Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Cellegift

Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å bekjempe og drepe kreftcellene.

May-Britt Knobloch

Spesialsykepleier

Hvorfor brukes cellegift?

Cellegift brukes for å:

  • drepe kreftsvulsten
  • gjøre svulsten mindre før eventuelt operasjon
  • drepe kreftceller som finnes andre steder i kroppen etter operasjon eller strålebehandling
  • holde sykdommen i sjakk og hindre eller minske plager som svulsten(e) forårsaker

Cellegiftbehandling er alltid foreskrevet av lege, men selve cellegiftkuren gis vanligvis av sykepleier. Det skjer både på poliklinikker og ved innleggelse på sykehus. Du og din pårørende bør få skriftlig og muntlig informasjon om cellegiftkuren du skal ha.

Cellegift kan gis:

  • direkte inn i blodet (intravenøst), som er det vanligste
  • i form av tabletter og kapsler
  • ved at man setter en tynn plastslange med cellegift inn til der svulsten er

Cellegift betraktes som farlig dersom man ikke benytter nødvendig beskyttelse. Du og dine pårørende kan utsettes for cellegift på følgende måter:

  • ved hudkontakt
  • ved innånding av aerosoler (små partikler som holder seg svevende i atmosfæren i kortere eller lengre tid)
  • ved å bli utsatt for forurensede hender til munn

Dersom du skal ta cellegift hjemme er det noen viktige ting å huske på:

  • Bruk hansker ved all kontakt med cellegift tabletter eller kapsler, unngå direkte hudkontakt.
  • Bruk tablettskje og medisinbeger med lokk
  • Tablettene bør ikke deles/knuses eller kapsler åpnes dersom dette kan unngås. Disse forhåndsreglene bør følges med mindre produsenten kan forsikre om at tablettene eller kapslene er produsert på en måte som beskytter deg mot at du blir utsatt for dem. Hvis dette likevel er nødvendig kan apoteket kontaktes for veiledning.
  • Ved administrering av flytende cellegift via munnen brukes alltid hansker og frakk. Ved fare for sprut og aerosoler brukes maske med ventil og beskyttelsesbriller.
  • Medisinbeger, hansker og eventuelt sprøyter skal håndteres som risikoavfall etter bruk.

I dag er det omtrent 50 ulike typer cellegifter som brukes i Norge. Hvilken type som brukes, avhenger av hva slags kreftsykdom du har og hva cellegiften skal brukes til. Enkelte cellegifter gis over noen minutter, mens andre går over flere døgn. Dette varierer mellom ulike diagnoser og i ulike kombinasjoner av cellegift.

Hvordan virker cellegift?

Cellegift fraktes med blodet ut til celler og vev. Når medisinen kommer frem til kreftsvulsten, tas den opp i den enkelte kreftcelle og hemmer eller stanser celledelingen. Dermed ødelegges kreftcellene og mister evnen til å formere seg.

Alle cellegifter som brukes i behandling av kreft påvirker også våre normale celler. Normale celler tåler cellegiften bedre, fordi de har større evne til å reparere DNA-skader. Friske celler kommer seg derfor raskere mellom hver cellegiftdose.

Dosen cellegift som gis er beregnet ut i fra balansen mellom det friske celler tåler og mengden som må til for å ramme kreftcellene.

Ofte kombineres flere typer cellegift. Dette gjør behandlingen mer effektiv, fordi de ulike stoffene angriper kreftcellene på forskjellige måter.

Bivirkninger av cellegift

Bivirkninger varierer fra person til person og avhenger av hva slags type cellegift man får. Dessverre kan man ikke på forhånd vite hvordan akkurat du vil reagere på cellegift.

Cellegiftens effekt er den samme uansett om man får bivirkninger eller ikke. Bivirkningene skyldes at cellegift også påvirker kroppens normale celler.

Kvalme og brekninger

Mange cellegiftkurer kan gi bivirkninger som kvalme og brekninger.

Ubehaget oppstår fra noen timer etter at kuren har startet og kan fortsette i timer eller dager etter avsluttet kur. For noen cellegiftkurer kommer kvalmen først etter noen dager.

Kvalmestillende medisiner kan dempe bivirkningene. Psykiske faktorer kan også påvirke opplevelsen av kvalme.

Hårtap

Noen typer cellegift kan gjøre at man blir tynnere i håret, mens andre gjør at man mister alt håret på hodet. Mange opplever en ømhet i hodebunnen like før håret begynner å falle av.

Du har rett til økonomisk støtte til parykk eller hodeplagg. Enkelte cellegifter fører også til at man mister håret på resten av kroppen.

Håret vokser ut igjen etter avsluttet behandling.

Ved noen sykehus brukes det såkalte ishetter for å motvirke håravfall ved cellegiftbehandling. Snakk med din lege eller sykepleier om dette er et tilbud du kan benytte deg av.

Hudirritasjon

Noen får en irritasjon av huden, spesielt under øynene og over neseroten. Smøring med uparfymert fuktighetskrem kan redusere irritasjonen. Apotekene har mange produkter som kan være lindrende på dette.

Nedsatt immunforsvar

Etter de fleste cellegiftkurer vil immunforsvaret ditt bli svekket i syv til tolv dager etter at kuren ble startet.

Du kan være spesielt utsatt for å få:

  • luftveisinfeksjoner
  • diaré
  • oppkast
  • barnesykdommer

Derfor bør du være ekstra påpasselig med hygiene i denne perioden.

Grunnen til at immunforsvaret svekkes er at de fleste cellegiftkurer påvirker produksjonen av blodcellene i benmargen. Dette gjør at antall hvite blodlegemer synker under normalt nivå (leukopeni).

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, men ved feber over 38 grader skal lege kontaktes. Dette fordi feber som oppstår mellom kurene kan være tegn på en infeksjon.

Blødninger

Cellegiftkuren kan gjøre at man lettere blør, for eksempel fra slimhinner i nese og munn. Dette er fordi blodplatene, som gjør at blodet stivner, synker i antall etter en cellegiftkur (trombocytopeni).

Blodtap

Cellegiftbehandling over lang tid kan også gjøre at man blir slapp, svimmel og blek. Dette fordi cellegiftbehandling kan gjøre at produksjonen av røde blodlegemer nedsettes, slik at blodprosenten blir lav (anemi). Noen ganger kan man få blodoverføring ved for lave verdier.

Munn, tenner og svelg påvirkes

Fordi flere cellegifter påvirker slimhinnene kan du oppleve

  • sårhet i munn og svelg, som kan gjøre det vanskelig å spise
  • at maten smaker annerledes enn før
  • mindre spyttsekresjon gjør at man blir tørr i munnen og lettere får hull i tennene. Apotekene har mange produkter som kan være med på å øke spyttsekresjonen.

Du bør derfor være ekstra påpasselig med tennene dine når du behandles med cellegift.

Du kan få økonomisk støtte til tannlege om du har plager som følge av kreftbehandlingen.

Øresus/tinnitus

Cellegift som for eksempel Cisplatin og Carboplatin kan gi dårligere hørsel/og- eller øresus (tinnitus). Cellegift påvirker friske celler i det indre øret. Først etter ett eller to år vet man om det er blitt en varig skade.

Nedsatt muskelkraft og følsomhet

Cellegiftkurene kan gjøre at man:

  • blir svakere
  • har nedsatt følsomhet
  • lettere fryser

Dette er på grunn av skader på små nerver og går som regel over. Hos noen kan det ta lang tid, og i enkelte tilfeller må man leve med disse bivirkningene.

Nedkjøling av hender og føtter med "kjølevotter" og "kjølesokker" kan redusere risikoen for utslett i håndflater og fotsåler, såkalt hånd-fot syndrom. Snakk med legen eller sykepleieren din om dette er noe du bør gjøre/ta hensyn til.

Risiko for hjerte- og karsykdommer

Noen av de avanserte cellegiftene som brukes mot brystkreft kan skade hjertemuskelen og føre til kortvarig eller permanent reduksjon av hjertefunksjonen. Les om risiko for hjerte- og karsykdommer etter kreftbehandling, samt hvilke symptomer du bør kjenne til.

"Kjemohjerne" (Chemo-brain)

Mange kreftpasienter opplever dette diffuse syndromet under og etter behandling med cellegift. Symptomene er blant annet nedsatt hukommelse, nedsatt oppmerksomhet, læringsvansker, hukommelsestap og problemer med å finne ord/uttrykke seg tydelig. Dette kalles kognitiv svikt og kan vare en stund etter avsluttet behandling. Årsaken til kjemohjerne er ennå ikke klarlagt. Merker du disse symptomene, ta det opp med legen din.

Bivirkninger hos kvinner

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Slimhinnen i skjeden kan bli tørr og sår.

Både cellegift og stråling kan føre til reduksjon av antall umodne eggceller, og allerede i 30-års alder kan noen oppleve problemer med å få barn, selv om de fortsatt har regelmessig menstruasjon. Har du fått behandling i ung alder, bør du planlegge å få barn tidlig.

Det er viktig at du snakker med legen din om behandlingen du skal få kan redusere muligheten din til å få barn .  For noen er det aktuelt å fryse ned befruktet egg, ubefruktede egg eller eggstokkvev. 

Bivirkninger hos menn

Produksjonen av sædceller hos menn påvirkes, og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Hvis du skal gjennom en cellegiftkur kan du lagre sæd til senere behandling med assistert befruktning.

Andrologisk laboratorium ved Rikshospitalet, Haukeland universitetssykehus, St.Olav og universitetssykehuset i Nord-Norge gir tilbud om nedfrysning av sæd. Dette tilbudet gjelder pasienter som har en sykdom eller skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge pasientens fruktbarhet. Avgjørelsen om lagring, gjøres av behandlende lege i samråd med ansvarlig overlege ved laboratoriet.

Lagret sæd kan bare brukes til behandling med assistert befruktning av pasientens ektefelle eller partner i stabilt samboerskap (varighet mer enn to år). Bruk av lagret sæd krever pasientens skriftlige samtykke, attestert av institusjonen der behandling med assistert befruktning skal foretas. Samtykke for assistert befruktning må gis særskilt for hver behandlingssyklus (menstruasjonssyklus).

Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Avgjørelse om dette treffes av behandlende lege etter gitte retningslinjer i lov om assistert befruktning.
Pasienten kan fryse ned inntil tre prøver. Prøvene bør tas med et par dagers mellomrom, og pasienten bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve.

Graviditet

Graviditet anbefales ikke det første året etter cellegiftbehandling av kvinner og menn, da det er usikkert om cellegift kan gi fosterskade. De fleste blir gravide på "naturlig" måte etter avsluttet cellegiftbehandling.

Seneffekter av cellegift

Noen bivirkninger forsvinner ikke når cellegiftkuren er over, og gir såkalte seneffekter. Dette er avhengig av typen cellegift og hvor mye cellegift du har fått.

I sjeldne tilfeller oppstår ny kreft, spesielt leukemi (blodkreft), som følge av behandlingen.

Når du behandles med cellegift

Fysisk aktivitet og mosjon

Fysisk aktivitet gir helsegevinst – også under og etter cellegiftbehandling. Selv om hard fysisk trening ofte ikke er mulig eller anbefalt, er det viktig at man beveger seg litt hver dag. For mange kan flere korte turer om dagen fungere bedre enn én lang tur.

Mat og drikke

Drikk mye vann, helst to liter i døgnet. Det er viktig for å få skilt ut avfallsstoffer.

Det er viktig å få i seg nok mat. Det er ofte lettere å få i seg kald mat enn varm mat, salt mat i stedet for søt mat og flytende mat fremfor fast mat.

Det er ikke noe forbud mot alkohol, men man bør være forsiktig da cellegiftbehandling i seg selv er en belastning for kroppen.

Soling og solarium

Noen cellegifter gjør at huden din kan reagere sterkere på solen og UV-stråling enn før. Spesielt er det viktig å være forsiktig med solen samme dag man får kuren og to dager etterpå. Snakk med helsepersonell om cellegiften du får.

Seksualitet og samliv

Man kan være seksuelt aktiv i behandlingsperioden. Situasjonen, og av og til behandlingen i seg selv, kan gi forbigående potensproblemer eller nedsatt lyst.

Cytostatika (cellegift) utgjør ikke en risiko for partner ved samleie, da mengden av medikamenter som går over i sæd og vaginale slimhinner er små. Hvis du likevel ønsker å beskytte deg/din partner, kan dere velge samleie med kondom de to første dagene etter avsluttet cellegiftbehandling.

Hygiene

De tre første døgnene etter cellegiftbehandling skiller kroppen ut avfallsstoffer. En generell regel er at all utskillelse av avfallsstoffer skal håndteres som risikoavfall. Konsentrasjonen er størst det første døgnet og utskillelsen skjer via:

  • urin
  • avføring
  • store mengder svette
  • oppkast
  • blod

Mengden avfallsstoffer i kroppen er så liten at den ikke utgjør noen risiko for familie og venner. Man kan derfor stort sett leve og omgås hverandre som man pleier – både på sykehus og hjemme. Dette gjelder også for gravide og de som ammer. Men gravide og ammende skal ikke håndtere kroppsvæsker eller tekstiler fra den som får cellegift, før tre dager etter avsluttet kur.

Det er likevel lurt for den som får cellegift å være påpasselig med renslighet og hygiene.

Bruk kondom ved samleie de tre første døgnene etter avsluttet kur.

Håndtering av kroppsvæsker: oppkast, urin og avføring:

  • Bruk hansker ved håndtering av urin, avføring og oppkast
  • Legg bleier, bind og annet søppel i en plastpose og knytt godt igjen.
  • Vask klær som tilsøles av urin, avføring eller oppkast med èn gang
  • Menn oppfordres til å sitte når de later vannet. Grundig håndvask etter toalettbesøk er viktig
  • Legg ned lokket på toalettet før det skylles ned. Skyll ned to ganger!
  • Barn som ikke er "helt tørre" bør bruke bleie. Bleieskift hver 2. time anbefales, og barnet må i den sammenheng vaskes eller dusjes godt. En barrierekrem anbefales for å beskytte huden mot urin og avføring.

Sengetøy  og pasienttøy

Cellegift kan skilles ut i svette, men slik utskillelse vil være minimal sammenlignet med utskillelse i oppkast, urin og avføring. Det er derfor ikke nødvendig å utvise spesiell forsiktighet i forhold til svette.

Medisiner

Noen medisiner og helsekostprodukter kan påvirke effekten av cellegiften. Derfor skal du snakke med legen om hvilke medisiner du bruker.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.