Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Brystkreftscreening

Mammografiprogrammet er et screeningtilbud til alle norske kvinner mellom 50 og 69 år. Mammografiscreening er undersøkelse av brystene hos kvinner som i utgangspunktet ikke har symptomer på brystkreft.

Elisabeth Normannvik

Spesialsykepleier

Undersøkelsen kan avsløre forandringer i brystene som er for små til at kvinnen selv kan kjenne dem. Mammografiprogrammet har som mål å redusere dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som inviteres.

Kreftregisteret har ansvar for det norske Mammografiprogrammet. Det gjennomføres i tråd med blant annet anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon og praksis i de fleste andre europeiske land. Flere internasjonale fagmiljø anbefaler en vurdering av om dagens tilbud om mammografiscreening også bør gjelde for kvinner 45-49 år og 70-74 år. Kreftforeningen arbeider for at Mammografiprogrammet skal utvides til å gjelde også disse aldersgruppene.

Anbefaler kvinner å delta i programmet

Årlig deltar mer enn 200 000 kvinner. Rundt 1000 av disse får påvist brystkreft eller forstadier til brystkreft. Vi er opptatt av at alle får god informasjon om fordeler og mulige ulemper ved å delta i screening. 

Fordeler med brystkreftscreening

Deltakelse i Mammografiprogrammet bidrar til at brystkreft oppdages tidlig – som igjen bedrer kvinnenes leveutsikter. Det øker også muligheten for mer skånsom behandling - det har betydning for den enkelte kvinnes livskvalitet og er kostnadsbesparende for samfunnet.

Forskningsbasert evaluering av Mammografiprogrammet viser at dødelighet av brystkreft er redusert med 20-30 prosent som følge av programmet. Dette var også målet da programmet ble startet.

Ulemper ved brystkreftscreening

Brystkreftsvulster vokser med varierende hastighet. Noen få svulster er så lite aggressive at de sannsynligvis ikke ville blitt oppdaget i kvinnens levetid hvis det ikke var for mammografiscreeningen.

Det er faglig uenighet om hvor mange kvinner dette gjelder. Noen eksperter mener at det dreier seg om kun 2 av 100 brystkrefttilfeller, mens andre mener det dreier seg om så mange som 20 av 100 brystkrefttilfeller.

I dag finnes det ikke gode nok metoder som på en sikker måte kan skille ut de lite aggressive kreftsvulstene, de som overdiagnostiseres/overbehandles. Det betyr at noen kvinner med brystkreft som er lite aggressiv, ikke hadde trengt behandling fordi sykdommen ikke ville utviklet seg i løpet av levetiden. Dette vet man altså om gruppen av kvinner som får diagnosen brystkreft, men man kan ikke skille ut hvilke dette gjelder.

Imidlertid foregår det offensiv forskning og kunnskapsutvikling på dette. Bedre metoder for diagnostisering og mer persontilpasset behandling vil skille bedre på de som trenger omfattende behandling og de som ikke trenger det.

Tilbakekalling til ny undersøkelse

Hos om lag tre prosent av de som deltar i Mammografiprogrammet oppdages det unormale forandringer på bildene. Det kan være vanskelig for røntgenlegene å tolke om dette er kreft eller om det er godartede, ufarlige forandringer.

Oppdages slike forandringer, blir kvinnen kalt tilbake for ny undersøkelse. Denne kan innebære nye røntgenbilder og ultralyd, og i noen tilfeller også vevsprøve eller celleprøve.

Dersom 1000 kvinner tar mammografi, vil rundt 970 få beskjed om at alt er ok.

  • 30 vil bli kalt tilbake for grundigere undersøkelse.
  • 18 av de 30 vil trenge nye mammografibilder og muligens ultralyd og vil deretter få beskjed om at det ikke dreier seg om funn av kreftsvulster.
  • 12 kvinner vil måtte ta flere prøver slik som celleprøve eller vevsprøve.
  • Av disse vil 6 få vite at det ikke dreier seg om brystkreft, mens 6 vil få diagnosen brystkreft.

Mange kan oppleve uro og engstelse i forbindelse med mammografiundersøkelsen, særlig i forbindelse med innkalling til ny undersøkelse. Det er vanlig å ha det slik, selv om det varierer fra kvinne til kvinne hvor sterkt dette oppleves.

Brystkreft mellom screeningundersøkelser

Brystkreft kan også oppdages i tiden mellom to mammografiundersøkelser. Dette kalles intervallkreft som forekommer sjeldent. Av 1000 kvinner som deltar vil 2 oppleve dette.

Intervallkreft kan dreie seg om hurtigvoksende svulster som er for små til å bli oppdaget ved screeningen og som vokser så raskt at de gir en kul før neste screeningundersøkelse. Det kan også være at svulsten ikke har blitt oppdaget på mammografibildene, for eksempel på grunn av hvor den ligger i brystet eller fordi den er gjemt i tett kjertelvev.

Kvinner som deltar i Mammografiprogrammet bør derfor i likhet med andre kvinner, være kjent med egne bryster. De bør være oppmerksomme på kuler eller andre forandringer i brystene sine og oppsøke lege dersom slike oppstår. Dette gjelder altså selv om de deltar i Mammografiprogrammet og nylig har blitt undersøkt.