille bedre diagnoser – og å bedre behandlingen av sykdommen. Waage er professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU.
Per Eystein Lønning (født 1953) forsker på hormonbehandling av brystkreft og hvilken virkning østrogen har på brystkreftceller. Behandlingen tar utgangspunkt i at mange brystkreftsvulster vokser og deler seg når de har tilgang på østrogen. Når pasientene får medisiner som blokkerer østrogenopptaket, kan det derfor føre til at svulstene går tilbake. Lønning er professor i indremedisin og overlege ved Kreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus.
Kirsten Sandvig (født 1950) har som utgangspunkt at dødelige giftstoffer fra bakterier og planter kan bli fremtidens kreftmedisiner. Hun forsker på hvordan disse giftstoffene kan styres inn i kreftceller og dermed bli virkningsfulle medisiner. Sandvig er professor ved Avdeling for biokjemi ved Radiumhospitalet.
Sophie D. Fosså (født 1941) forsker på urologiske kreftsykdommer og har gjort en undersøkelse av livskvalitet og seksualitet hos menn etter behandling av prostata- og testikkelkreft. Hun forsker også på kreftpasienters tilbakeføring i arbeidslivet etter sykdomsavbrekk og sammenhengen mellom livskvalitet og fysisk aktivitet hos kreftpasienter. Fosså er professor ved Onkologisk avdeling, Rikshospitalet.
Rune Blomhoff (født 1955) forsker på vitamin A – som er viktig for immun- og kreftforsvaret – i tillegg til fruktbarhet og fosterutvikling. I store doser er vitaminet giftig. Han forsker derfor på hvordan kroppens egne avgiftingsprosesser virker. I den forbindelse har han studert hvordan polardyr avgifter vitamin A. Vitaminet styrer vekst og spesialisering av celler, og det er nettopp disse prosessene som går galt når kreft utvikles.
Stein-Ove Døskeland (født 1949) forsker på cellers signalomforming, såkalt celledød. Han har funnet algegifter i havet som kan angripe blodkreftceller. Målet er å finne et giftstoff som ødelegger kreftceller, men som ikke samtidig skader de friske cellene. Døskeland er professor ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen.
Anne Lise Børresen-Dale (født 1946) forsker på geners betydning for disposisjon, utvikling og forløp av kreft. Hun har funnet ut hvilke medfødte arvestoff-forandringer som øker risikoen for brystkreft. Hun arbeider med kreftgener og genforandringer som har betydning for diagnose og behandling. Børresen-Dale er professor og leder ved Avdeling for genetikk ved Radiumhospitalet.
Terje Espevik (født 1954) forsker på hvordan kroppens immunapparat angriper kreftceller, og hvordan kreftceller kan sette dette forsvarssystemet ut av spill. Han har funnet ut at det finnes kreftmolekylære mekanismer som kan aktivere cellene i det medfødte immunsystemet – molekyler som får immunsystemet til å angripe «fiender». Espevik er professor ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved NTNU.
Per Magne Ueland (født 1948) forsker på B-vitaminet folat og hvordan omsetningen av dette påvirker kreftrisikoen. Data fra hans epidemiologiske studier kan endre vårt syn på forebygging av kreft og hjelpe oss med å identifisere personer som har høy risiko for å få sykdommen. Ueland er professor ved Institutt for farmakologi ved Universitetet i Bergen.