Når ingen behandling er best behandling

Da Lidvin Øyra (65) fikk prostatakreft, var rådet fra urologen klart: «Her skal vi ikke behandle, vi skal bare følge nøye med».

Lidvin gikk jevnlig til lege og blant prøvene han tok var også en PSA-test for prostatakreft. Fire år tilbake var verdiene fordoblet fra forrige legebesøk. Det ble tatt vevsprøver og påvist kreft.

– Jeg ble jo litt sjokkert. Cancer er en jo litt redd for da, forteller Lidvin nøkternt.

Kreftcellene i Lidvins prostata ble karakterisert som «snille». Derfor ble han anbefalt aktiv overvåking framfor radikal behandling.

– Det er et uttalt mål at pasienter med lav risiko skal få tilbud om aktiv overvåking, forteller urolog Karol Axcrona ved Akershus Universitetssykehus.

Aktiv overvåking

Aktiv overvåking har status som behandlingsform og innebærer jevnlig oppfølging, men ingen radikal behandling som operasjon eller stråling. Målet er å unngå eller utsette behandling for å unngå eller utsette unødvendige bivirkninger som følge av behandlingen.

Tilfeller der menn blir behandlet for såkalt «snill» prostatakreft, og løper risikoen for et liv med inkontinens og ereksjonssvikt etterpå, beskrives gjerne som overbehandling. Stadig mer presis diagnostikk som kan skille «snille» fra mer «aggressive» kreftsvulster, vil innebære at flere blir anbefalt aktiv overvåking.
Tall fra Kreftregisteret bekrefter dette. Av 2921 menn diagnostisert i perioden 2012 til 2014, var 321 av dem registrert under aktiv overvåking.

Lidvin fikk en klar anbefaling og for ham var valget ganske enkelt.

– Seneffektene etter behandling kan jo være ganske kjedelige, og jeg kom raskt fram til at det var greiest å følge rådet til ekspertene. Kona var enig, forteller Lidvin.

Han er ikke alene om bekymringene sine. En fersk gallup-undersøkelse peker på det samme. Når vi spør 500 tilfeldige menn over 50 om hva de tror er årsaken til at menn frykter prostatakreft, oppgir 57 prosent frykten for å dø som en bekymring. Men spørsmålet treffer også godt under beltestedet: Nesten like mange, hele 50 prosent, er vel så bekymret for potensen.

Lever som før

De første årene under overvåking gikk Lidvin til kontroll hver tredje måned. Nå har prøveresultatene vist seg å være så lave at halvårlig kontroll er tilstrekkelig.

– Det verste er jo å vente på prøvesvarene etter hver kontroll. Da er jeg jo litt urolig, men foreløpig har det stått «utviklingen er tilfredsstillende» hver gang, sier han.

For Lidvin har ikke hverdagen endret seg. Han lever som før, drar på korøvelse i Tønsberg sangforening hver tirsdag og mekker jevnlig på sin Mercedes Benz 170V, 1936 modell.

– Den skulle vært ferdig til konfirmasjonen til dattera mi, men nå er hun blitt godt voksen. Vi får se, jeg har det ikke travelt, ler Lidvin.