Korona-råd til kreftpasienter som er under behandling

Kreftpasienter er en utsatt gruppe og kan ha økt risiko for alvorlig forløp av en covid-19 infeksjon.

Det skilles mellom to ulike risikogrupper:

  • Personer med lett økt risiko for alvorlig sykdomsforløp
  • Personer med moderat eller høy risiko for alvorlig sykdomsforsløp

Lett eller moderat / høy risiko?

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Grupper med lett økt risiko 

  • Alder over 65 år (og særlig fra 70 år) 
  • Alder 50 – 65 år og én av følgende kroniske sykdommer: 
    • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • sykelig overvekt (kroppsmasseindeks (KMI ≥ 35 kg/m2) i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI ≥ 40 kg/m2)
    • diabetes 
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt 
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma) 
    • kronisk leversykdom 
    • får immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. 

Grupper med moderat / høy risiko

  • Alder over 80 år. 
  • Beboer i sykehjem. 
  • Alder 66-80 år og én av følgende kroniske sykdommer ELLER alder 50- 65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
    • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • sykelig overvekt (KMI≥35) i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI≥40
    • diabetes 
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt 
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma) 
    • kronisk leversykdom 
    • får immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer 
  • Alvorlig helsetilstand, uansett alder*:  
    • Personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi). 
    • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS) 
    • medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
    • blodsykdommer som gir immunsvikt
    • organtransplantasjon
    • hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
    • betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon
    • annet, vurdert av lege

* Ut fra et forsiktighetsprinsipp har FHI valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir høyere risiko, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene.

Immunforsvaret vårt har i oppgave å bekjempe virus som korona. Kreftbehandling gjør immunforsvaret svakere, og kreftpasienter er dermed mer sårbare. Faren for å bli smittet av koronaviruset er dermed noe høyere enn for helt friske personer. Og blir du først smittet, er det økt risiko for et mer alvorlig sykdomsforløp.

Her er en oversikt over behandlingen som svekker immunsystemet, og dermed kreftpasienter som er ekstra utsatt:

  • personer som får cellegift, eller som har fått cellegift de tre siste månedene
  • personer som mottar andre målrettede kreftbehandlinger som kan påvirke immunforsvaret, for eksempel proteinkinasehemmere
  • personer som får intensiv strålebehandling mot store beinstrukturer som hofter og brystbein. Der produseres mye av de hvite blodcellene som er en viktig del av immunforsvaret
  • personer som får intensiv strålebehandling mot lungekreft
  • personer som har hatt benmargs- eller stamcelletransplantasjoner de siste seks månedene, eller som fortsatt tar immundempende medisiner
  • personer med noen typer blodkreft som skader immunforsvaret, selv om de ikke trenger behandling – for eksempel kronisk leukemi, lymfekreft eller beinmargskreft

Hva betyr røyking for korona?

Å slutte å røyke er noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen for sykdom og styrke helsen generelt. Dette gjelder også under koronapandemien.

  • Røyking svekker immunforsvaret mot en virusinfeksjon, og øker derfor risiko for luftveisinfeksjoner, influensa, og sannsynligvis også for covid-19.
  • Røyking er en veletablert risikofaktor for hjertesykdom og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), sykdommer som gir risiko for mer alvorlig sykdom hvis man skulle få covid-19.
  • Basert på en analyse av studier i Kina er røyking sannsynligvis forbundet med dårligere utfall hos covid-19 pasienter.
  • Det er etter hvert kjent, blant annet fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA, at eldre, personer med nedsatt immunforsvar og mennesker i alle aldre som har alvorlige underliggende medisinske tilstander, kan ha en høyere risiko for alvorlig sykdom fra covid-19.
  • Flere forhold kan føre til at en person har nedsatt immunforsvar: Kreftbehandling, røyking, benmarg- eller organtransplantasjon, immunsvikt, dårlig kontrollert HIV eller AIDS, og langvarig bruk av kortikosteroider og andre immunsvekkende medisiner. Når slike forhold øker oksygenbehovet eller reduserer kroppens evne til å bruke oksygenet på riktig måte, vil dette øke pasientens risiko for lungebetennelse og andre alvorlige lungetilstander.
  • Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, kan røykere allerede ha redusert lungekapasitet eller lungesykdom, noe som i stor grad vil øke risikoen for alvorlig sykdom.

Kilde: American Cancer Society og WHO

Les også:

Forholdsregler for pasienter og deres familie og venner

Gruppene nevnt over har i utgangspunktet en noe forhøyet risiko for å pådra seg infeksjoner. Derfor er det viktig at både pasientene og deres familie og venner tar de følgende forholdsreglene. Det vil kraftig redusere faren for at pasientene eller noen som står dem nær, blir smittet.

  • Jevnlig og grundig vask av hender med håndsåpe og varmt vann eller bruk av alkoholbasert desinfiserende middel. Spesielt når:
    • du er i kontakt med andre personer
    • før du spiser eller tar deg i ansiktet
    • etter du har vært på toalettet
    • du kommer hjem etter å ha vært utendørs
  • Vær bevisst på å begrense dråpesmitte:
    • Host og nys alltid i albuen eller i et lommetørkle.
    • Brukte lommetørklær skal kastes med en gang, helst i en lukket søppelbøtte. Vask hendene dine etterpå.
  • Unngå å ta på øyne, nese og munn når ikke du har vasket hendene. Dette minsker sjansen for at viruset overføres fra overflater.
  • Gjenstander og overflater som berøres ofte og av andre/mange skal vaskes eller desinfiseres jevnlig.
  • Hold minst en meter avstand til andre personer når du beveger deg utenfor hjemmet. Hold spesielt god avstand til personer som hoster, nyser eller har feber.
  • Begrens bruk av offentlig transport, unngå større folkemengder og offentlige arrangementer.
  • Hvis du skal få besøk hjemme er det viktig at dine gjester vet om at du som er berørt av kreft er spesielt utsatt for infeksjoner. Forsikre deg om at de som kommer på besøk ikke har symptomer som hoste, nysing, hodepine eller feber.
  • Unngå direkte kontakt med personer som har vært på reise i rødmerkede land. Følg med på oppdaterte reiseråd på fhi.no.

Hva gjør du hvis du kjenner tegn på å være smittet samtidig som du behandles for kreft?

Symptomene på koronaviruset minner om dem vi kjenner fra forkjølelse og influensa. På samme måte som ved andre infeksjoner, vil sykdommen sannsynligvis utvikle seg raskere hos kreftpasienter.

Ved utvikling av symptomer er det er viktig å hente faglig råd fra en kreftlege så fort som mulig.

Hvis du har vært i nærkontakt* med noen som har påvist koronasmitte de siste 14 dagene, noen som har vært på reise i et land med påvist smitte og/eller noen som opplever symptomer, bør du:

  • Isolere deg fra andre. Det vil si oppsøke et rom med god ventilasjon hvor du er alene. Ta med deg telefonen din.
  • Ring fastlege eller legevakten på 116 117. Det anbefales ikke å oppsøke legevakten
  • Hvis du opplever alvorlige symptomer, ring 113.

*Nærkontakt vil si:

  • Ansikt til ansikt
  • At du har tilbrakt mer enn 15 minutter mindre enn to meter unna en person med påvist smitte.
  • Å bo i samme husstand som noen andre.

Fra 12. august 2020 er det innført nye testkriterier.

Utsatt kreftbehandling

De fleste sykehus har nå grønn beredskap. Det innebærer at mange sykehus nå er på vei tilbake til normal drift. Grønn beredskap betegner en beredskap som etableres ved mindre eller begrensede hendelser som er spesielle, og hvor bruk av begrensede og selektive ressurser ut over dem som er avsatt til å håndtere normalrisiko og normalbelastning, kan bli aktuelle.

I tiden som har gått, har kreftpasienter vært prioriterte, men det har vært en del utsettelser av kontroller og behandlinger som har blitt vurdert til å ikke har noen risiko i forhold til reduksjon av prognose. 

Endringer i kliniske studier

Situasjonen har påvirket gjennomføringen av kliniske studier for kreftpasienter. Nå er det derimot flere sykehus som åpner opp for inkludering i kliniske studier og for oppstart av nye studier dersom dette representerer beste behandlingstilbud.

Ta kontakt med din kreftlege hvis du er usikker på dette,

Hvis din behandling/kontroll blir utsatt så er det viktig at du får en forklaring på hvorfor behandlingen/kontrollen kan utsettes.

Rettigheter i forbindelse med koronaviruset

NAV har laget en «korona-veiviser» som svarer på hva som gjelder i ulike situasjoner. Se hva som gjelder i din situasjon på nav.no. Utover dette gjelder de vanlige trygde- og støtteordningene som du kan lese mer om på våre sider om råd og rettigheter. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om dine rettigheter.

Snakk med oss

Vi har styrket rådgivningstjenesten og svarer på alle spørsmål om kreft, også om korona og kreft. Det er gratis, og vi hjelper både voksne og barn.

Hjelp oss med å hjelpe flere

Nå er innsatsen fra frivillig sektor avgjørende. Kreftforeningen bidrar med hjelpetilbud der det offentlige ikke strekker til. Støtt oss i dugnadsarbeidet.

Har du tips til hva vi bør ta tak i? Send til innspill@kreftforeningen.no.

Var dette nyttig?