Å skille de snille fra de slemme

Bedre diagnostikk kan gjøre det enklere å bestemme hvem som skal behandles for prostatakreft og hvem som i stedet bør få tilbud om aktiv overvåking.

Når verdiene av en PSA-test er forhøyet, kan det være tegn på prostatakreft. Da vil legen gjøre ytterligere undersøkelser i form av MR og biopsi. Det siste innebærer å hente en vevsprøve fra prostata. Det skjer rektalt og kan være forbundet med ubehag. I noen tilfeller kan PSA være forhøyet uten at urologen finner kreft i prostata, selv etter flere vevsprøver. I mange tilfeller er PSA-prøven hovedårsak til at kreft blir oppdaget og behandlet. I noen tilfeller er det imidlertid slik at gjentatte vevsprøver blir tatt på bakgrunn av forhøyet PSA, uten at kreft kan påvises med sikkerhet.

Dette er bakteppet for hvorfor det er behov for mer forskning på bedre diagnostiske metoder innen prostatakreft. Målet er mer skånsomme metoder, men også metoder som bedre kan skille «snille» kreftsvulster fra «aggressive» kreftsvulster. Menn med snillere prostatakreftvarianter kan ha best utbytte av aktiv overvåking, det vil si at kreftutviklingen overvåkes tett uten radikal behandling. Menn som blir behandlet med kirurgi eller stråling for kreft som er lite aggressiv, får i slike tilfeller en behandling de godt kunne vært foruten – en behandling som ofte er forbundet med senskader som inkontinens og ereksjonssvikt.

I femte etasje på Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet er disse problemstillingene en del av Ingrid Jenny Guldviks hverdag. Jakten på bedre metoder for å stille diagnose begrenser seg ikke til Norge og en stor del av forskningen faller innunder paraplyen nye biomarkører.

– En biomarkør er en form for kjennetegn på molekylært nivå som gjør oss i stand til å gi en mer presis vurdering av hver kreftsvulst, forklarer Guldvik.
Hun forteller at man kan finne fram til gode biomarkører i både blod og urin.

– Og i serum …

Serum som supplement

Serum er den fasen blodet går over i etter at det har levret seg. Guldvik forteller at et protein i serum kan fungere som et korrektiv til PSA. Når blodverdien av PSA er forhøyet kan det antyde prostatakreft, men det er ikke dermed sagt at legen finner kreft når han tar en vevsprøve. Men dersom PSA-verdiene fortsetter å være høye, må legen ta nye vevsprøver. Guldvik forklarer at PSA forteller om sykdom i prostata, mens proteinet i serumet indikerer i hvilken grad sykdommen er aggressiv.

– Proteinet i serumet kan «trumfe» resultatet av en vevsprøve?

– Ja, proteinet i serumet kan fortelle at det kan være snakk om en litt snillere kreft enn det vevsprøven antyder. Eller motsatt, at proteinet antyder en mer aggressiv kreft. Det kan i sin tur gjøre det enklere å skille pasienter som bør behandles fra dem som har mer nytte av aktiv overvåking, forklarer hun.

Det aktuelle proteinet er testet i serum hentet fra norske biobanker i tillegg til et hundretalls serumprøver fra pasienter fra Tyskland og England. Felles for alle pasientene er at de har vært behandlet for prostatakreft, men systematisk vurdering av biomarkører på pasienter under aktiv overvåking lar seg også gjøre. Det krever ressurser og tar lang tid, men er fullt mulig.

– Mennene er jo der og prøvene blir jo tatt. Man må bare ta vare på prøvene slik at vi kan teste dem, sier Guldvik.

– Dersom nye metoder skal bli tatt i bruk av legene – til glede for pasientene – må nytten være påvist i studier med mange menn over lang tid. Målet er at det skal skje, slik at legene får et robust supplement til dagens PSA, som gjør det enklere i framtiden å skille «snille» og «slemme» kreftsvulster på et tidligere stadium, avslutter Guldvik.