Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Kreftforskningsprisen 2013

Vinneren av Kong Olav Vs kreftforskningspris 2013 Olav Dahl lytter til pasienten og har aldri vært redd for autoriteter eller for å satse. Det har ført ham inn i nytenkende forskningsprosjekter.

I hele sin karriere har Dahl (65) kombinert legegjerningen med forskning og bidratt til at kreftpasienter ved Haukeland universitetssykehus tidlig har fått tilgang til ny behandling.

Professor Olav Dahl. Foto: Alexander Hagstadius
Professor Olav Dahl. Foto: Alexander Hagstadius

- Jeg tar utgangspunkt i kliniske problemstillinger der jeg tror vi kan løfte resultatene. Det kan dreie seg om både å redusere bivirkninger og å bedre behandlingseffekten, sier Dahl.

- Det mest fascinerende med jobben er å snakke med pasienter, å følge dem og å se at det du starter opp, kan ha en effekt. Jeg liker samspillet mellom det nære, personlige og forskning på toppnivå.

Dahl er professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssykehus. Han er mest kjent for sin forskning på testikkelkreft, men han har arbeidet med mange ulike kreftformer, som mage/tarmkreft, prostatakreft, livmorhalskreft, ben- og bindevevskreft og føflekkreft.

Han har også vært internasjonalt ledende på hypertermibehandling (varmebehandling), som brukes som en tilleggsbehandling for enkelte kreftformer, og har jobbet mye med nye måter å bruke stråling på.

Avlivet lymfomkløen

Allerede som nyutdannet lege ved Radiumhospitalet viste Dahl at et våkent blikk og ikke å ta vedtatte sannheter for gitt, kan være til stor hjelp for pasientene. 

- Jeg undret meg over at mange av pasientene med lymfekreft hadde kløe. Alle kollegene mine sa at det bare var lymfomkløe og ikke noe å gjøre noe med. Jeg mente imidlertid det minnet mest om skabb, som jeg hadde sett da jeg jobbet på hudavdelingen, forteller Dahl.

Han skaffet seg prøver fra pasientene, og etter en runde med mikroskopet kunne han påvise skabbmidder. En kollega tok bilder, og dermed kunne det slås fast at han hadde rett - det var skabb. Det viste seg at smittekilden var en pasient som hadde så mange midder at det smittet fra en lenestol han hadde sittet i, over til andre pasienter.

- Det tok flere runder før jeg klarte å overbevise kollegene om at det var skabb, men etter hvert måtte de medgi at jeg hadde avlivet lymfomkløen, minnes Dahl. 

Eneste kreftlege i Bergen

Etter at Dahl hadde jobbet ved Radiumhospitalet i 19 måneder, mente en av hans overordnede at den ferske legen var klar for nye utfordringer: Han skulle reise til Bergen for å bygge opp en kreftavdeling på Haukeland universitetssykehus. Til tross for at mange hadde motforestillinger mot å flytte kreftkompetansen ut av Oslo, endte 28-åringen opp i Bergen. 

Der jobbet han i over et år som eneste onkolog (kreftlege) sammen med en assistentlege fra røntgenavdelingen. Gradvis ble kreftavdelingen bygget opp, og i dag teller den rundt 40 leger. 

- Det var utrolig travelt å være eneste onkolog. Det var lange dager, og i tillegg drev jeg med forskning om kveldene, sier Dahl.

Allerede etter tre måneder i sin nye jobb, satte han i gang sin første randomiserte kliniske studie. 

- Jeg samarbeidet tettest med kirurgene, ledet av professor Peter Heimann. Han var veldig interessert i dokumentasjon av ulike behandlinger. Derfor var han også innstilt på at vi skulle gjennomføre studier, og når noe var dokumentert, kunne vi umiddelbart endre behandlingen, forteller Dahl.

Her mottar Olav Dahl Kreftforskningsprisen 2013 av Jonas Gahr Støre og Anne Lise Ryel. Foto: Thomas Barstad Eckhoff
Her mottar Olav Dahl Kreftforskningsprisen 2013 av Jonas Gahr Støre og Anne Lise Ryel. Foto: Thomas Barstad Eckhoff

Ikke redd for autoriteter

Ikke alle var like glade for nykomlingens forskerengasjement – det var best å gjøre ting slik de alltid var blitt gjort. Men Dahl hadde etablert kontakt med anerkjente onkologer og professorer i England, var oppdatert på forskning verden rundt og følte seg trygg.

- Jeg har aldri vært redd for autoriteter, eller for å satse. Kommer det ny kunnskap, må vi ta det innover oss og forandre praksis. Men ting må kunne dokumenteres. Jeg liker ikke dem som skifter mening bare de hører et foredrag, understreker Dahl.  

Da Dahl selv ble leder, hadde han sin egen historie som lite autoritetstro, litt opprørsk og utforskende, i bakhodet. 

- Derfor har jeg hele tiden vært opptatt av å la medarbeiderne få luft og å støtte dem slik at de utvikler faget, påpeker han.

«Ulydige» leger

Den første studien han gjennomførte, rettet seg mot pasienter med rektumkreft. Det var i 1976. På den tiden var oppfatningen at stråling ikke hadde noen effekt på svulster som ikke kunne opereres, eller på pasienter med tilbakefall. 

Dahls erfaringer fra tiden på Radiumhospitalet, hvor han sammen med «ulydige» kolleger hadde testet ut stråling, tydet imidlertid på at det kunne være en effektiv behandling. På Haukeland universitetssykehus valgte han derfor å følge sin egen overbevisning og satse på stråling. 

- Resultatene viste at pasientene fikk mindre smerter, og at svulster som opprinnelig ikke kunne opereres, likevel ble tilgjengelige for kirurgi hos mange av pasientene, forteller Dahl. 

- Vi dokumenterte også at stråling i forkant av en operasjon kunne redusere risikoen for tilbakefall. Nå er stråling standard behandling både ved Haukeland universitetssykehus, og de fleste sykehus internasjonalt.

Legene ved Haukeland har også vært blant de første til å tilby kurativ stråling med høye doser for prostatakreft. I dag har de en stråleterapipark som er på topp i landet. Det åpner for nye muligheter for forskning og bedre pasientbehandling. For tiden er Dahl medlem av utvalget som planlegger innføring av et nasjonalt partikkelterapisenter i Norge. Denne type stråling kan både redusere bivirkningene enda mer og kurere svulster som hittil har vært lite strålefølsomme.

Varmer opp svulstene

Hypertermi vekket også tidlig Dahls nysgjerrighet. Hypertermi er et annet ord for varmebehandling, og består i å øke temperaturen i svulstvev for å forsterke effekten av strålebehandling og cellegifter. Studiene Dahl satte i gang, la grunnlaget for det som i dag er et enestående forskningssentrum og klinisk miljø i nordisk sammenheng.

- I 1977 jobbet allerede mange toneangivende institusjoner med hypertermi. Alle hadde oppmerksomheten rettet mot å få opp effekten av stråling. Jeg tenkte at jeg ikke kunne konkurrere med noen på det området, men så muligheter når det gjaldt hypertermi i kombinasjon med cellegift, forteller Dahl.

Han begynte med eksperimentelle studier på rotter. Med økonomisk støtte fra Kreftforeningen kunne han noen år senere kjøpe inn utstyr og sette i gang pasientstudier.

I dag er Haukeland universitetssykehus det eneste sykehuset i Norden som utfører hypertermibehandling. Behandlingen kan brukes på pasienter med livmorhalskreft eller på svulster som utgår fra ben- eller bindevev (sarkomer).

- Varmebehandling kan ha en betydelig effekt, og kan bidra til å redde liv. Hvis cellegift i utgangspunktet har en 20 prosent effekt, kan vi øke den til mellom 40 og 80 prosent med varmebehandling, sier Dahl.

Dahl ledet an varmebehandling internasjonalt. Foto: Alexander Hagstadius
Dahl ledet an varmebehandling internasjonalt. Foto: Alexander Hagstadius

Uheldige seneffekter

Testikkelkreft er et stikkord som går igjen gjennom hele karrieren til den engasjerte kreftlegen og forskeren. Han har blant annet vært med på oppstarten av et norsk-svensk samarbeid om testikkelkreft, SWENOTECA. Gruppen har gjort flere kliniske studier som har vakt internasjonal oppmerksomhet, og som har hatt stor betydning for pasientbehandlingen.

Da Dahl begynte å forske på testikkelkreft, var dødeligheten høy. Den største utfordringen var da å finne effektive behandlinger som bidro til at flere overlevde. I dag er situasjonen en helt annen, og rundt 98 prosent av pasientene kureres for testikkelkreft. Men nye utfordringer har dukket opp. 

- Det viste seg at det gikk fint med pasientene i 10-15 år, men så begynte seneffektene av behandlingen å komme til syne. Behandlingen hadde påvirket blant annet hjerte, lunge og nyrer, forteller Dahl.

Han har vært med på å gjennomføre en stor nasjonal langtidsstudie som har fulgt opp rundt 1400 pasienter, for å kartlegge hvilke seneffekter de opplever etter behandling. I en pågående studie undersøker forskerne ved Haukeland universitetssykehus også pasientenes DNA. Målet er å finne gener som kan ha betydning for effekten av ulike behandlinger, og gener som øker risikoen for alvorlige seneffekter. 

Slår ut kreftsignalene

Kreftsykdommenes biologi har opptatt Dahl stadig mer de siste ti årene. Hvorfor oppstår kreft? Hva driver kreftutviklingen og hvordan kan ulike gener og molekyler påvirke effekten av behandling? Dette jobber forskerne ved Mohn Kreftforskningslaboratorium ved Haukeland universitetssykehus med, under ledelse av Dahl.

- Kreft er på mange måter genetisk betinget, men det er også flere andre faktorer som styrer det kliniske forløpet. En rekke ulike signalmolekyler i kroppen har betydning, sier han. 

Ifølge Dahl er det mange parallelle signaler i aksjon, og ikke bare ett nøkkelsignal slik forskerne lenge trodde. Hvis man undertrykker det ene signalet, tar et annet over. Dermed vil det heller ikke være effektivt å rette behandlingen bare mot ett signal.

Det nye er at man prøver å kombinere ulike målrettede medikamenter som slår ut flere signalveier på én gang. En slik behandling vil også kunne gi færre og mildere bivirkninger.

- Utfordringen er å finne ut hvilke signaler vi må slå ut samtidig for å få kontroll på prosessen, påpeker Dahl.

Foto: Alexander Hagstadius
Olav Dahls forskningsteam jobber med ett mål i sikte: økt antall som overlever kreft, og minimere bivirkninger og senskader. Foto: Alexander Hagstadius

Internasjonalt samarbeid

Gjennom karrieren har Dahl alltid vært opptatt av samarbeid og rettet blikket utover – mot resten av Norge og mot andre land. Han har tatt initiativ til flere kreftforskningsgrupper og hatt flere lederverv i ulike foreninger, organisasjoner og råd. Blant annet har han vært president for den europeiske og den internasjonale hypertermiorganisasjonen og leder av Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe.

- Det er aldri bare én måte å løse en utfordring på. Gjennom internasjonalt samarbeid får man innblikk i hvordan andre gjør ting, og man kan både få nye ideer selv, og være med på å påvirke andre, sier Dahl.

- Det er spennende å se endringer bli gjort etter diskusjoner man selv har vært med på.

Dahl har nådd en alder der mange allerede har tatt fatt på pensjonistlivet. Det har ikke 65-åringen noen planer om ennå.

- Så lenge det er kjekt å jobbe, og ikke for mye stress, synes jeg det er helt greit å fortsette. Jeg tar noen år om gangen og lar helsen bestemme. Jeg har i alle fall to nye doktorgradsstipendiater som jeg tenker å følge til de er ferdige.

Støtt kreftforskningen

For å kunne fortsette å finansiere forskningen, er vi avhengig av din støtte. Her kan du gi en gave til kreftforskningen.