Til deg som er arbeidsgiver

Hva kan du gjøre når en ansatt forteller at han/hun har fått kreft? Sett av tid til samtaler, og se hvilke tiltak og tilrettelegging som kan gjøres.

Det er viktig å sette av tid til et møte med den ansatte så tidlig som mulig. Tenk igjennom hva slags reaksjoner du kan forvente. Hvis mulig, involver bedriftshelsetjenesten tidlig.

Det er ikke uvanlig at den kreftsyke er redd, ikke klarer å tenke på jobb og/eller kan ha en uavklart sykdoms- og behandlingssituasjon.

Tenk over dette

  • Hva tror arbeidstakeren passer best for han/henne akkurat nå?
  • Hvordan kan du som leder støtte den ansatte?
  • Hvordan kan den ansatte holde deg oppdatert på endringer og forhold som er viktig for deg som leder å vite noe om? Har andre behov for informasjon?
  • Hvor ofte og hvordan vil dere holde kontakten i tiden fremover?
  • Kan tiltak og tilrettelegging bidra til at den syke kan være helt eller delvis i jobb?
  • Hvordan vil den ansatte følges opp ved tilbakekomst og perioden etter det?

Lag en enkelt plan for oppfølging der kontakt, tiltak og tilrettelegging tematiseres. Dere må ikke vente fire uker.

Lovpålagte oppfølgingsaktiviteter

  • Innen fire uker fra sykemelding: Arbeidsgiver skal ta initiativ til å utarbeide en oppfølgingsplan sammen med arbeidstaker.
  • Innen syv uker: Arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til dialogmøte 1.
  • Etter åtte uker: NAV og sykmelder skal vurdere om arbeidstaker kan være delvis i arbeid, eventuelt med tilrettelegging på arbeidsplassen.
  • Innen seks måneder: NAV skal innkalle arbeidstaker til dialogmøte 2 sammen med arbeidsgiver og eventuelt sykmelder (lege). Møtet kan gjennomføres hjemme hos arbeidstaker om det er nødvendig.
  • Når sykepengeperioden nærmer seg slutten, be om et møte for å avklare videre forløp, permisjon og tilrettelegging.
  • Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan selv ta initiativ til dialogmøte ved behov.

De tre første punktene i listen forutsetter at arbeidstaker er i stand til å delta, og ikke er inneliggende på sykehus eller under tung behandling.

Av og til vekkes mistanke om kreft før diagnosen er satt. Eller det kan ta tid fra diagnosetidspunkt til behandlingen settes i gang. Hvis du som arbeidsgiver klarer å bidra til at arbeidstakeren kan jobbe noe i «venteperioden», kan det være en god hjelp for arbeidstaker til å tenke på noen annet enn sykdommen.

Noen er også i stand til å jobbe litt parallelt med behandlingen. Her er dialog med arbeidstaker viktig.

Tips til samtalene med arbeidstaker

I et innledende møte vil det være naturlig å spørre hvordan arbeidstakeren ønsker at dere skal holde kontakten underveis, hvor ofte og hvem av dere som tar kontakt etter en viss tid. Forklar at det er viktig at dere holder forbindelsen ved like gjennom sykdom og behandling. Da er det mye enklere for deg som arbeidsgiver å tilrettelegge, og det blir lettere for arbeidstaker å jobbe når/hvis formen tillater det.

Det kan være lurt å sjekke hva arbeidstakeren tenker passer best for ham/henne i tiden som kommer, og hvordan dere begge kan bidra til fleksibilitet og forutsigbarhet.

Vil han/hun selv informere sine nærmeste kolleger, eller er det ønskelig at du skal gjøre det?

Kreft er en stor belastning, ikke bare fysisk, men også psykisk. Arbeidstaker kan oppleve forskjellige psykiske reaksjoner som det er viktig for deg å vite om og ta hensyn til.

Forslag til dagsorden

For å sikre at du husker de viktigste punktene, kan det være lurt å lage en dagsorden før møtet. Da får både du og den syke mulighet til å forberede dere til samtalen. Du kan innlede med å gjennomgå dagsorden og høre om medarbeideren har noe å tilføye.

  • Spør hvordan det går.
  • Fortell om bedriftens personalpolitikk overfor den ansatte som rammes av en alvorlig sykdom.
  • Sett opp kontakt mellom arbeidstaker og arbeidsplass.
  • Hvordan og hvor mye informasjon skal kollegaer få?
  • Avklar økonomiske forhold.
  • Sett opp tidspunkt for nytt møte.
  • Avslutt møtet på en positiv måte, og oppsummer hva dere er blitt enige om.

Dialog i en sykemeldingsfase

  • Hva slags dialog ble dere enige om i første møte?
  • Hvordan er situasjonen nå?

Først og fremst er dialogen underveis viktig, men som arbeidsgiver kan det være nødvendig å ha minst to møter med den syke i løpet av en lengre sykmeldingsfase – ett tidlig og ett når behandlingen er avsluttet eller du vet litt mer om/når den ansatte kan gjenoppta arbeidet.

Dersom den sykemeldte underveis i sykdoms- og behandlingsforløpet selv klarer å holde kontakt med arbeidsplassen, og er åpen om sin situasjon og sine behov i jobbsammenheng, har du som arbeidsgiver større mulighet til å finne gode løsninger. Alle kreftpasienters behandlingsforløp oppleves forskjellig.

Plikter overfor den sykemeldte og NAV

Som arbeidsgiver har du hovedansvaret for å tilrettelegge og følge opp sykemeldte på arbeidsplassen. Arbeidstaker plikter å samarbeide om å finne løsninger som hindrer unødig langvarig sykefravær. Hensikten er å få en god dialog mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, sykemelder og NAV, og å innarbeide en forpliktende oppfølgingskultur. Arbeidsgiver skal utarbeide og gjennomføre lovbestemt oppfølgingsplan og dialogmøte.

Tilretteleggingstilskudd kan gis til arbeidsgiver som kompensasjon for merutgifter eller merinnsats i forbindelse med nødvendig tilrettelegging, utprøving og opplæring i nye arbeidsoppgaver, eller praktisk hjelp som arbeidstakeren har behov for.

Når en arbeidstaker kommer tilbake etter kreftsykdom

Som arbeidsgiver plikter du å foreta en individuell tilrettelegging for arbeidstaker med redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller andre helsemessige forhold. Du plikter også til å bidra til at sykemeldte arbeidstakere tilbakeføres i arbeid (lov om arbeidsmiljø §4-6). Sjekk sykemeldingen, se hvilke råd som eventuelt er kommet med der. Hvis det ikke er skrevet noe, kan du spørre arbeidstaker om han/hun har fått noen råd av legen om arbeidssituasjonen.

Kreft medfører ofte senskader, også etter friskmelding. Senskader er helseproblemer som vedvarer utover det første året etter behandling eller som oppstår ett år eller senere etter at behandlingen er avsluttet. Noen bivirkninger melder seg umiddelbart etter behandling, andre oppstår lenge etter behandlingen er over. Det kan gå lang tid før man opplever senskader og de kan ha varierende alvorlighetsgrad. Eksempler på senskader kan være unormal tretthet/fatigue, bevegelighetsforstyrrelser, hukommelsessvikt, manglende konsentrasjonsevne og psykiske reaksjoner som angst for at kreften skal komme tilbake.

Arbeidstaker skal fortrinnsvis få fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt med tilrettelegging av selve arbeidet, arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr osv. Husk også at tilrettelegging for én person kan påvirke de andre ansattes arbeidssituasjon, og at dette kan gjøre noe med arbeidsmiljøet.

Fortsett oppfølgingen

Når arbeidstakeren kommer tilbake på jobb etter en kreftsykdom kan det være greit å være obs på at selv om han/hun er ferdigbehandlet, må vedkommende kanskje dra på jevnlige kontroller.

Når det nærmer seg kontroll, kan arbeidstakeren kjenne på angst for at kreften skal komme tilbake. Det kan være lurt å vite litt om hva som er planlagt videre for arbeidstakeren i helsevesenet slik at du som arbeidsgiver kan følge opp dette, vise forståelse og kanskje ta litt ekstra hensyn.

Se også webinar, sendt 22. april 2021. Her får du som arbeidsgiver gode råd om hvordan du kan legge forholdene til rette for den kreftrammede:

Snakk med oss om kreft og rettigheter

Mandag–fredag: 09.00–15.00

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Arbeid og studier

Informasjon og råd til deg som er arbeidstaker eller student med kreft – og til deg som er arbeidsgiver eller kollega.

Var dette nyttig?