Her kan du lese Kreftforeningens innspill til lokale partiprogram, utarbeidet høsten 2018.

I 2030 vil det være over 42 000 som får kreft hvert år, 10 000 flere enn i dag. Blant dem over 70 år vil antallet tilfeller øke med 70 prosent. Stadig større andel av helse- og omsorgstjenester skal dekkes av kommunen. Skal kommunene klare å møte utfordringene med en aldrende befolkning, økt sykdomsbyrden og økt ensomhet, må de ta grep nå.

Hvordan vi lever har stor sammenheng med risikoen for å bli syk. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Røyking er den levevanen som tar flest liv i form av hjerte- og karsykdom, kreft, kols og andre røykerelaterte sykdommer. Det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen for kreft er å være tobakksfri, spise sunt og variert, begrense alkoholforbruket, være fysisk aktiv og nyte sola uten å bli solbrent.

Hver enkelt av oss har ansvar for egen helse, men helse er også et samfunnsansvar. Det meste av forebyggingsarbeidet må gjøres utenfor helsesektoren. Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter har et lovpålagt mandat til å gjennomføre politikk som fremmer folkehelsen i befolkningen.

Potensialet for forebygging av kreft og andre store sykdomsgrupper er stort, og det er kreftformene som lar seg forebygge som øker mest i Norge.

Ta folkehelseloven på alvor og bidra til satse på forebygging og gjøre ditt hjemsted til foregangskommune for forebygging og folkehelse!

Mange kreftpasienter og pårørende har behov for tett oppfølging og hjelp etter endt sykehusbehandling. Den hjelpen må de få der de bor. Derfor har Kreftforeningen finansiert oppstart av kommunale kreftkoordinatorer flere steder i landet.

Pakkeforløpene i sykehusene har vært en suksess for kreftrammede, og det er bred politisk enighet om at vi må få på plass en liknende løsning i kommunene. Den viktigste suksessfaktoren med pakkeforløpene har vært en fast koordinator. I dag har syv av ti kreftpasienter tilgang til en kreftkoordinator. For å sikre en god kreftomsorg i kommunene må målet være 10 av 10.
    

Forebygging

 

  • Røykeslutt
    Røykerne må få bedre hjelp til å slutte der de bor. Veiledning må tilbys i alle deler av helsesektoren og på institusjoner.

  • Helsefremmende skoler
    Skolen er en viktig arena for å utjevne forskjeller. En styrking av helsestasjon- og skolehelsetje nesten er viktig for å etablere sunne levevaner i forhold til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk og sol.

  • Forebygging av føflekkreft
    Føflekkreft er en av kreftformene som øker mest, og spesielt blant dem over 60 år. Kommunene bør ha forebygging av føflekkreft som et satsingsområde i lokalt folkehelsearbeid.
        

Pasientenes kommunehelsetjeneste

 

  • Behandling og oppfølging på pasientens premisser
    Innbyggerne skal være med å bestemme og ha innvirkning på egen behandling og oppfølging, og få hjelp til å forebygge og mestre sykdom. Pasienter må få mulighet til å være mest mulig hjemme gjennom bedre oppfølging blant annet ved at kommunen tar i bruk moderne velferdsteknologi, f.eks. avstandsoppfølging. Pårørende – som ektefelle, barn, besteforeldre og svigerbarn – må sikres nok kunnskap, bli tilstrekkelig involvert og få god oppfølging slik at de kan være en ressurs for pasienten, samtidig som de må få ivaretatt egne behov for støtte og avlastning.

  • Pakkeforløp hjem og kreftkoordinator
    Kommunene må forberede innføring av pakkeforløp hjem for kreftpasienter. Pakkeforløpet skal omfatte oppfølging av pasienten under og etter behandling i spesialisttjenesten. Alle kreftpasienter må få tilgang til en kreftkoordinator i kommunen som kan gi informasjon, veiledning, psykososial støtte og koordinerte tjenester på tvers av nivåer og sektorer.

  • Palliasjon
    De som ønsker det må få mulighet til å avslutte livet i eget hjem. Kommunen må sikre helsepersonell med kompetanse innen palliasjon som kan gi et godt tilbud innen lindrende behandling.
        

Forutsetninger for gode tjenester

 

  • Frivillighetens rolle
    Kommunene og frivillig sektor må sammen gjennom forpliktende avtaler sørge for at frivillig sektor blir inkludert for å imøtekomme og løse fremtidige oppgaver innenfor forebygging og omsorg.

  • Brukermedvirkning
    Innbyggere, pasienter og pårørende må være med i utforming og evaluering av tilbud.

  • Kunnskapsutvikling
    Vi trenger mer kunnskap om kvaliteten og treffsikkerheten av kommunale tilbud. Kommunene må derfor bidra til forskning, evaluering, kvalitetsutvikling og statistikk.
Var denne siden nyttig?