1. Hvor farlig er det for kreftpasienter å bli smittet av koronaviruset?

Kreftbehandling kan redusere immunforsvaret hos kreftpasienter. Når immunforsvaret er nedsatt, er man mer mottakelig for smitte. Derfor er kreftpasienter ekstra sårbare og hører til den såkalte risikogruppen. Kreftpasienter som er under behandling er mer mottakelige for smitte, og kan bli sykere enn andre med normalt immunforsvar. Man kan også ha nedsatt immunforsvar i etterkant av behandlingen. Hvis du har normale verdier av hvite blodlegemer, så er du mest sannsynlig ikke i risikogruppen.

2. Tilhører alle kreftpasienter den såkalte risikogruppen?

Nei. Kreftpasienter som fortsatt er under behandling og får cellegift, strålebehandling, immunterapi eller stamcellestøtte er i risikogruppen. Er du ferdig med din kreftbehandling og er du kreftfri, er du ikke i risikogruppen. Når blodverdiene dine (hvite blodlegemer) er normalisert etter at du er ferdig med behandlingen, tilhører du ikke risikogruppen – med mindre du ikke har andre underliggende sykdommer (eksempelvis diabetes, hjerteproblemer, høyt blodtrykk, kronisk lungesykdom) eller er over 65 år. Personer som røyker har mulig også en høyere risiko for alvorlig koronavirus-sykdom.

3. Tilhører jeg den såkalte risikogruppen hvis jeg kun har hatt et operativt inngrep?

Så lenge du ikke har mottatt annen behandling som cellegift, strålebehandling, immunterapi eller stamcellestøtte, er du ikke i riskogruppen med mindre du ikke har andre underliggende sykdommer (eksempelvis diabetes, hjerteproblemer, høyt blodtrykk, kronisk lungesykdom) eller er over 65 år. Hvis du ikke er kreftfri etter operasjonen tilhører du også risikogruppen.

4. Hvordan skal kreftpasienter som får immunterapi forholde seg til korona?

De som mottar immunterapi skal ta samme forholdsregler som andre kreftpasienter som er i behandling. Les våre råd for kreftpasienter som er i behandling.

5. Jeg er ferdigbehandlet kreftpasient. Skal jeg følge anbefalingene for en pasient i den såkalte risikogruppen?

Hvis du er ferdigbehandlet og erklært kreftfri, er du i prinsippet ikke en del av risikogruppen. Du tilhører derimot risikogruppen hvis du har diabetes, hjerteproblemer, høyt blodtrykk, kronisk lungesykdom eller er over 65 år.

6. Skal alle kreftpasienter holde seg hjemme?

Hvis du tilhører risikogruppen, skal du følge disse rådene:

  • Hold deg hjemme så mye som mulig.
  • Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig.
  • Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege.
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder.
  • Begrens offentlig transport dersom det er mulig.
  • Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp.
  • Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på korona og kan smitte deg som er i risikogruppe
  • Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker korona), begrens samværet
  • Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser

7. Myndighetene fraråder at jeg går ut. Bør jeg utsette mine kreftbehandlinger?

Nei. Du skal møte opp til dine behandlinger slik du pleier, med mindre du får annen beskjed fra behandlingsstedet. I den grad det er mulig, bør du unngå å bruke offentlig transport til og fra behandlingen.

8. Kan jeg som er kreftpasient motta besøk hjemme eller på sykehus?

Det er sunn fornuft for alle kreftpasienter i behandling å minimere besøk og dermed risikoen for smitte. Men hvis du får gjester, be dem om å overholde myndighetenes anbefalinger for forebygging av smitte. Har gjestene symptomer, bør de ikke komme på besøk. Det er ekstra strenge regler for besøk på behandlingsstedet. Personer som har symptomer eller er i risiko for å være smittet, skal avvises fra alle landets helseinstitusjoner. Flere institusjoner har nå besøksforbud.

9. Jeg bor sammen med en kreftpasient. Hva gjør jeg?

Som tett pårørende, er det viktig at du – i likhet med kreftpasienten – følger myndighetenes råd for den såkalte risikogruppen (fhi.no). Unngå fysisk kontakt i den grad det er mulig, og ha god hygiene.

10. Kan jeg besøke mine pårørende på sykehus og pleiehjem?

I utgangpunktet nei. Er det spesielle behov for besøk, kontakt sykehuset eller pleiehjemmet hvor pårørende befinner seg, og spør hvordan du bør gå frem.

11. Hva med fremtidig kreftbehandling, kontroller og annen helsehjelp? 

Hvis oppfølging etter avsluttet behandling, lindrende behandling eller behandling hvor målet er at du skal bli frisk blir utsatt, er det viktig at du får en forklaring på om det er forsvarlig å utsette kontrollen eller behandlingen. I mange tilfeller kan kontroller utsettes. Noen ganger kan det være farligere å få behandling enn å utsette det. Dette gjelder spesielt der cellegiftbehandling brukes som lindrende behandling. Utsettelse av for eksempel røntgenundersøkelser behøver heller ikke å være farlig. Uansett, medisinsk forsvarlighet gjelder, og det er viktig at du får informasjon om dette. Les også: Råd til deg som får utsatt kreftbehandlingen

12. Hvilke økonomiske rettigheter har jeg i forbindelse med koronaviruset?

NAV har laget en «korona-veiviser» som svarer på hva som gjelder i ulike situasjoner. Se hva som gjelder i din situasjon på nav.no. Utover dette gjelder de vanlige trygde- og støtteordningene som du kan lese mer om på våre sider om råd og rettigheter. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om dine rettigheter.

13. Har jeg som kreftsyk rett til å være på hytta for å beskytte meg mot smitte?

Nei, den nylige vedtatte forskriften om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av Covid-19 åpner kun for at personer som er i karantene fordi de deler husstand med en som er bekreftet smittet av koronaviruset kan overnatte i hytte i annen kommune. Alle andre forbys å overnatte på fritidseiendom i annen kommune enn der vedkommende er folkeregistrert.

14. Hva gjør jeg hvis jeg blir syk?

Har du behov for helsehjelp, ring legen din. Hvis du ikke kommer i kontakt med legen, ring legevakten på 116117. Ved fare for liv og helse, ring 113.

Hold kontakt med de nærmeste, så du kan be om hjelp hvis du blir syk. Hvis du er syk og ikke har nære kontakter, kan det lages avtale med den lokale helsetjenesten om oppfølging.

Se også: Informasjon om korona fra Folkehelseinstituttet

Bli med på webinar Vi inviterer til en rekke webinarer, som sendes live fra Kreftforeningens Vitensenter. Bli med på kommende webinarer, og se opptak av de som har vært.

Snakk med oss

Vi jobber for at kreftpasienter og pårørende skal få en bedre hverdag og fremtid, og vi har stor forståelse for at noen er ekstra urolige nå. Derfor er vi tilgjengelige for å snakke med deg. Vi har styrket rådgivningstjenesten og svarer på alle spørsmål om kreft, også om korona og kreft. Tjenesten er gratis, og vi hjelper både voksne og barn.

Ta kontakt via telefon, e-post eller chat

Hjelp oss med å hjelpe

Nå er innsatsen fra frivillig sektor avgjørende. Vi bidrar med hjelpetilbud der det offentlige ikke strekker til. Støtt oss i dugnadsarbeidet. Bli medlem i Kreftforeningen!

Har du innspill til hva vi bør ta tak i? Send tips til innspill@kreftforeningen.no.

RÅD OM KORONA

Til deg som er kreftpasient nå
❯❯

RÅD OM KORONA

Til deg som har hatt kreft
❯❯

RÅD OM KORONA

Til deg som er pårørende
❯❯

DETTE GJØR VI

Våre tiltak i forbindelse med koronaviruset
❯❯

Se vår temaside om korona og kreft