Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Litt mindre Håvard

I 2009 fikk Håvard Aagesen kreft bak i nesa og i halsen. Etter behandlingen fikk han noe annet han ikke ante ville inntreffe: senskader, bøttevis av dem. Så mange at han i et mørkt øyeblikk ønsket seg syk igjen.

"Før betraktet jeg det hele i svart og hvitt. Frisk – syk – frisk igjen. Siden jeg var barn, hadde dette vært den åpenbare og naturlige rytmen i ethvert sykdomsforløp. Fra tid til annen blir man syk. Etterpå blir man frisk, så sant man ikke dør."

Sju av ti overlever kreft i Norge. Håvard Aagesen (51) er én av dem. I 2009 fikk han kreft bak i nesa og i halsen. Og da han en sensommerdag samme år forlot Radiumhospitalet etter siste runde med stråling og cellegift, var det med store forventninger. 

Endelig skulle han stå på egne bein. Fylle hverdagene med kaotiske ettermiddager sammen med familien og utfordrende arbeidsoppgaver på jobb. En vanlig fyr med et vanlig liv. «Husk at du nok trenger tre-fire måneder på å komme deg igjen», var beskjeden fra sykehuset.

– Jeg husker det veldig godt. Det var en fin augustdag, så fin som august kan være. Legene fortalte meg at jeg hadde overlevd. Jeg var frisk. Det var en helt fantastisk følelse å kunne legge alt det vonde bak seg. Fra nå av skulle alt gå oppover.

Han var helt uforberedt på det som skulle komme. Etter behandlingen fikk han senskader, bøttevis av dem.

Jeg skjønte egentlig aldri at kroppen min skulle bli ødelagt i forsøket på å redde livet mitt. Det tok nok et år før jeg forstod at jeg aldri kom til å bli bra igjen.

Våren 2017 ga han ut boka Ingenmannsland med den talende undertittelen «For oss som ikke døde, som ikke lenger er syke, men heller ikke blir friske».

– Har du tall på hvor mange senskader du har?

– Nei, i grunnen ikke. Vi kan jo telle opp, sier Aagesen med et tørt smil.

Håvard Aagesen ble hardt rammet av senskader etter tøff kreftbehandling
Svakere syn og hørsel, redusert evne til å puste gjennom nesa og å svelge mat, gjentatte betennelser i skuldrene, fatigue, skjelving, dårlig søvn og svake stemmebånd. Det er noen av de 17 senskadene Håvard Aagesen lever med etter kreftbehandlingen.

Etterlyser kunnskap

Dagens kreftbehandling tar oftere og oftere knekken på kreften, men kan også gå hardt utover kroppen. Og mer enn én av tre får senskader som følge av behandlingen. Senskader er helseproblemer som varer i mer enn ett år etter avsluttet behandling, eller som opptrer ett år eller mer etter avsluttet behandling.

Aagesen etterlyser kunnskap om senskader etter kreft og kreftbehandling.

– Noen må forberede folk på at livene deres kommer til å bli forandret. Det er en grunnleggende uvitenhet om situasjonen som sånne som jeg er i. Det er i strid med alle forestillinger om hvordan ting skal bli, man tror jo at man skal bli frisk igjen, sier Aagesen.

Senskader etter kreftbehandling kommer i ulike former og grader. Utmattelse, ødelagte eller reduserte kroppsfunksjoner, angst og depresjon, hjerte- og blodsykdommer. Listen er lang.

– Alle vil ikke få mine senskader. Noen får det verre, noen får det mildere. Men veldig mange vil svare nei på spørsmål om de er friske. Og du finner nesten ingen som sier at de var forberedt på dette. De føler seg mutters alene og aner ikke hvordan de skal håndtere det. 

Et absurd ønske

Frustrasjonen Aagesen på et tidspunkt kjente på, ga seg uttrykk i et skremmende, nesten absurd ønske. Slik beskriver han det i boken sin:

"Nå ser jeg det ultimate nederlaget i hvitøyet. Et fullkomment forræderi mot alt jeg tror på. Det føles som et svik mot alle jeg bryr meg om, og en hån mot alle som opplever denne situasjonen i virkeligheten og ikke bare i fantasien. Det er en makaber idé. Selvsagt er det det. Jeg vet at det bare er tull, fortviler over svakheten og forakter tåpeligheten. Men akkurat i dette øyeblikket lokker den på meg likevel: tanken på at jeg kanskje har blitt syk igjen. At kreften har kommet tilbake. Og at det vil være redningen.

Det kommer jeg ikke til å fortelle noen. Aldri."

– Dette er temmelig desperate linjer. Hvordan var det å skrive det avsnittet?

– Det var veldig vanskelig. Jeg hadde ikke tenkt til å fortelle det til noen. Jeg hadde brukt halvannet år på å prøve å komme tilbake til et vanlig liv. Strukket strikken lenge. Så gikk det bare til helvete. Jeg ble bare verre og verre – tanken på å gå på jobb holdt meg våken hele natta. Jeg fiksa det ikke. Fikk ikke gjort det jeg sa jeg skulle gjøre. Alt ble bare helt jævlig.

Aagesen etterlyser mer kunnskap om senskader i helsevesenet og blant arbeidsgivere. Det er viktig at dem som skal gjennom tøff kreftbehandling er klar over konsekvensene den kan ha.

Men det var ikke noe helsevesen der. Det eneste Aagesen fikk var en lege som stakk et skop ned i nesa hans og sa at dette så fint ut.

– Da tenkte jeg bare at det ikke finnes hjelp å få. Dette fikser jeg ikke. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, det er ingen steder å gå. Men det er det jo når jeg er syk ... Jeg har møtt flere som kan kjenne seg igjen i dette. Den litt befriende «gleden» over å bli tatt hånd om. Bli plassert i en seng, bli møtt av en flink og hyggelig sykepleier. Det framstår som et friminutt. En liten ferie fra ansvaret med å håndtere egen helse.

Lyspunkter

Alt er ikke bekmørkt. Håvard vil leve fullverdig og meningsfullt, akter ikke å ligge passivt på sofaen.

– Selv om helsen min begrenser meg, kan jeg ikke alltid bare gjøre ting som er fornuftig. Det ville vært veldig stusselig. Noen ganger må jeg velge å gjøre litt ukloke ting, selv om jeg vet at det koster i andre enden.

– Jeg utfordrer hele tiden helsa mi for å kunne jobbe og delta i den helt vanlige hverdagen til familien. Det er vanskelig å kombinere hensynet til helsa mi med behovet for å gjøre noe som er nyttig og meningsfullt, men jeg føler meg utrolig privilegert når jeg får det til.

Han er ikke syk, men han er ikke frisk heller. Et sted midt i mellom. Kreftfri, der det ikke er mer å behandle, men mye å mestre.

– Tross mine begrensninger, har jeg et godt liv. Jeg er fremdeles meg selv. Jeg er fremdeles Håvard. Jeg er bare nødt til å være litt mindre Håvard.

Foto: Paal Audestad

---

Bli med og ta et krafttak!

Håvard er en av mange som får senskader etter kreft. Selv om ikke alle rammes like hardt, opplever likevel mange senskader som begrensende i hverdagen. I år samler Kreftforeningen inn penger for at færre skal få senskader, og for at flere skal få et bedre liv etter kreft.

Å leve er mer enn å overleve. Bli med og ta et krafftak mot kreft!

Støtt Krafttak mot kreft

Vennlig hilsen

Gi din gave (kort eller Vipps)

Sikker betaling med Nets

Andre måter å støtte på