Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

CT

Ved hjelp av vanlige røntgenstråler får en skarpe og tydelige 3D-bilder av indre organer og eventuelle svulster.

Hva er CT?

CT er forkortelse for computertomografi og er en røntgenundersøkelse der det tas snittbilder av de delene av kroppen din som skal undersøkes. CT er veldig godt egnet til å få frem eventuelle forandringer på lunger, hjerne, indre organer, blodårer og hjerte.

Hvordan foregår en CT undersøkelse?

Du ligger på en myk benk som føres inn en "trommel". Selve bildeserien tar kun noen få sekunder. Noen ganger tas flere serier, og man kan ta bilder over flere områder. Du kan bli bedt om å holde pusten i noen sekunder når bilder av f.eks. lungene eller magen tas. Det kan også tas bilder i forskjellige kontrastfaser. Det vil si at du får kontrastmiddel i armen og når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, tas det bildeserier av de ulike organene.

CT kan lettest beskrives som et røntgenapparat som går i ring rundt pasienten. Når pasienten føres gjennom maskinen, danner røntgenapparatet en spiralbane rundt kroppen. Hvert eneste punkt i kroppen kan bli bestrålt fra flere vinkler. I trommelen er det en detektor som registrerer strålingen, og dette tolkes av en datamaskin som setter informasjonen sammen til snittbilder av kroppen.

Ved å gi kontrastvæske får man nyttig informasjon om blodsirkulasjonen i det aktuelle organet. Slik kan man oppdage forandringer i kroppen.

I kombinasjon med en PET-scan, kan CT vise sykdomsutvikling i organer og eventuell spredning av kreftsykdom. 

CT-maskin Foto: Thea Tønnessen
CT-maskin. Foto: Thea Tønnessen

Hva brukes CT til?

Mange trodde at CT kom til å forsvinne da MR-teknologien kom for noen år tilbake.

CT-maskiner er mest brukt når det gjelder å ta bilder av lungene og er foreløpig også best når det gjelder vurdering av mage og indre organer. Kreftsvulster i lever, bukspyttkjertel, nyrer, hovedpulsåren, binyrer, bekkenorganer og urinveier kartlegges best med CT. Det samme gjelder for fremstilling av ben og knokler. 

MR har derimot vist seg som den nyttigste teknikken til undersøkelse av hjernen. Mens ved undersøkelse av forandringer på halsen er fortsatt CT best.

CT kan også brukes når det skal tas vevsprøve (biopsi) av en svulst. Ved hjelp av CT ser legen hvor nålen skal føres for å treffe riktig sted. Undersøkelsen gjøres ved at det stikkes en prøvetakingsnål inn til svulstvevet. Gjennom denne kan det suges ut materiale til nærmere undersøkelse.

Bildesnitt og bildekvalitet

En CT-undersøkelse genererer ofte 100 eller flere bilder av et organ. Hvert bilde er et snitt som viser en liten del av organet. Disse snittene legges på hverandre for å få et helhetsbilde, og lage 3D-modeller. Ved kartlegging av mulig kreftsykdom er det viktig å ta tynne og tette snittbilder, for å få mest mulig detaljerte bilder. 

Risiko ved CT

Det gis ofte kontrastmidler ved en CT-undersøkelse. Disse kontrastmidlene er vanligvis helt ufarlige, men i noen tilfeller kan de gi allergiske reaksjoner. De vanligste reaksjonene er lett kvalme og ubehag som går over etter kort tid. Har du redusert nyrefunksjon, eller bruker enkelte typer diabetesmedikamenter, kan det være nødvendig å kontrollere nyrefunksjonen med blodprøve før det gis kontrast.

Den største ulempen ved bruk av CT er stråledosen. Strålingen ved en CT kan bli mange ganger høyere enn ved bruk av vanlig røntgen. CT skal derfor brukes med fornuft til unge, barn og gravide. 

Med moderne CT-maskiner kan man ta bilder med svært lav stråledose. I disse tilfellene kan strålebelastningen sammenliknes med vanlige røntgenundersøkelser. Særlig gjelder dette CT av lunger og urinveier.