Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Føflekkreft i øyet

Lin Svendsen

Spesialsykepleier

Oppdatert 03.04. 2017

Symptomer

  • synsforstyrrelser
  • synsreduksjon
  • økende skygge i synsfeltet
  • lysblink
  • fordreining av synsbildet
  • økt trykk og smerter i øyet

Symptomene ved føflekkreft i øyet er uspesifikke. De avhenger i stor grad av hvor svulsten sitter.

Hvis du har føflekkreft i øyet kan du oppleve en gradvis økende skygge i synsfeltet og synsforstyrrelse. Noen opplever hurtig synsreduksjon, en fordreining av synsbildet og lysblink. Dette er på grunn av at svulsten skaper endret væskebalanse slik at netthinnen løsner.

Svulster som vokser inn i vinkelen mellom regnbuehinnen og hornhinnen (kammervinkel) kan i sjeldne tilfeller føre til økt trykk og smerter i øyet (grønn stær).

Dette fordi drenasjen av væske via kammervinkelen til veneblodet blir hindret. Siden produksjon av kammervæske fortsetter, vil trykket i øyet etter hvert stige.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Årsaker og forebygging

Årsaken til føflekkreft i øyet er ikke klarlagt, men det finnes noe kunnskap om faktorer som kan øke risikoen:

  • høy alder
  • lys hudfarge
  • lyse øyne

En arvelig disposisjon for føflekkreft i øyet forekommer svært sjeldent og oppfølging av nære slektninger til pasienten er derfor ikke nødvendig.

Les også Kreftforeningens generelle helseanbefalinger for å forebygge kreft.

Undersøkelse og diagnose

Øyelegen vil etter å ha utvidet pupillen ved hjelp av øyedråper, lyse inn i øyet og vurdere øyebunnen (oftalmoskopi). Deretter kan det bli nødvendig med tilleggsundersøkelser som:

  • ultralydundersøkelse av øyet
  • fotografering og eventuell kontrastundersøkelse av øyebunnen (fluoresceinangiografi)
  • MR-undersøkelse av øyet og hodet, som vil si billedfremstilling av svulsten
  • blodprøver
  • vevsprøve (biopsi) av svulsten kan være nødvendig i enkelte tilfeller

Ved små svulster og usikker diagnose, er det av og til mest fornuftig å observere tilstanden og se etter andre tegn til vekst, eller tegn på at aktiviteten i øyet er ondartet. Et eksempel kan være at netthinnen løsner.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for føflekkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Behandling

Valg av behandlingsform avhenger av svulstens størrelse, lokalisasjon, celletype og andre faktorer som almenntilstand, alder og synet på det andre øyet samt synspotensialet på tumorøyet. De vanlige behandlingsformene ved føflekkreft i øyet er:

Innvendig strålebehandling - Episkleral brachyterapi

Dette er en behandlingsform hvor en strålekilde sys fast på utsiden av øyet nøyaktig der hvor svulsten er lokalisert på innsiden. Strålekilden er festet til øyet til planlagt stråledose er oppnådd før den fjernes, vanligvis etter 2-7 dager. Denne behandlingsformen fører ofte til en viss grad av synsreduksjon, men de fleste beholder et kosmetisk pent øye med noe syn. Episkleral brachyterapi er en behandling som er godt dokumentert og den metoden som er mest benyttet internasjonalt.

Kirurgi

Kirurgi kan i enkelte tilfeller utføres som en lokal operasjon og pasienten beholder øyet. Dette gjelder spesielt dersom svulsten er lokalisert til øyets fremre del. Fjerning av øyet (enukleasjon) gjøres hvis svulsten er stor, vokser inn i regnbuehinnen eller berører en stor del av synsnerven. Hvis øyet fjernes, erstattes det av et implantat og en øyeprotese. Med dagens teknikk blir det godt kosmetisk resultat.

Varmebehandling - Transpupillær termoterapi (TTT)

Dette er en form for varmebehandling av svulsten, for å ødelegge kreftcellene ved hjelp av laserstråler. Denne behandlingsformen kan benyttes ved små svulster og som tilleggsbehandling til episkleral brachyterapi eller protonbehandling.

Protonbehandling

Dette er en form for strålebehandling som gir mindre stråling til friskt vev enn vanlig strålebehandling og medfører derfor færre bivirkninger. Denne behandlingsformen gjør det mulig å avgrense stråledosen til ønsket område i større grad enn tradisjonell strålebehandling. Den tillater også høyere stråledose nærmere kritisk vev som synsnerven.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk,
behandling og oppfølging av maligne melanomer

Etter behandling

Etter episkleral brachyterapi anbefales kontroll etter 3 uker, 3 måneder og 6 måneder. Deretter er det kontroll hver 6. måned i 5 år, og videre en gang i året i minst 10 år ved behandlende øyeavdeling. Oppfølgning etter kirurgi der hele øyet er fjernet, er kontroll etter 3 uker, 3 måneder og en gang i året i 10 år.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig, og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Seneffekter

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som kan gå ut over arbeidsevne, familieliv og seksuallivet. Dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. En ny situasjon, og at man kanskje ikke kommer tilbake til sitt «gamle jeg» tar tid å akseptere.

Her kan du lese mer om fatigue /unormal tretthet og andre seneffekter.

Føflekkreft i øyet er en alvorlig sykdom, og en del pasienter vil oppleve å få spredning til lever eller andre organer. Generelt har nye og moderne behandlingsformer gjort at flere pasienter får beholde øyet med noe syn, uten at dette har betydning for leveutsikten.

Kirurgi og fjerning av øyet medfører en stor kroppslig forandring, som kan påvirke selvbildet. Hvis øyet fjernes, blir det som oftest et godt kosmetisk resultat med dagens teknikk.

Strålebehandling kan gi bivirkninger, men disse er som oftest lette. Bivirkninger i form av sykdom i netthinnen med hevelse i skarpsynssenteret (macula), grå stær, grønn stær, blødning i øyets glasslegeme (korpus vitreum), smerter og dobbeltsyn. Stråling med høy dose mot viktige strukturer i øyet vil medføre synstap, men vanligvis er det slik at pasienten beholder noe syn.

Fysiske problemer kan i noen tilfeller bli verre med årene, hvis du ikke får den nødvendige gjenopptreningen. Fysioterapi som skal gi rett til refusjon over folketrygden må rekvireres av lege og utføres av en godkjent fysioterapeut. Du kan lese mer om dette under råd og rettigheter.

Utbredelse og overlevelse

Føflekkreft i øyet er uvanlig hos yngre personer. Gjennomsnittlig alder ved diagnose er 65 år, og det er ingen vesentlig kjønnsforskjell.

Forekomsten av sykdommen er økende med økende avstand fra ekvator og sees sjelden hos afrikanere og indianere av genetiske årsaker. Den høyeste forekomsten sees hos kaukasiere. I 2015 var det 37 som fikk diagnosen.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

1976-1980 74,0
1981-1985 72,6
1986-1990 71,9
1991-1995 70,2
1996-2000 70,4
2001-2005 80,2
2006-2010 72,1
2011-2015 76,6

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 76,6 % av mennene som fortsatt lever.

1976-1980 67,0
1981-1985 75,6
1986-1990 65,7
1991-1995 76,2
1996-2000 70,6
2001-2005 81,7
2006-2010 81,2
2011-2015 78,3

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 78,3 % av kvinnene som fortsatt lever.