Korona-råd til kreftpasienter som er under behandling

Kreftpasienter er en utsatt gruppe og kan ha økt risiko for alvorlig forløp av en covid-19 infeksjon.

Helsemyndighetene definerte kreftpasienter generelt som en risikogruppe i den første tiden av pandemien. Årsaken var at noen kreftpasienter har økt risiko for å bli smittet på grunn av nedsatt immunforsvar av kreftbehandling – og økt risiko for et mer alvorlig sykdomsforløp ved smitte. I mai kom det informasjon fra Folkehelseinstituttet som viser at kreftpasienter har lavere risiko enn først antatt, selv om enkelte fremdeles har økt risiko sammenlignet med friske personer.

Hvilke kreftpasienter er ekstra utsatt?

Immunforsvaret vårt har i oppgave å bekjempe virus som korona. Flere typer kreftbehandling gjør immunforsvaret svakere, og en del kreftpasienter er dermed mer sårbare. Faren for å bli smittet av koronaviruset er noe høyere enn for helt friske personer. Og blir disse først smittet, er det økt risiko for et mer alvorlig sykdomsforløp.

Behandlingsformene i listen under svekker immunsystemet. Derfor er følgende kreftpasienter ekstra utsatt:

  • Personer som får cellegift, eller som har fått cellegift de tre siste månedene
  • Personer som mottar andre målrettede kreftbehandlinger som kan påvirke immunforsvaret, for eksempel proteinkinasehemmere
  • Personer som får intensiv strålebehandling mot store beinstrukturer som hofter og brystbein – der produseres mye av de hvite blodcellene som er en viktig del av immunforsvaret
  • Personer som får intensiv strålebehandling mot lungekreft
  • Personer som har hatt benmargs- eller stamcelletransplantasjoner de siste seks månedene, eller som fortsatt tar immundempende medisiner
  • Personer med noen typer blodkreft som skader immunforsvaret, selv om de ikke trenger behandling – for eksempel kronisk leukemi, lymfekreft eller beinmargskreft

Generelt gjelder det at jo eldre man er og jo flere tilleggssykdommer man har, jo mer forsiktig bør man være. Om en kreftpasient har lav eller høy risiko avhenger altså av flere faktorer enn kreftsykdommen. Se oversikt over risikogruppene på fhi.no.

Merk at vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Hva betyr røyking for korona?

Røyking svekker immunforsvaret mot en virusinfeksjon, og øker derfor risiko for luftveisinfeksjoner, influensa, og sannsynligvis også for covid-19.

Røyking er en veletablert risikofaktor for hjertesykdom og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), sykdommer som gir risiko for mer alvorlig sykdom hvis man skulle få covid-19.

Verdens helseorganisasjon publiserte i juni 2020 resultater fra en litteraturgjennomgang som blant annet konkluderer at tilgjengelige bevis tyder på at røyking er assosiert med økt alvorlighetsgrad av sykdom og død hos innlagte pasienter med COVID-19.

Nå har imidlertid forskere ved NTNU sammen med britiske forskere klart å vise at det er en årsakssammenheng mellom røyking og økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19-sykdom. Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet Circulation (september 2020).

Å slutte å røyke er noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere risiko for sykdom og styrke helsen generelt, og det er spesielt viktig under en pandemi. Dette gjelder også under koronapandemien.

Les også:

Forholdsregler for pasienter og pårørende

Gruppene nevnt over har i utgangspunktet en noe forhøyet risiko for å pådra seg infeksjoner. Derfor er det viktig at både pasientene og deres familie og venner tar de følgende forholdsreglene. Det vil kraftig redusere faren for at pasientene eller noen som står dem nær, blir smittet.

  • Jevnlig og grundig vask av hender med håndsåpe og varmt vann eller bruk av alkoholbasert desinfiserende middel. Spesielt når du er i kontakt med andre personer, før du spiser eller tar deg i ansiktet, etter du har vært på toalettet og når du kommer hjem etter å ha vært utendørs.
  • Vær bevisst på å begrense dråpesmitte. Host og nys alltid i albuen eller i et lommetørkle. Brukte lommetørklær skal kastes med en gang, helst i en lukket søppelbøtte. Vask hendene dine etterpå.
  • Unngå å ta på øyne, nese og munn når ikke du har vasket hendene. Dette minsker sjansen for at viruset overføres fra overflater.
  • Gjenstander og overflater som berøres ofte og av andre/mange skal vaskes eller desinfiseres jevnlig.
  • Hold minst en meter avstand til andre personer når du beveger deg utenfor hjemmet. Hold spesielt god avstand til personer som hoster, nyser eller har feber.
  • Begrens bruk av offentlig transport, unngå større folkemengder og offentlige arrangementer.
  • Hvis du skal få besøk hjemme er det viktig at dine gjester vet om at du som er berørt av kreft er spesielt utsatt for infeksjoner. Forsikre deg om at de som kommer på besøk ikke har symptomer som hoste, nysing, hodepine eller feber.
  • Unngå direkte kontakt med personer som har vært på reise i rødmerkede land. Følg med på oppdaterte reiseråd på fhi.no.

Om en kreftpasient bør leve som andre, litt tilbaketrukket eller mest mulig skjermet kommer an på om pasienten har har lav eller høy risiko – og om smittespredningen er liten eller sto. Se oversikt over råd til risikogrupper og pårørende på fhi.no.

Hva med influensa og influensavaksine?

Risikogruppene for influensa og covid-19 er delvis overlappende. Influensavaksinen beskytter ikke mot covid-19, men personer med risiko for alvorlig influensa bør ta influensavaksine for å redusere risikoen for to alvorlige infeksjoner i løpet av vinteren. Les om influensavaksine til risikogrupper på fhi.no.

Hva gjør du hvis du kjenner tegn på smitte samtidig som du behandles for kreft?

Symptomene på koronaviruset minner om dem vi kjenner fra forkjølelse og influensa. På samme måte som ved andre infeksjoner, vil sykdommen sannsynligvis utvikle seg raskere hos kreftpasienter.

Ved utvikling av symptomer er det er viktig å hente faglig råd fra en kreftlege så fort som mulig.

Fra 12. august ble det innført nye testkriterier. Det anbefales nå at alle med symptomer på koronavirus testes.

Hva gjør du hvis du har vært i kontakt med noen som er smittet?

Hvis du har vært i nærkontakt* med noen som har påvist koronasmitte de siste 14 dagene, noen som har vært på reise i et land med påvist smitte og/eller noen som opplever symptomer, bør du:

  • Isolere deg fra andre. Det vil si oppsøke et rom med god ventilasjon hvor du er alene. Ta med deg telefonen din.
  • Ringe fastlege eller legevakt på 116 117. Det anbefales ikke å oppsøke legevakten.
  • Ringe 113 dersom du opplever alvorlige symptomer.

*Nærkontakt vil si:

  • Ansikt til ansikt
  • At du har tilbrakt mer enn 15 minutter mindre enn to meter unna en person med påvist smitte.
  • Å bo i samme husstand som noen andre.

Avstand, karantene og isolering

Oppdatert informasjon om hvem som bør i karantene eller isolering finner du på Folkehelseinstituttets nettsider. Der er det også god oversikt over retningslinjene som gjelder, og hvordan karantene og isolering skal gjennomføres. Les om avstand, karantene og isolering på fhi.no.

Utsatt kreftbehandling

De fleste sykehus har nå grønn beredskap. Det innebærer at mange sykehus er på vei tilbake til normal drift. Grønn beredskap etableres ved mindre eller begrensede hendelser som er spesielle, og hvor bruk av begrensede og selektive ressurser ut over dem som er avsatt til å håndtere normalrisiko og normalbelastning, kan bli aktuelle.

I tiden som har gått, har kreftpasienter vært prioriterte, men det har vært en del utsettelser av kontroller og behandlinger som har blitt vurdert til å ikke har noen risiko i forhold til reduksjon av prognose. 

Hvis din behandling eller kontroll blir utsatt så er det viktig at du får en forklaring på hvorfor.

Endringer i kliniske studier

Situasjonen har påvirket gjennomføringen av kliniske studier for kreftpasienter. Nå er det derimot flere sykehus som åpner opp for inkludering i kliniske studier og for oppstart av nye studier dersom dette representerer beste behandlingstilbud. Ta kontakt med din kreftlege hvis du har spørsmål om kliniske studier.

Rettigheter i forbindelse med koronaviruset

NAV har laget en «korona-veiviser» som svarer på hva som gjelder i ulike situasjoner. Se hva som gjelder i din situasjon på nav.no. Utover dette gjelder de vanlige trygde- og støtteordningene som du kan lese mer om på våre sider om råd og rettigheter. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om dine rettigheter.

Snakk med oss

Vi har styrket rådgivningstjenesten og svarer på alle spørsmål om kreft, også om korona og kreft. Det er gratis, og vi hjelper både voksne og barn.

Hjelp oss med å hjelpe flere

Nå er innsatsen fra frivillig sektor avgjørende. Kreftforeningen bidrar med hjelpetilbud der det offentlige ikke strekker til. Støtt oss i dugnadsarbeidet.

Har du tips til hva vi bør ta tak i? Send til innspill@kreftforeningen.no.

Var dette nyttig?