Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Immunterapi

Immunterapi stimulerer immunforsvaret til å gå til angrep på kreftcellene.

Hva er immunterapi?

Immunterapi er et samlebegrep om flere metoder for kreftbehandling der kroppens immunforsvar stimuleres til å drepe kreftcellene. Overføring av friske immunceller har vist effekt på ulike typer blodkreft, mens legemidler som stimulerer kroppens eget immunforsvar brukes i behandling av føflekkreft.

Legemidler som stimulerer kroppens eget immunforsvar

Nye legemidler stimulerer immunforsvaret ved å hindre kreftcellenes forsvar. Når kreftcellene ikke kan avbryte angrep fra immunforsvaret, kan immuncellene gå til angrep. 


Immuncellen (grønn) oppdager kreftcellen (svart) ved å gjenkjenne overflaten som noe fremmed. Kreftcellen har andre proteiner (røde) på overflaten som kan brukes til å stoppe angrepet fra immuncellen. Nye legemidler (antistoff, i blått) hindrer at immuncellen mottar stoppsignalet. Når immuncellen ikke får stoppsignalet, sender den ut enzymer (gul pil) som dreper kreftcellen. Illustrasjon: Kristin Granli/Kreftforeningen

Såkalte bremseklosser regulerer samspillet mellom immunforsvaret og resten av kroppen. Bremseklossene er aktive på ulike steder, enten i en lymfeknute eller der immuncellene møter kreftcellene. De nye legemidlene (antistoffer) gjør at at bremseklossene ikke fungerer, og immunforsvaret stimuleres til å gå til angrep på kreftsvulsten.

Ulike krefttyper

Det er stor entusiasme for immunterapi både i Norge og internasjonalt. Så langt gir resultatene forhåpning om at immunterapi kan gi mange pasienter flere gode leveår, og for noen at de blir kreftfrie. Immunterapi er godkjent og tatt i bruk for behandling av føflekkreft, og godkjent for behandling av ikke-småcellet lungekreft. Det pågår forhandlinger mellom myndigheter og legemiddelfirmaer slik at flere kan få tilgang til den nye behandlingen.

Bivirkninger

Det er registrert både moderate og alvorlige bivirkninger av immunterapi. Bivirkninger kan oppstå fordi behandlingen gir en overaktivering av immunsystemet som også kan ramme friske celler.

Det er også vist at dersom en pasient får behandling rettet mot én bremsekloss, vil kreftcellene øke nivåene av andre bremseklosser for å beskytte seg selv. En løsning på dette kan være å bruke antistoff mot to bremseklosser samtidig. Dette vil kunne gi økt effekt, men  også økte bivirkninger og potensielle utfordringer. Kombinasjonsbehandling ved å bruke flere legemidler samtidig er under utprøving for pasienter med føflekkreft. 

Navn på legemidlene

Legemidlene omtalt som immunterapi har mange og vanskelige navn. I tillegg til navnet på selve virkestoffet, får legemidlene også produktnavn (se i parentes under).

De tre mest brukte legemidlene som er tatt i bruk eller under utprøvende behandling som immunterapi er:

  • ipilimumab (merkenavn Yervoy) 
  • nivolumab (merkenavn Opdivo)
  • pembrolizumab (merkenavn Keytruda)

Overføring av friske immunceller

En av de andre behandlingsmetodene for å stimulere immunforsvaret erå gi pasienter ekstra immunceller som kan kjempe mot kreftcellene.


I laboratoriet kan immunceller få trening i å oppdage og drepe kreftceller. Spesialtrente immunceller (grønne) sprøytes inn i blodåren og går til angrep på kreftcellene (svarte). I kliniske studier har slik behandling vist seg å være effektiv mot noen typer blodkreft. Illustrasjon: Kristin Granli/Kreftforeningen

I forkant av denne behandlingen kan immuncellene trenes opp til å kjenne igjen kreftceller som fremmede, slik at de går direkte til angrep når de kommer inn i kroppen til en pasient. Opptrening av immunceller i laboratoriet kan gjøres på ulike måter, og det skjer mye forskning på å videreutvikle denne teknologien.

I noen av forskningsprosjektene støttet av Kreftforeningen jobber forskerne med å utvikle denne behandlingen for pasienter med lymfekreft.

Transplantasjon av immunceller som er klare til å angripe kreftceller gjør det også mulig å utvikle vaksiner mot kreft. I kontrast til vaksiner mot virusinfeksjoner der vaksinen må tas i forkant av sykdom, vil en kreftvaksine ofte gis i etterkant av at kreftcellene har begynt å vokse. Unntaket er vaksinen mot HPV og livmorhalskreft. De andre kreftvaksinene kan gis som en del av kreftbehandling etter diagnose, og stimulerer immuncellene hos pasienten til å ta opp kampen mot kreftcellene. 

Persontilpasset immunterapi

Svært få av dagens alternativer for immunterapi er tilpasset den enkelte pasient. Det er vanskelig å forutsi hvem som vil ha nytte av behandlingen og hvilke pasienter som ikke vil respondere på hvilken behandling med immunterapi.

Fremover blir det viktig å finne biologisk informasjon om kreftcellene som forteller leger og forskere hvem som skal få behandling med immunterapi, og hvem som bør få andre typer legemidler eller behandling. Dette vil også påvirke hvordan nye typer av behandling utvikles og prøves ut.

Resultatene fra de store internasjonale og norske studiene er lovende, og det forventes at flere krefttyper, mer presis behandling og nye legemidler blir forsket frem. Målet er tydelig - at færre får kreft, flere overlever og at alle får god behandling. Immunterapi er et viktig steg på veien.

Slik fungerer immunterapi

Detaljene i hvordan immunterapi fungerer kan være vanskelig, men om du er interessert kan du lese en forenklet introduksjon her.

Immunforsvaret

Det er mange ulike celletyper i immunforsvaret vårt. For å sikre at immunforsvaret ikke går til angrep på friske celler i kroppen, finnes det flere viktige kontrollpunkter når immuncellene kommuniserer med andre celler. Disse kontrollpunktene kalles også bremseklosser eller "check points".

Til nå er det to slike bremseklosser som er av interesse for kreftbehandling. Den første (kalt CTLA-4) virker mellom immunceller i en lymfeknute, og den andre (kalt PD-1) virker mellom immunceller og kreftcellene .

Bremsekloss mellom immuncellene: CTLA-4

Flere immunceller i kroppen vår har som oppgave å fjerne bakterier, virusinfiserte og døde celler, og iverksette en immunreaksjon der det er nødvendig. En type immunceller som kalles dendrittiske celler har denne jobben i kroppen vår. Dersom en dendrittisk celle spiser en død kreftcelle, vil cellen forflytte seg til en lymfeknute i nærheten. Her møter den T-cellene.

T-cellene utgjør en viktig del av immunforsvaret, og kan aktivt drepe både virusinfiserte celler og kreftceller. T-celler kan også drepe friske celler i kroppen vår om de ikke blir regulert på en god måte. Regulering av hvilke celler T-cellen skal få beskjed om å angripe gjøres ved overflatemolekyler på immuncellene.

Overflatemolekylet på T-cellen kalles CTLA-4. Dersom dette overflatemolekylet binder seg til en bestemt partner på overflaten av den dendrittiske cellen, avbrytes aktivering av T-cellen. CTLA-4 fungerer som en bremsekloss for stimulering av T-celler som er klare til angrep.

Bremsekloss mellom immunceller og kreftceller: PD-1

Dersom T-cellen får klarsignal til å gå til angrep mot svulsten, modnes cellen og forflytter seg ut fra lymfeknuten. T-cellen går deretter på leting i kroppen etter kreftceller som er annerledes og som T-cellen har fått beskjed om at bør drepes.

I møte med en kreftcelle er det enda et kontrollpunkt før immuncellen går til angrep.

Alle friske celler i kroppen vår har god nytte av en forsikring mot å bli drept. Dersom immunforsvaret ved en feiltagelse har sendt T-celler på jakt etter ufarlige og friske celler, vil de friske cellene gi beskjed om dette til immuncellene. Også dette kontrollpunktet består av overflatemolekyler som fungerer som bremseklosser. 

Overflatemolekylet på T-cellen kalles PD-1, og på den friske cellen finnes partneren (kalt PD-1L). Dersom dette paret møtes, avbrytes T-cellen fra å gå til angrep.

Kreftceller bruker bremseklosser for å avbryte angrep fra immuncellene 

Også kreftceller har PD-1L, og kan avbryte angrepet fra immuncellene. Dette gjør at kreftcellene fortsetter å vokse, uanfektet av angrepet fra T-cellen.

Immunterapi fungerer ved at antistoffer blokkerer enten CTLA-4 i en lymfeknute eller PD-1 der T-cellen møter en kreftcelle. Antistoffene hindrer bremseklossene i immunforsvaret fra å fungere, og T-cellene går til angrep på svulsten.

Antistoffene fungerer på ulike måter:

  • Antistoffene ipilimumab (merkenavn Yervoy) og tremelimumab blokkerer CTLA-4.
  • Antistoffene nivolumab (merkenavn Opdivo), pembrolizumab (merkenavn Keytruda) og pidilizumab blokkerer PD-1.
  • Antistoffet MPDL3280A er under utprøving for å blokkere PD-1L.