Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Prisvinnere 1992-2016

Det har vært mange verdige vinnere av Kong Olav Vs kreftforskningspris siden 1992. Les om den banebrytende forskningen de står bak.

2016: Kjetil Taskén (født 1965) får prisen for sitt arbeid med å kartlegge sammenhenger mellom immunsystemet og kreftutvikling. Han har studert signaliseringen mellom disse cellene, noe som er svært viktig for utviklingen av neste generasjons immunterapi. Taskéns forskning spenner helt fra basale studier til et klinisk studie innen tykktarmskreft. Han er en anerkjent forsker internasjonalt og har høstet mange priser. Taskén er professor ved Universitetet i Oslo og direktør ved Bioteknologisenteret der. Les intervju med Taskén.

2015: Rolf Bjerkvig (født 1953) får prisen for sitt arbeid med hjernekreft og translasjon av basale forskningsresultater til klinikk. Han har utmerket seg som en sterk forskningsleder med stor betydning for norsk kreftforskning. Bjerkvig nyter særlig stor internasjonal anerkjennelse. Han har mottatt en rekke internasjonale priser og vært tilbudt utenlandske professorater. Les intervju med Bjerkvig.

2014: Harald Stenmark (født 1960) har hele sin yrkeskarriere arbeidet innen kreftforskning ved Institutt for kreftforskning, og har allerede i ung alder etablert seg som en internasjonalt ledende forsker innen sitt felt. Stenmark arbeider med basal cellebiologisk forskning. Kreftrelevansen er ofte indirekte, men hans forskning er i stor grad konsentrert om cellulære prosesser som er relevante for kreftutvikling. Les intervju med Stenmark.

2013: Olav Dahl (født 1948) har i hele sin karriere kombinert legegjerningen med forskning og bidratt til at kreftpasienter ved Haukeland universitetssykehus tidlig har fått tilgang til ny behandling. Han er mest kjent for sin forskning på testikkelkreft, men han har arbeidet med mange ulike kreftformer, som mage/tarmkreft, prostatakreft, livmorhalskreft, ben- og bindevevskreft og føflekkreft. Les intervju med Dahl.

2012: Claes G. Tropé (født 1943) har stått på barrikadene for kvinner med gynekologisk kreft i en årrekke. Flere kvinner har fått beholde både eggstokker og livmor, og dermed sin fertilitet, takket være Tropés innføring av mer skånsomme behandlingsmetoder. I tillegg til det pasientrettede arbeidet har Tropé vært aktiv i forskning og i å bygge bro mellom laboratorieforskning og pasientnær forskning. Tropé er professor, overlege og leder for Forsknings- og utviklingsenheten ved Avdeling for gynekologisk kreft, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Les om prisutdelingen og se film om Claes G. Tropé.

2011: Sverre Heim
(født 1951) studerer kromosomavvik i kreft. I de fleste kreftsykdommer finner man kromosomavvik som har betydning for utvikling av sykdommen og som også kan få betydning for hvordan sykdommen skal behandles. Heim har etablert dette fagfeltet i Norge og er verdensledende på området. Heim er leder for Seksjon for kreftcytogenetikk, Institutt for medisinsk informatikk, Oslo Universitetssykehus. Se film om Sverre Heim.

2010: Lars J. Vatten (født 1953) er en av Norges fremste helseregisterforskere. Vatten er forsker innen epidemiologi, og arbeider med data fra helseregistre og store befolkningsundersøkelser. Målet er å finne risikofaktorer for kreft, spesielt brystkreft. Særlig er han opptatt av forhold i svangerskapet og tidlig i livet. Vatten er professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Se film om Lars J. Vatten.

2009: Lars A. Akslen (født 1957) har viet sin karriere til den viktige forskningen i skjæringspunktet mellom grunnforskning og klinikk. Han leter etter markører på aggressiv kreft og arbeider med utvikling av tester for å påvise de mest aggressive svulstene. Akslen har vist at en av de viktigste markørene for svulstens aggressivitet er økt nydannelse av blodårer og vil derfor behandle pasienter i klinikken med medisiner som hindrer slik blodåredannelse. Akslen er professor i patologi ved Gades institutt, Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssjukehus. Se film om Lars A. Akslen.

2008: Hans E. Krokan (født 1945) er ekspert på reparasjonsenzymer, de som reparerer arvestoffet DNA i våre 25 000 gener hver gang det oppstår en feil. Vi kjenner til 150 reparasjonsenzymer. Krokan og hans medarbeidere har oppdaget og kartlagt tre av dem, og i tillegg arbeidet med mange flere. Krokan er professor ved og leder for Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

2007: Ragnhild A. Lothe (født 1959) forsker først og fremst på tykktarmskreft, testikkelkreft og kreft i. Hun har bygget opp et selvstendig forskningsmiljø, og forskningsgruppen har gjort nybrottsarbeid i bruken av såkalte molekylærbiologiske metoder. Lothe er leder på Avdeling for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning, Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Hun er også professor II ved Universitetet i Oslo og nestleder i Senter for kreft-biomedisin. Senteret ble i 2006 utnevnt til Senter for fremragende forskning (SFF).

2006: Øystein Fodstad (født 1943) er senior i norsk kreftforskning og har vært toneangivende innen sine spesialfelt i 20 år. Han har gjort banebrytende forskning om kreftsvulster, og har særlig gjort stor innsats med å knytte eksperimentelle forskningsresultater opp mot klinisk praksis. Fodstad er leder ved Avdeling for tumorbiologi, Institutt for kreftforskning, Rikshospitalet-Radiumhospitalet og en av de norske kreftforskerne som har hatt tettest kontakt med utenlandske forskningsmiljøer.

2005: Stein Kaasa (født 1953) er Nordens første professor i lindrende medisin og forsker på hvordan de ulike smertestillende medisinene virker, hvordan de kan brukes i den praktiske behandlingen av kreftpasienter og sammenhengen mellom hvordan kroppen reagerer på disse medisinene og vår genetiske utrusting. Kaasa er leder for Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU og seksjonsoverlege ved Seksjon for lindrende behandling, Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital.

2004: Erlend B. Smeland (født 1955) forsker på lymfekreft, nærmere bestemt på non-Hodgkins lymfom, hvorfra bare halvparten av pasientene helbredes. Han studerer hvorfor behandlingsresultatene for denne typen kreft er veldig varierende. Han jobber også med å utvikle en diagnostisk test som kan brukes på nyoppdagete lymfekreftpasienter. Smeland er professor og leder for Avdeling for biokjemi ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet.

2003: Sjur Olsnes (1939-2014) forsker på opptak og transport av proteiner i celler. Målet er å forstå hvordan cellene kommuniserer med hverandre, hvilke ”ord” de bruker. Å forstå årsakene til brudd på cellekommunikasjonen gir viktig og nyttig kunnskap til den videre kreftforskningen. Olsnes er professor og leder for Avdeling for biokjemi ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet.

2002: Eiliv Lund (født 1947) har ledet verdens største nasjonale befolkningsstudie om kreft og levevaner, nemlig ”Kvinner og kreft”-studien som til sammen omfattet 102 000 norske kvinner. Han har også bygget opp et IT-kreftregister i Arkhangelsk, drevet helseforskning i den samiske befolkningen og studert forurensing og helse på Kolahalvøya. Lund er professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

2001: Erling Seeberg (1946-2004) arbeidet med å finne ut hvordan arvestoffet DNA blir reparert. Hans forskningsgruppe fant ut hvordan flere såkalte reparasjonsgener virker – de holder arvestoffet i cellene feilfrie før hver celledeling. Hvis dette arvestoffet ikke blir reparert kontinuerlig, vil det oppstå mange celler med skader. Det kan etter hvert gi opphav til kreft. Seeberg jobbet inntil det siste som forskningssjef ved Mikrobiologisk institutt ved Rikshospitalet.

2000: Anders Waage (født 1948) forsker på beinmargskreft. Sykdommen er uhelbredelig og medfører også at pasientene samtidig får store plager med beinskjørhet. Han jobber med å finne årsaken til dette. Ved å kartlegge beinmargskreft, håper han å gjøre det mulig å stille bedre diagnoser – og å bedre behandlingen av sykdommen. Waage er professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU.

1999: Per Eystein Lønning (født 1953) forsker på hormonbehandling av brystkreft og hvilken virkning østrogen har på brystkreftceller. Behandlingen tar utgangspunkt i at mange brystkreftsvulster vokser og deler seg når de har tilgang på østrogen. Når pasientene får medisiner som blokkerer østrogenopptaket, kan det derfor føre til at svulstene går tilbake. Lønning er professor i indremedisin og overlege ved Kreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus.

1998: Kirsten Sandvig (født 1950) har som utgangspunkt at dødelige giftstoffer fra bakterier og planter kan bli fremtidens kreftmedisiner. Hun forsker på hvordan disse giftstoffene kan styres inn i kreftceller og dermed bli virkningsfulle medisiner. Sandvig er professor ved Avdeling for biokjemi ved Radiumhospitalet.

1997: Sophie D. Fosså (født 1941) forsker på urologiske kreftsykdommer og har gjort en undersøkelse av livskvalitet og seksualitet hos menn etter behandling av prostata- og testikkelkreft. Hun forsker også på kreftpasienters tilbakeføring i arbeidslivet etter sykdomsavbrekk og sammenhengen mellom livskvalitet og fysisk aktivitet hos kreftpasienter. Fosså er professor ved Onkologisk avdeling, Rikshospitalet.

1996: Rune Blomhoff (født 1955) forsker på vitamin A – som er viktig for immun- og kreftforsvaret – i tillegg til fruktbarhet og fosterutvikling. I store doser er vitaminet giftig. Han forsker derfor på hvordan kroppens egne avgiftingsprosesser virker. I den forbindelse har han studert hvordan polardyr avgifter vitamin A. Vitaminet styrer vekst og spesialisering av celler, og det er nettopp disse prosessene som går galt når kreft utvikles. Døskeland er professor ved institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen.

1995: Stein-Ove Døskeland (født 1949) forsker på cellers signalomforming, såkalt celledød. Han har funnet algegifter i havet som kan angripe blodkreftceller. Målet er å finne et giftstoff som ødelegger kreftceller, men som ikke samtidig skader de friske cellene. Døskeland er professor ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen.

1994: Anne Lise Børresen-Dale (født 1946) forsker på geners betydning for disposisjon, utvikling og forløp av kreft. Hun har funnet ut hvilke medfødte arvestoff-forandringer som øker risikoen for brystkreft. Hun arbeider med kreftgener og genforandringer som har betydning for diagnose og behandling. Børresen-Dale er professor og leder ved Avdeling for genetikk ved Radiumhospitalet.

1993: Terje Espevik (født 1954) forsker på hvordan kroppens immunapparat angriper kreftceller, og hvordan kreftceller kan sette dette forsvarssystemet ut av spill. Han har funnet ut at det finnes kreftmolekylære mekanismer som kan aktivere cellene i det medfødte immunsystemet – molekyler som får immunsystemet til å angripe ”fiender”. Espevik er professor ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved NTNU.

1992: Per Magne Ueland (født 1948) forsker på B-vitaminet folat og hvordan omsetningen av dette påvirker kreftrisikoen. Data fra hans epidemiologiske studier kan endre vårt syn på forebygging av kreft og hjelpe oss med å identifisere personer som har høy risiko for å få sykdommen. Ueland er professor ved Institutt for farmakologi ved Universitetet i Bergen.