Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Til deg som er arbeidstaker

Hvis du er i stand til å jobbe under og etter kreftsykdommen, kan det bidra både til å opprettholde økonomien din og til at du mestrer og fungerer i et sosialt fellesskap.

Elin Stoermann-Næss

Sosionom

Hold kontakt med arbeidsgiver

God og åpen dialog med arbeidsgiver er viktig både for at arbeidsgiver skal kunne forstå den situasjonen du er i, og kunne tilrettelegge for de behovene du har. Det kan være lurt å inngå en avtale med arbeidsgiveren din om arbeidsoppgaver og arbeidstid i oppstartperioden etter et langt sykefravær. Det er mye enklere å komme tilbake i arbeid etter kreft dersom du har sørget for å holde kontakt med arbeidsplassen i sykdomsperioden, enn om du ikke har holdt kommunikasjonen ved like.

Arbeidsgiveren din har plikt til å legge arbeidet til rette for deg så langt det er mulig. Du som arbeidstaker har plikt til å samarbeide om å finne løsninger som hindrer unødig langvarig sykefravær. Du må være innstilt på å gjøre annet passende eller tilrettelagt arbeid hvis det ikke er mulig å utføre de vanlige arbeidsoppgavene.

Oppfølgingsaktiviteter du bør være klar over når du blir sykemeldt:

  • Innen fire uker: Arbeidsgiveren din skal ta initiativ til å utarbeide en oppfølgingsplan sammen med deg. Planen skal godkjennes av deg. Den som har sykemeldt deg skal ha kopi av planen når den er klar.
  • Innen syv uker: Arbeidsgiveren din skal innkalle deg til dialogmøte 1. Bedriftshelsetjenesten og sykemelder kan også være med på møtet dersom det er ønskelig.
  • Åtte uker: NAV og sykemelder skal vurdere om du kan være delvis i arbeid, eventuelt med tilrettelegging på arbeidsplassen.
  • Innen seks måneder: NAV skal innkalle deg til dialogmøte 2 sammen med arbeidsgiveren din og eventuelt den som har sykemeldt deg. Hvis du ikke er i stand til å møte opp hos NAV, kan de komme hjem til deg.

Du kan selv ta initiativ til dialogmøte hvis du mener du har behov for det.

Hva kan NAV hjelpe meg med?

NAV kan tilby en rekke virkemidler og tiltak for deg som er sykmeldt, eller som står i fare for å bli det. Her er noen eksempler:

  • Individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering er tilbud som kan føre til at du raskere kan komme tilbake til arbeidet.
  • Gradert sykmelding skal brukes dersom du kan utføre deler av dine vanlige arbeidsoppgaver, enten ved å arbeide redusert tid, ved å bruke lenger tid på arbeidsoppgavene eller når du delvis kan utføre nye arbeidsoppgaver. Dette gjelder også etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak.
  • Du kan få reisetilskudd istedenfor sykepenger eller arbeidsavklaringspenger dersom du kan utføre arbeidet ditt, men har vanskeligheter med å komme deg til og fra jobben. Dette gjelder både for deg som er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser.
  • Arbeidsplassvurdering kan gjøres av ergo- eller fysioterapeut som kan hjelpe deg med tilretteleggingstiltak. Dersom du trenger spesielle hjelpemidler kan du søke NAV om økonomisk støtte til dette. I tillegg kan du eventuelt søke skolegang, kurs, hospitering og arbeidstrening dersom det er nødvendig for at du skal komme i jobb igjen etter kreftsykdom.

Tilrettelegging kan være viktig for å kunne stå i jobb. Her kan du lese mer om å mestre livet ved kreft.

Kan jeg bli oppsagt på grunn av langvarig sykefravær?

De første 12 månedene fra sykmeldingstidspunktet er du lovbeskyttet mot oppsigelse på grunn av sykefravær (Arbeidsmiljølovens §15-8), men vær obs på at det kun gjelder oppsigelser med begrunnelse i sykefraværet. Dersom du blir oppsagt av andre grunner, for eksempel driftsinnskrenkninger, har du ikke sterkere oppsigelsesvern enn de øvrige ansatte. Arbeidsgiver må i slike tilfeller bevise at sykdommen ikke var den egentlige oppsigelsesgrunnen.

Etter 12 måneder kan arbeidsgiver si deg opp på grunn av sykefraværet, men enhver oppsigelse skal være saklig begrunnet. Det er altså viktig at arbeidsgiver har forsøkt og du har medvirket til at tilrettelegging kan skje, der det er mulig. Andre momenter som kan være viktig i dialogen med arbeidsgiver er:

  • Hvilke ulemper påfører fraværet virksomheten?
  • Hvor hardt rammer en oppsigelse deg som arbeidstaker?
  • Er det mulighet for bedring av arbeidsevnen? Prøv å gi arbeidsgiver et realistisk bilde av framtidsutsiktene.

Du kan lese mer på Arbeidstilsynet sine hjemmesider.

Hva med kollegaene mine?

Hvis du har hatt begrenset kontakt med arbeidsplassen under sykdomsperioden, kan det være greit å tenke over hva du ønsker å fortelle - og ikke fortelle - kollegaene dine om sykdommen.

"Med noen kolleger har jeg en følelse av at de tror jeg er blitt en annen person enn den jeg var før jeg ble syk. Så jeg føler at min hovedoppgave er blitt å si til folk: Jammen, jeg er meg! Og jeg er fremdeles den samme som før!"

Det kan være vanskelig for kollegene dine å vite hva de skal si og gjøre - skal de spørre eller skal de la være? Vil du oppleve det som nysgjerrighet hvis de viser interesse? Kan du oppfatte det som manglende interesse hvis de ikke spør hvordan du har det? Det kan bli mye usikkerhet av dette.

Det kan derfor være lurt at du har tenkt gjennom dette, før du kommer tilbake på jobb. Det er du som bestemmer, og du som kan sette grensene for hva du ønsker å fortelle. Dersom du synes det er vanskelig å stå alene om det, kan du kanskje alliere deg med sjefen eller en kollega du har god kontakt med.

Må jeg fortelle om kreftsykdommen min ved jobbskifte?

Føler du deg frisk behøver du ikke fortelle at du har vært syk, men dersom du går regelmessig til kontroll eller får behandling, er det rimelig å opplyse om det.

Vær oppmerksom på pensjons- og forsikringsordninger du hadde hos tidligere arbeidsgiver og eventuell mulighet for å ta disse med ved skifte av jobb. Det kan være vanskelig å komme inn i nye forsikringsordninger, da det krever nye helseopplysninger.

Hva med meg som er jobbsøker?

Det er lett å tenke at kreft er et hinder for å få seg en jobb. Spesielt dersom du fikk kreft under utdanning og har lite eller ingen jobberfaring fra før, eller dersom du trenger tilrettelegging fordi du er under behandling eller har fått senskader.

Kreft er faktisk en erfaring det går an å sette på CV-en. Prøv å tenke hva slags kunnskap du har tilegnet deg som følge av sykdommen. Kanskje har du fått innsikt i hvordan helsevesenet eller NAV fungerer. 

Har du oppdaget nye sider ved deg selv? Mange som får kreft lærer å bli tålmodige, siden mye av behandlingen består i å vente. Du lærer også å bli utholdende, siden du ikke har mulighet til å flykte fra sykdomssituasjonen. Kreft gir deg erfaring med krisehåndtering, og du blir vant til å takle uforutsette hendelser.

Sykdommen gjør deg kanskje flinkere til å kommunisere både med helsepersonell, venner, kolleger og familie – og potensielle jobbkolleger eller kunder. Og ikke minst: En arbeidssøker med krefterfaring som lengter etter å jobbe, vil bli en motivert og lojal arbeidstaker.

Det kan være lurt å kontakte NAV før et jobbintervju og spørre hva slags tilretteleggingstiltak de tilbyr. Tilretteleggingstilskudd eller at arbeidsgiver fritas for sykepenger i arbeidsgiverperioden er eksempler på tiltak fra NAV som kan gjøre at du stiller sterkere i et jobbintervju.

Frivillig arbeid kan være en fin «øvingsarena» i perioden under og etter kreftsykdom og frem til du finner lønnet arbeid. Her får du anledning til å begynne i det små og prøve deg frem. Frivillig arbeid kan hjelpe deg med å trene opp konsentrasjon og arbeidskapasitet. Det gir deg også verdifull erfaring på CV-en som gjør at du stiller sterkere i et jobbintervju.

Mine rettigheter som frilanser eller selvstendig næringsdrivende

Frilansere og selvstendig næringsdrivende er mer økonomisk utsatt ved langvarig sykdom enn lønnstakere. Retten til sykepenger for disse gruppene gjelder først fra og med 17. sykedag. Ventetiden på 16 dager begynner å løpe fra og med den dagen du oppsøker lege eller når NAV får melding om at du ikke kan jobbe.

For selvstendig næringsdrivende er sykepengene begrenset til 65 % av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de tre siste årene, mens frilansere får 100 %. Maksimalt sykepengebeløp er uansett 6G (6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden). Retten til sykepenger gjelder i inntil ett år.

For å sikre deg økonomisk ved sykdom, er det mulig å kjøpe frivillig tilleggsforsikring fra NAV. Det finnes tre forskjellige forsikringer:

  • 65 % av sykepengegrunnlaget fra første dag
  • 100 % av sykepengegrunnlaget fra 17. dag
  • 100 % av sykepengegrunnlaget fra første dag

Øvre grense for sykepengegrunnlaget er 6G, selv om du har forsikring.
Hvis du ikke kan reise til og fra jobb på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett på reisetilskudd i stedet for sykepenger fra 17. dag etter du ble sykemeldt

Pårørende eller etterlatt

Å være pårørende og samtidig jobbe kan være veldig krevende. For noen kan det bli for mye, men du kan ikke sykemeldes fordi en som står deg nær er blitt syk og trenger pleie. Du kan bare sykemeldes dersom du selv har en diagnose. Det vil si at hvis fastlegen skal sykemelde deg grunnet at du ikke klarer å jobbe fordi familien din er rammet av kreft, ender du ofte opp med diagnoser som for eksempel depresjon eller andre psykiske lidelser i journalen din. Det er et problem fordi det kan gjøre det vanskeligere å få helseforsikring og arbeide i militæret.

Det samme gjelder dersom du har mistet noen og i en sorgfase ikke klarer å arbeide. Sorg er ingen egen diagnose, så ved sykemelding vil du få en psykisk lidelse i journalen din.

Dersom du som arbeidstaker blir helt nødt til å være borte fra jobb i en periode for å pleie den som er syk, kan du søke om ordninger som pleiepenger, velferdspermisjon, hjelpestønad fra NAV eller omsorgslønn. Du og din familie må oppfylle visse kriterier for å få utbetalt disse ytelsene, og de dekker ofte ikke full lønn.

Enten du er pårørende eller etterlatt, vil det være lurt å holde en god dialog med arbeidsgiver. Sammen kan dere lage en plan for hvor mye/lite du skal arbeide, og om du eventuelt trenger tilrettelegging i en overgangsfase.