Symptomer

  • Gulsott
  • Påvirket allmenntilstand
  • Smerter

Gulsott er ofte det første symptomet på gallegangskreft. Dette skyldes en avklemming av gallegangene som  gjør at bilirubin (et gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende samt at urinen kan bli svært mørk. 

Påvirket allmenntilstand som slapphet/tretthet, lite appetitt og vekttap er også vanlige symptomer ved gallegangskreft. Disse symptomene sees først og fremst ved fremskreden sykdom.

Smerter ved galleblærekreft er som oftest stråling mot høyre skulderparti, og smerter i øvre del av magen og høyre ribbensbue i sammenheng med at du spiser. Dette kan oppstå fordi galleblæren trekker seg sammen på grunn av en svulst. Dette er ofte tegn på at sykdommen har kommet langt, og at man har vært syk lenge. Ofte oppdages kreft i galleblæren uventet under operasjoner med fjerning av galleblæren ved gallestenssykdom.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.00 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.00

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen minskes

  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme. Overvekt og fedme øker risikoen for gallesten, som igjen er en kjent risikofaktor for utvikling av kreft i gallegang og galleblære.
  • Være røykfri. Røyking øker risikoen med opptil fem ganger.
  • Drikke minst mulig alkohol. Alkohol kan gi skrumplever som igjen øker sjansen for å få gallegangskreft.
  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, blant annet i gummi- og tekstilindustri, trikloretylen som brukes til avfetting i industrien og nitrosaminer.

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Røntgenstråling
  • Enkelte autoimmune sykdommer. Ulcerøs kolitt (tarmbetennelse) og primær skleroserende kolangitt (kronisk betennelsestilstand i gallegangene) kan øke risiko for utvikling av gallekreft ved å innsnevre gallegangene. Gallesten og kronisk betennelse på grunn av gallesten i galleblæren, forkalkning av galleblæren, cyster i gallegangene eller medfødte misdannelser av galleveiene kan øke risikoen. Leverbetennelse (Hepatitt type B og C) og diabetes 2 kan også øke risikoen.

Arvelig disposisjon for galleblære- og gallegangskreft er ikke kjent, men det er en økt risiko dersom nær familie har hatt denne kreftformen. Kreftsykdommen er vanligere for kvinner enn for menn.

Undersøkelse og diagnose

  • Klinisk undersøkelse
  • Blodprøver
  • CT
  • MR 
  • Endoskopisk retrograd cholangio – pankreatiko duktografi (ERCP)
  • Perkutan transhepatisk kolangiografi (PTC)
  • Ultralydveiledet celleprøve
  • EUS (endoskopisk ultralyd)

Klinisk undersøkelse Du blir undersøkt med fokus på gulsott, svulst i epigastriet (den delen av buken som sitter under og mellom ribbensbuen), forstørret lever og galleblære. Dette innebærer blant annet at legen vi se/kjenne på hud, øyne og mage.

Blodprøver tas i forbindelse med utredning, og spesielt leverfunksjonsprøver kan gi en pekepinn på diagnosen. Ellers er det noen tumormarkører som kan tas og som kan være med på å gi diagnosen.

CT kan gi god informasjon om svulsten og sykdommens utbredelse.

MR eller MRCP er en undersøkelse av galleveiene.

Endoskopisk retrograd cholangio – pankreatiko duktografi (ERCP) er en røntgenfremstilling av galleveier og bukspyttkjertelgang. Du får en tynn bøyelig kikkert gjennom munnen og ned til tolvfingertarmen, og det sprøytes kontrast inn i gallegangssystemet. Ved denne undersøkelsen kan det også tas vevsprøver og legges inn et kunstig rør (stent) i gallegangen for å blokke opp et trangt parti forårsaket av kreftsvulsten.

Perkutan transhepatisk kolangiografi (PTC) er en røntgenundersøkelse av galleveiene, hvor du får kontrast sprøytet direkte i gallegangene i leveren via en plastikkslange gjennom huden. For å kartlegge gallegangene før eventuell operasjon eller utvide et trangt parti i gallegangen på grunn av svulsten. 

Ultralydveiledet celleprøve av lymfeknuter i  bindevevsfolden i bukhulen som strekker seg fra leveren til øvre del av tolvfingertarmen. 

EUS (endoskopisk ultralyd) –veiledet celleprøve er en undersøkelse gjøres ved at  et bøyelig rør (endoskopet) føres inn i munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Det har  ultralyd og kamera som overfører bilder til en skjerm og som legen kan ta vevsprøver via.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå. 

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for galleveiskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

  • Kirurgi
  • Cellegift
  • Strålebehandling
  • Symptomlindrende behandling

Behandlingen avhenger først og fremst av kreftsvulstens størrelse, plassering og om sykdommen har spredt seg. Allmenntilstanden spiller også en rolle for hvilken behandling som gis.

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

Kirurgi

Det er flere forskjellige operasjonsmetoder som kan være aktuelle ved denne diagnosen. Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken metode som blir brukt avhenger bla av faktorene som er beskrevet over.

Cellegift

Cellegift gis hovedsakelig som lindrende behandling ved fremskreden sykdom, hvis pasienten er i god allmenntilstand. Det kan også være aktuelt å gi cellegift før operasjonen for å prøve og  krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort. 

Strålebehandling

En kombinasjon av cellegift og strålebehandling kan vurderes, hvis det ikke har vært mulig å fjerne hele svulsten ved operasjon. Denne kombinasjonen kan også være aktuell ved lokalavansert kreft (som vil si at sykdommen er begrenset til en bestemt plass, og ikke fjernt av sted via for eksempel lymfe eller blodbanen) som ikke lar seg operere.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Symptomlindrende behandling

Ved symptomgivende gulsott eller infeksjon i gallegangssystemet, på grunn av avløpshinder eller forsnevring i galleveiene består behandlingen i å drenere galle. Dette kan gjøres med flere ulike metoder. Her beskrives noen av behandlingsformene:

Det kan leges inn en stent i gallegangene ved hjelp av undersøkelsen ERCP eller PTC.

Et annet alternativ i denne forbindelse kan være by-pass operasjon, hvor galleblæren eller gallegangene blir forbundet med tynntarmen eller tolvfingertarm. På denne måten blir det laget en ny passasje for gallen. Imidlertid løses oftest tilstopping av galleveiene ved hjelp av ERCP eller PTC slik at operasjon ikke er nødvendig.

Kliniske studier for galleveiskreft Studier som er åpne for rekruttering i Norge (helsenorge.no)

Etter behandling

Oppfølging

Oppfølging etter avsluttet behandling vil bli tilpasset den enkelte pasient. Hyppigheten og hvor kontrollene skal foregå avhenger av om pasienten er kreftfri eller ikke. Dette er det viktig å avtale med legen når du skrives ut etter at behandlingen avsluttes. Kontrollene skal individualiseres avhengig av type kreft, risiko for tilbakefall, alder og allmenntilstand. Noen kontrolleres i spesialisthelsetjenesten mens andre kan kontrolleres hos fastlege.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig, og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Senskader

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Også seksuallivet kan påvirkes ved kreftsykdom.

Når galleblæren er fjernet

Dersom du har måtte fjerne galleblæren, kan det blant annet føre til at du må være forsiktig med fet mat og melkeprodukter. Andre kan få diare/løs mage. Begge disse plagene skyldes at gallestoffene (bilirubin) slippes kontinuerlig ut i tarmen, uten noen form for mellomlagring i galleblæren. Dette kan skape problemer siden gallestoffene bryter ned fett, slik at det kan tas opp i tarmen. Fettfattig kost anbefales, men for de som ikke får problemer er det ikke nødvendig med noen spesiell diett. Ved plagsomme fordøyelsesproblemer kan det være lurt å få en henvisning til en ernæringsfysiolog.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk totalt 144 mennesker diagnosen kreft i gallegang og galleblære, 68 menn og 80 kvinner.

Kreft i gallegangene og galleblære er sjeldne kreftformer i Norge. Sykdommen er som regel aggressiv og det er en liten overvekt av kvinner som blir rammet. Den oppstår hovedsakelig i 50-70 års alderen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 20,7 prosent av mennene og 19,9 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.