Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Strålebehandling

Strålebehandling, også kalt høyenergetisk røntgenstråling, gjør at kreftceller enten dør eller slutter å dele seg. Målet er å gi en stråledose som rammer kreftcellene uten å skade friskt vev.

Tove Nyenget

Spesialsykepleier

Strålene virker ved å påvirke kreftcellenes arvemateriale, så de enten dør eller slutter å dele seg. På denne måten er det mulig å helbrede eller begrense spredningen av kreft. Strålebehandling påvirker ikke bare kreftcellene, men også kroppens friske celler og dette kan gi bivirkninger.

Ved å gi behandlingen over flere ganger (fraksjoner), får de normale cellene tid til å reparere seg selv. Normale celler er mer robuste og har større evne til å reparere seg selv enn kreftcellene. Derfor kommer de fleste normale cellene seg etter bestrålingen.

Strålene virker kun der hvor de rammer og virkningen økes med økt dose.

Stråledose måles i Gray (Gy) og er uttrykk for energien som absorberes i vevet. 1Gy = 1 joule/kg.

Forskjellige typer strålebehandling

De fleste kreftpasienter får:

  • utvendig strålebehandling
  • innvendig strålebehandling (brachyterapi)
  • stereotaktisk strålebehandling
  • protonterapi

Utvendig strålebehandling

Ved utvendig strålebehandling bruke det to typer stråler. Forskjellen på disse er evnen til å trenge igjennom vevet. Valg av stråletype baseres på hva som passer best for den enkelte.

Innvendig strålebehandling (brachyterapi)

Strålingen kommer fra små stykker radioaktivt stoff (iridium) i tynne rør som plasseres direkte i kreftsvulsten. Fordelene ved innvendig strålebehandling er at man kan gi en mer konsentrert stråledose i det aktuelle området og det kan også i noen tilfeller gis en høyere stråledose.

Innvendig strålebehandling gjør at man unngår utfordringene med å strålebehandle det friske vevet rundt svulsten særlig i områder der organene beveger seg som for eksempel ved blære og tarm. Det kan redusere stråleskader i frisk omkringliggende vev.

Innvendig strålebehandling har også kortere behandlingstid. Man får bedøvelse i forbindelse med dette. Brachyterapi brukes blant annet ved kreft i underlivet hos kvinner, analkreft, prostatakreft og munnhulekreft.

Stereotaktisk strålebehandling

Ved stereotaktisk strålebehandling får man én enkelt eller få konsentrerte behandlinger med høydose røntgenstråler fra mange vinkler inn mot et lite avgrenset område.

Da denne strålebehandlingen krever stor nøyaktighet, skal man ligge i et spesielt leie under behandlingen. Ved svulster i hjernen anvendes en hoderamme eller et stramt maskesystem, som fikseres omkring kraniet. Ved behandling på kroppen brukes en form som man ligger i.

Stereotaktisk strålebehandling av kreft i hjernen og av hjernemetastaser

Stereotaktisk strålebehandling anvendes til behandling av visse former for godartede svulster i hjernen, avhengig av type, størrelse og plassering. Stereotaktisk strålebehandling kan ved hjernesvulster være bedre enn operasjon. Ved godartede hjernesvulster kan man oppnå varig krymping av svulsten.

Behandlingen kan i visse tilfeller også brukes til behandling av kreft som har spredt seg til hjernen (hjernemetastaser). Det kan ikke være mer enn to-tre avgrensede, små metastaser, og eventuell sykdom utenfor hjernen bør være under kontroll. Behandlingen kan gi langvarig bedring.

Stereotaktisk strålebehandling av kreft utenfor hjernen

Denne behandlingen brukes rutinemessig til utvalgte pasienter med levermetastaser, lungekreft (kurativ) og truende tverrsnittslesjoner.

Kreften skal være av en type hvor lokalbehandling kan forventes å ha effekt. Kreftformer med aggressiv spredning er ikke egnet til behandlingen, da kreften skal være lokalisert til ett organ, unntaksvis til to.

Protonterapi

Protonterapi, som er en form for strålebehandling, er et etablert behandlingstilbud i mange land, men ikke i Norge. Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Protoner gir imidlertid en mer avgrenset doseavsetning enn vanlig stråleterapi.

Protonterapi gir dermed lavere stråledoser til omliggende friskt vev og mulighet for å redusere bivirkninger som følge av strålebehandling. Samtidig kan strålebehandling med protoner gi høyere stråledoser til svulstvev enn det som er mulig å oppnå med tradisjonell strålebehandling.

Behandlingen er i første rekke aktuell hos pasienter hvor det ikke lar seg gjøre å tilføre tilstrekkelig store doser til svulsten med tradisjonell stråleterapi uten betydelig risiko for bivirkninger, eller hvor de stråledoser som gis i dag fører til betydelig grad av bivirkninger. I underkant av 50 norske pasienter ble sendt til utlandet for protonstråling i 2015. Flere av disse er barn og unge.

Det er legen din som kan svare på om denne behandlingen er aktuell for deg. Utenlandskontoret i den helseregionen du tilhører kan også svare på spørsmål.

Når brukes strålebehandling?

Mange kreftpasienter vil i løpet av sykdomsforløpet få strålebehandling. Behandling med stråler gis noen ganger som eneste behandling, andre ganger som supplement til operasjon, enten før eller etter. Strålebehandling kan kombineres med annen behandling som for eksempel cellegift.

Strålebehandling brukes også ved tilbakefall og som lindrende behandling ved avansert sykdom.

Kurativ behandling

Målet er å gjøre pasienten frisk av sin kreftsykdom. Strålebehandling brukes her ved kreftsykdommer som primært vokser lokalt, for eksempel kreft i hode- og halsområdet og livmorhalskreft. Det kan ta opp til syv uker å gjennomføre en slik behandling.

Supplerende (adjuvant) behandling

Strålebehandling kan også gis som supplerende behandling etter operasjon for å minske risiko for tilbakefall av sykdommen. Dette dreier seg primært om brystkreft, hvor strålebehandling er standardbehandling etter brystbevarende operasjoner.

Lindrende (palliativ) behandling

Strålebehandling kan lindre symptomer fra kreft i knokler, hjerne og lunger. Ved lindrende strålebehandling gis kun få behandlinger.

Hvordan foregår strålebehandling?

Behandlende lege bestemmer hvor høy stråledose som skal gis og hvor stort område som skal bestråles. For å unngå skader, planlegger stråleterapeuter og medisinske fysikere strålebehandlingen av svulsten slik at det friske vevet får lavest mulig dose. Som regel varer selve behandlingen bare noen minutter hver gang. Strålebehandling i seg selv er ikke smertefull, men bivirkningene kan gi både smerter og ubehag. 

Ved å dele opp den totale stråledosen i små daglige doser forsterkes denne effekten og gir normalt vev tid til reparasjon mellom hver behandling.

Forberedelser før oppstart av strålebehandling

  • fiksering
  • CT-doseplan
  • simulator

Fiksering

For at strålene skal treffe på nøyaktig samme sted ved hver behandling, er det viktig at du ligger helt i ro og i samme stilling. For å sikre dette brukes for eksempel puter, armstøtter og former, avhengig av hvilket område man ønsker å behandle. Når hode- eller halsområdet skal stråles lager man en maske tilpasset hver enkelt pasient, som brukes under planlegging og ved hver behandling.

CT-doseplan

Det er ofte nødvendig å bruke CT (computertomografi) til å planlegge strålebehandlingen. Det tas snittrøntgenbilder av den delen av kroppen som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan). Dette krever nøye utregninger og kan derfor ta noe tid.

Simulator

Når alle nødvendige undersøkelser og forberedelser er gjort, kommer noen pasienter til simulator. Her stilles strålefeltene inn og tegnes på hud eller maske med en spesialtusj.

Det er også vanlig å tatovere små punkter i huden. Disse strekene og tatoveringspunktene brukes til å sikre at behandlingen blir gitt på nøyaktig samme område ved hver behandling.

Hvordan utføres strålebehandlingen?

Behandlingsmaskinen står i et rom som er skjermet fra omgivelsene med stråletette vegger. Behandlingen overvåkes av datamaskiner som kontrollerer at behandlingen blir gitt etter planen. Et eget system bekrefter og påser at behandlingen blir gitt i henhold til den planen som er laget for deg.

Du må være alene i behandlingsrommet under selve behandlingen. Personalet følger med på deg på en skjerm. Via et høyttalersystem kan du snakke med personalet. Behandlingen tar bare noen få minutter hver dag. Du vil som regel ikke merke noe mens strålingen gis. Det blir tatt bildekontroller på behandlingsapparatet underveis i behandlingen. Dette er for å sikre at behandlingen gis på rett sted.


Foto: NTB scanpix
Foto: NTB Scanpix

Hvor ofte blir behandlingen gitt?

Antall behandlinger kan variere, alt etter hvilket behandlingsopplegg og dose som er bestemt av lege. Det er vanlig å gi behandling fem dager i uken, med pause i helgene. Om det er helbredende eller lindrende behandling er av betydning for dose per behandling og antall behandlinger. Andre faktorer som avgjør hvor ofte behandling skal gis kan være diagnose, alder og allmenntilstand.

Bivirkninger

Strålingen påvirker hovedsakelig vevet i det aktuelle behandlingsområdet. Hvilke bivirkninger du får er avhengig av dose og hvilket område på kroppen som blir bestrålt. Bivirkningene vil som regel avta og bli borte noen uker etter avsluttet behandling.

Vanlige akutte bivirkninger i forbindelse med behandling er irritasjon i hud og slimhinner i det bestrålte området, kvalme og diaré ved behandling i bekkenområdet og trøtthet.

Strålebehandling kan virke inn på beinmargen som produserer blodceller, hvis denne ligger i eller ved behandlingsområdet. Det tas derfor vanligvis blodprøver en gang per uke. Det er ikke uvanlig at blodprosenten synker og immunforsvaret svekkes. Legen vil vurdere om en eventuell blodoverføring er nødvendig.

Rødme og sårhet i huden i strålefeltet er en vanlig bivirkning som kommer gradvis under selve behandlingen og som kan vedvare og/eller øke 2-3 uker etter avsluttet behandling. Det er derfor viktig med godt og skånsomt stell av huden under behandling og de 4-6 første ukene etter avsluttet behandling for å unngå åpne sår og unødvendig forverring av sårheten. Daglig vask av huden i strålefeltet anbefales og du kan dusje og vaske deg som vanlig, men for å irritere huden minst mulig kan det være lurt å tenke på følgende:

  • Bruk lunkent vann da veldig varmt vann tørker ut huden ytterligere.
  • Bruk lavt trykk på dusjen. Ikke skrubbe eller gni.
  • Bruk uparfymert såpe med nøytral ph-verdi hvis du ønsker å bruke såpe. Hvis strålefeltet er mot hodet brukes en mild sjampo.
  • Klapp huden tørr eller lufttørk.
  • Unngå deodorant dersom armhulen er med i strålefeltet.
  • Stråleterapeuten vil også kunne gi deg god informasjon om hvordan du best kan ta vare på huden din under behandlingen. 

Bivirkninger som kvalme, oppkast, dårlig matlyst, diaré, mage-/luftsmerter, og tørre slimhinner er vanlig hvis man får behandling mot for eksempel mage, tarm eller bekken og hode eller hals. Det er individuelt hvor uttalt bivirkningene vil bli.

Strålebehandling mot hår og skjegg fører til hår- og skjeggavfall. Det kan oppstå varig skade på hårsekkene på grunn av høye stråledoser, slik at hår og skjegg ikke vokser ut igjen i det området som er bestrålt.

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trøtt og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter øker tretthetsfølelsen. Du bør hvile minimum en halv til én time i løpet av dagen. Frisk luft er bra. En spasertur hver dag vil gjøre deg godt, og den behøver ikke å være så lang.

Det er viktig å vite at pasienter som får strålebehandling ikke representerer noen strålefare og kan omgås voksne, barn og gravide som vanlig under hele behandlingsperioden.

Hverdagen under og etter strålebehandling

Alle pasienter som får strålebehandling bør drikke rikelig med væske, en- to liter daglig avhengig av kroppsvekten.

Strålene er avhengig av surstoff for å virke effektivt. Røyking vil føre til at svulsten får mindre surstoff og vil dermed redusere effekten av behandlingen. Det er derfor viktig at du unngår å røyke i de ukene du får stråling.

Hvis du er ute i sola bør det bestrålte området tildekkes. Klær er bra som beskyttelse. Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevde klær, desto bedre beskytter de. Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
Unngå bruk av solfaktor i strålefeltet i behandlingsperioden. Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent.

I minst ett år etter avsluttet strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på området som er bestrålt. Hvis noe av det bestrålte området ikke kan skjermes for solen, bruk høy solfaktor (faktor 25 eller høyere). Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukes under klærne.

Bruk av badekar og svømmehall frarådes under behandlingsperioden og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden. Smøring med uparfymert fuktighetskrem kan redusere tørrhet og kløe. Huden skal være ren og tørr før behandlingen.

Der det eventuelt blir hudløse områder skal det ikke smøres, da det kan irritere ytterligere. Hvis det er tydelig at huden er tørr, bør det være mer fettinnhold i kremen. Følg anbefalinger gitt av personalet på stråleterapiavdelingen.

Klær av bomull eller silke anbefales for å redusere irritasjon i huden. Gnissing kan øke sårhet i strålefeltet. Unngå bruk av tape/plaster i strålefeltet da det kan irritere og rive med hud så det blir sår. Er det behov for barbering i strålefeltet skal det brukes barbermaskin, ikke barberhøvel.

Seksualitet

Man kan være seksuelt aktiv i behandlingsperioden, men situasjonen og av og til behandlingen selv, kan gi nedsatt lyst. Kvinner som får underlivsbestråling kan føle sårhet og ubehag. Bruk av kondom anbefales på grunn av nedsatt immunforsvar og økt fare for infeksjon.

Når du har fått stråling mot bekkenområde er bruk av glasstav under og etter behandling et viktig hjelpemiddel for å holde skjeden åpen og unngå sammenvoksninger. Snakk med sykepleier om dette. Menn som får bestrålt prostata, tarm, testikler eller urinveier kan foruten sårhet også få potensproblemer, forbigående eller varige.