Du vet ikke hvem jeg er, men jeg tenkte på deg i julen og jeg tenker på deg fortsatt.

Vi har alle noen stjerner i våre liv. Min far, min mor, min bestemor, min bestefar og en av mine venninner var noen av mine. En etter en har de blitt slukket, så altfor tidlig. Savnet og sorgen blir aldri borte, men det kommer i bølger. Noen dager er det til å leve med. Andre dager rives sårene opp igjen. Juletiden ligger på en bølgetopp. Ingen tid i året dreier seg så sterkt om familie, og da er det ekstra sårt å mangle så mange.

Om jeg da kan gjøre noe for deg som har mer enn nok med de daglige utfordringene, så får kanskje du litt mer energi til å kjempe din egen kamp og kanskje trenger ikke din familie se sin stjerne slukne?

Jeg håper du er hjemme nå og at du henger opp en stjerne i ditt eget vindu. Og jeg håper mange vil bidra til å gi en stjerne til et sykehus i år.

God jul!

– Wenche, Vesterålen

Gi en stjerne

Foto: Hege Abrahamsen/brisstudio.no