Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Joakims senskader etter tøff kreftbehandling

Joakim fikk leukemi som 19-åring. Tøff kreftbehandling og senskadene som fulgte satte livet hans på pause. Nå vil han videre!

1. januar 2009. Idet vi andre våkner til nyttårsforsettene vi allerede angrer på, våkner Joakim Jæger Nordby til den første av svært mange dager i kamp mot en dødelig kreftsykdom. Klokka åtte kvelden før, når småbarnsforeldrene er ute og skyter opp raketter for de minste, sovner han, fullstendig utslitt. Det har vært en lang dag. Han har fått diagnosen leukemi og sin første dose cellegift.

IT-lærlingen fra Oslo er 19 år, og kreft – sykdommen gamle mennesker får – har tatt bolig i blodet hans.

Joakim har lenge følt seg slapp og sliten. Oftere og oftere må han sove etter jobb. Legen skriver en sykemelding, men Joakim hviler seg ikke i form. Han blir verre.

Det må være kyssesyken, tenker Joakims mor, og den 28. desember blir det omsider tatt blodprøver. Samme dag er Joakim på jobb på Verdipapirsentralen. Klokka to går han hjem, sover litt som han pleier før kveldsøkta som låseansvarlig på Kiwi venter.

– Da legen ringte i syv-tiden, holdt jeg på med å fylle på varer. Pølser og pålegg og sånt. Jeg måtte melde meg på akuttmottaket på Ahus med en gang, sa hun. Mistanke om leukemi. De sendte en ambulanse som sto og ventet på meg til klokka ni. Jeg måtte jo få stengt først.

– På sykehuset spurte jeg pappa: Hva er leukemi?

– Det er kreft det, gutten min, sa han. Da begynte jeg å gråte. Jeg trodde jeg skulle dø.

«På sykehuset spurte jeg pappa: – Hva er leukemi? – Det er kreft det, gutten min, sa han. Da begynte jeg å gråte. Jeg trodde jeg skulle dø.»
«På sykehuset spurte jeg pappa: – Hva er leukemi? – Det er kreft det, gutten min, sa han. Da begynte jeg å gråte. Jeg trodde jeg skulle dø.»

Rykk tilbake til start

Behandlingen er tøff, men det er Joakim også. Mørke tanker holdes borte. Dette skal han bare bli kvitt.

I 2012, etter tre års vedlikeholdsbehandling med cellegift, piller og steroider, er behandlingen tilbakelagt. I tillegg har han sikret seg fagprøven i IT-drift. Snart kan livet starte igjen.

Men to måneder senere kjenner han symptomer på det vi andre ville tenkt på som en begynnende forkjølelse. Klok av skade vet Joakim bedre. Dette kan være alvorlig.

Han får rett. Prøvene er klare: Fullt tilbakefall. Rykk tilbake til start.

Legene henter fram neste – og siste – behandlingsalternativ: transplantasjon av stamceller fra en donor. Fra dag én har de visst at Joakims far oppfyller alle kriterier, og snart høster legene celler fra ham. Joakim må gjennom nye, tunge cellegiftkurer for å drive kreftcellene ut av kroppen slik at immuncellene fra faren kan få beste tenkelige vilkår i sin nye bolig.

Et halvt år senere, på julaften, får Joakim permisjon fra sykehuset. Etter alt å dømme har benmargstransplantasjonen vært vellykket. Kroppen ser ut til å akseptere de nye stamcellene.

Det har imidlertid kostet: slimhinnene har tørket ut. Halsen er full av sår, å spise er som å svelge grus. Kvalmen har vært uutholdelig og smerten ekstrem. Når julen ringes inn, sitter i Joakim i en stol hjemme på Høybråten med et julehefte i fanget og en morfinpumpe i hånden.

«Det var februar. I april skulle jeg bli 24. I følge legen var det lite sannsynlig at det ville skje. Den natta var den tøffeste.»
«Det var februar. I april skulle jeg bli 24. I følge legen var det lite sannsynlig at det ville skje. Den natta var den tøffeste.»

Det nye året starter med sakte bedring og daglige kontroller. 90 dager etter transplantasjonen blir det tatt nye benmargsprøver. Joakim har en dårlig følelse. På kvelden ringer legen igjen, og når de tunge ordene faller, overmanner gråten Joakim, og han må gi telefonen videre til sin mor.

Prøvene viser på ny fullt tilbakefall. Nå er livsbevarende behandling det eneste de kan tilby, forklarer legen.

– Bruk tiden framover på det du virkelig vil.

– Det var februar. I april skulle jeg bli 24. I følge legen var det lite sannsynlig at det ville skje. Den natta var den tøffeste.

Kreftfri - men ikke frisk

Joakim får en ny cellegiftkur som skal gi ham mer tid. Legene bestemmer dessuten at medisinene han har tatt for å sikre at de nye stamcellene sakte venner seg til den nye kroppen, skal sløyfes. Nå vil de gjøre alt for at det nye immunforsvaret i Joakims kropp virkelig begynner å virke.

Resultatet lar ikke vente på seg, de transplanterte cellene reagerer kraftig på sin nye mottager, og Joakim utvikler voldsomme utslett, hovner opp og flasser over hele kroppen. En syk reaksjon, men også et sunt tegn?

Ja. Immuncellene virker. Men virker de også mot kreftcellene i Joakims kropp? Til alles store forundring ser det slik ut.

Tre uker etter beskjeden som sa at livet snart ville være over, er det ikke lenger kreftceller å spore i Joakims kropp.

Flere år senere er situasjonen den samme. Legene kan ikke helt forstå hvorfor. Tilfeller som dette kan telles på én hånd.

Joakim er frisk.

Skjønt, frisk? Etter åtte år med mer eller mindre sammenhengende behandling, er det ikke lenger aktive kreftceller i kroppen til Joakim. Men den unge mannen på 27 er en ganske annen enn den han var som 19-åring.

Joakims hund, Luna, har helt siden hun kom til verden i 2010 vært en god kompis på både gode og dårlige dager.
Joakims hund, Luna, har helt siden hun kom til verden i 2010 vært en god kompis på både gode og dårlige dager.

Mange forskjellige senskader

Senskader er helseproblemer som vedvarer i lang tid etter en kreftbehandling. Rundt én av tre som går igjennom en kreftbehandling får slike plager i større eller mindre grad. 

– Jeg har hosta og harka lenge nå

Etter transplantasjonen har han fått sekundær immunsvikt og er ekstra utsatt for luftveisinfeksjoner. Årsaken er mangel på et proteinstoff som kroppen ikke klarer å produsere lenger selv, og som Joakim tilfører selv ved å sette en sprøyte i magevevet hver uke. Et resultat av nedsatt immunforsvar er infeksjoner i bihulene.

– Jeg er ganske slapp…

For Joakim kan en hyttetur med gode venner kreve flere dager med hvile i etterkant. På fagspråket heter den vedvarende trøttheten fatigue, men Joakim er ikke så glad i det begrepet. 

– Jeg prøver å pushe kroppen litt og se om det kan gå over. Det er visstnok ikke så lurt. Det riktige er å lytte til kroppen, men noen ganger er det vanskelig å la hodet bestemme, og da velger jeg heller å ta den dårlige dagen etterpå.

– Jeg har dager hvor jeg ikke ser noen grunn til å stå opp av senga

Joakim sliter med motivasjon. Fordi han stadig er trøtt og sliten er det vanskelig å gjøre noe på eget initiativ.

– Hadde jeg ikke hatt en avtale i dag kl 11 hadde jeg ikke stått opp i rimelig tid og laget frokost, men blitt liggende til langt på dag.

– Jeg føler meg veldig… langt etter

I Joakims vennekrets er utdanning et tilbakelagt stadium. Noen har begynt å stifte familie.

– De av vennene mine som har tatt utdannelsen jeg sikter mot har allerede jobbet i tre år, mens jeg bor hjemme og tar opp fag sammen med 19-åringer…

Appetitt på livet

Joakim sover dårlig, er ofte slapp og trøtt, stadig småsjuk og i dårlig form. Motivasjonen er ofte lav og selvbildet ikke det aller mest solide.

– I tillegg har jeg dårlig appetitt, minner han om, tørt.

Appetitten på livet er imidlertid sterkere enn alle skavankene til sammen. I september 2013, da legene kunne konstatere at kroppen til Joakim igjen var fri for kreft, ble han kidnappet hjemme på Høybråten av tre gode kompiser. Turen gikk til Birmingham og Villa park hvor de fikk se Aston Villa banke Manchester City 3-2.

For Joakim Jæger Nordby har livet vært parkert lenge nok. Nå vil han videre.
For Joakim Jæger Nordby har livet vært parkert lenge nok. Nå vil han videre.

Sommeren 2016 leide en vennegjeng en niseter i Oslo og reiste kysten rundt hele veien til Tromsø. Surfing, rafting, fallskjermhopp og toppturer – 19 dager fulle av opplevelser. En fantastisk tur, som krevde sin mann. Og en ukes tid med innhenting.

– Uka etterpå var ganske rolig, ja.

Gir tilbake

Kanskje har vennene kommet lenger enn Joakim, men på ett område kan han skilte med mer innsikt enn de fleste. Han bruker erfaringene fra et langt behandlingsløp for leukemi som likeperson i organisasjonen UNG Kreft. Hver første tirsdag i måneden går han runder på Radiumhospitalet og treffer andre som er under behandling for kreft.

– Jeg har fått mye. Det er givende å gi noe tilbake.

For Joakim Jæger Nordby har livet vært parkert lenge nok. Nå vil han videre.

Alle foto: Nicki Twang

---

Bli med og ta et krafttak!

Kreftoverlevere får høre at de er heldige som er friske. Samtidig sliter mange med senskader og har redusert helse som følge av behandlingen.

Nye gjennombrudd i kreftforskningen resulterer i stadig bedre behandling. Mer presis kreftbehandling vil gi færre senskader.

I år samler vi inn penger for at flere skal få et bedre liv etter kreft. 
Reddet liv skal også leves.

Støtt Krafttak mot kreft

Vennlig hilsen

Gi din gave (kort eller Vipps)

Sikker betaling med Nets

Andre måter å støtte på